Når Bærum kommune ikke vil ha Røkkes skyskraper på Fornebu, bør Oslo kommune finne en passende tomt dersom det primært blir et samfunnsnyttig og ikke et kommersielt prosjekt.

Alle partier i Bærum med unntak av Høyre vender tommelen ned for Kjell Inge Røkkes planer om å bygge en skyskraper på Fornebu som skal inneholde Verdens havsenter, hotell, kontorer og restauranter.

I kommuneplanen for Fornebu åpnes det for at det kan bygges et høyhus. Det vil Arbeiderpartiet nå endre. Det skal ikke bygges høyhus på Fornebu i det hele tatt. Grunnen er den motstand i befolkningen som er blitt synliggjort etter at Røkke la fram sine planer om det gigantiske blå bygget.

Aps gruppeleder, Kjell Martmann-Moe, sier til Dagens Næringsliv at et hovedkontor for verdenshavene er spennende og det de intenst ønsker å få det til på Fornebu. Men det må altså være noe helt annet enn det Røkke har planer om.

Politikerne bør ikke gjøre seg store forhåpninger om å få det som de vil. Nina Jensen, som har ansvaret med å fylle Verdenshavenes hovedkontor med innhold, kan fortelle at hun har inngått samarbeidsavtaler med flere hav-aktører, som BI Ocean Cluster, WWF Verdens naturfond og FNs miljøprogram (Unep).

Hun gir ikke opp planen om å bygge skyskraperen selv om politikerne i Bærum sier nei. De vil se om det finnes andre steder der skyskraperen kan bygges. Hun opererer tydeligvis i Røkkes ånd. Røkke gir seg ikke om han møter motvind.

Oslo bør kjenne sin besøkelsestid. Det bygget Røkke vil føre opp, vil bli kjent verden over.

Oslo bør kjenne sin besøkelsestid. Det bygget Røkke vil føre opp, vil bli kjent verden over. Det vil bidra til å profilere Oslo som en miljøby i verdensklasse.

Røkkes skyskraper vil være i tråd med byrådets miljøstrategi. Det er store miljømessige gevinster ved å bygge i høyden framfor å spre de aktuelle kvadratmeterne over større områder. Vi trenger også fortetting i byene for å kunne gi plass til alle som ønsker å etablere seg her. Det kan vi oppnå ved å bygge i høyden. Dette må selvsagt planlegges nøye slik at vi ikke skyggelegger deler av boområder.

Røkkes ide med sin store blå skyskraper, er at den skal bestå av en kommersiell del og en sterkt subsidiert del.

De havaktørene som Nina Jensen inviterer inn, vil få storartede lokaler til sterkt subsidiert pris. Planen er at det også skal bli plass til et gründermiljø i den subsidierte delen.

Nøkkelen for å få dette til, er at tomten blir utnyttet maksimalt. Det skjer når en bygger et høyhus. Da kan en oppnå både lønnsomhet og tilby subsidiering.

En ting er sikkert, Røkke skroter ikke skyskraperplanene sine og går for å bygge et standard ti-etasjes kontorbygg.

Han vil og bør lete etter andre tomter eller friste Bærum kommune med noe mer. Han kan tilby et idrettssenter i en etasje.

I årevis har de snakket om bygge en kirke på Fornebu. Det har kommunen neppe råd til. Det lar seg sikkert gjøre å sette av en etasje til et kultur- og kirkebygg.

Hvis det faller Den norske kirke tungt for brystet å skulle holde til en skyskraper, kan det være pinsevenner er interessert. Det kan bli plass til et bibliotek og mediesenter i en etasje. Mulighetene er mange.

Politikerne burde møte Røkke med krav om å få plass til mer kultur og det lokalmiljøet har behov for framfor å si nei til hele prosjektet. Det er ennå ikke for seint.

Vi bygger ikke den slags gigantskyskrapere som Røkke vil bygge her til lands. Det er hovedregelen. Men en regel har unntak

Bevaringskreftene er ofte sterkere enn de nyskapende kreftene når det gjelder nybygg. Det har vi sett når det gjelder regjeringskvartalet.

Fremdeles aksjoneres det for å bevare Y-blokken. Den kan ikke beholdes om en skal tilfredsstille dagens krav til et regjeringskvartal. Noe må dø for at noe nytt kan spire fram.

Konservatismen rår her til lands når det gjelder nybygg. Et storbymiljø som Oslo må tåle noen skyskrapere selv om det endrer det visuelle bildet av byen.

Alt er ikke best slik det er. Røkkes skyskraper blir et landemerke. La gå at det også blir et monument over Røkke. Det kan vi leve med dersom skyskraperen bygges på basis av en avtale som sikrer at dette primært ikke blir et kommersielt prosjekt, men et prosjekt med et samfunnsnyttig formål.

Politikerne bør stille betingelser om at det meste av overskuddet etter at byggesummen er betalt og driften er sikret skal gå med til å redde verdenshavene og bekjempe klimautslipp.

Vi bygger ikke den slags gigantskyskrapere som Røkke vil bygge her til lands. Det er hovedregelen.

Men en regel har unntak. Røkkes skyskraper er et unntak fordi det ikke er et kommersielt prosjekt, men et samfunnsnyttig prosjekt.