I Høyre har man begynt å snakke høyt om at de har fått tvilen i seg når det gjelder skatt. Skattelettelser går ikke i hop med løftene i regjeringsplattformen.

Vekstfremmende skattelettelser står sentralt i trosbekjennelsen til Høyre og Frp. Finansminister Siv Jensen gjentar dette som et mantra der hun slipper til.

Det fungerer imidlertid ikke lenger til innvortes regjeringsbruk. Det vil bli klart for alle statsrådene med følge som i dag samles til den årlige budsjettkonferansen.

Dette kan ende opp i en sørgelig «når krybben er tom, bites hestene»-forestilling.

Det er knapt rom for nysatsinger i budsjettet for neste år. De statsrådene som unngår kutt, kan prise seg lykkelige.

Erna Solberg har alt varslet at hun kan komme til å innføre et nytt budsjetteringsprinsipp for å klare å holde seg innenfor handlingsregelen. 

Hun sysler med planer om å finansiere nytt regjeringskvartal og en ny fregatt med bevilgninger «under streken».

Hvis hun begynner på denne måten, kan hun like godt plassere noen milliarder til kjøp av nye jagerfly under den samme streken.

Tidligere finansråd Svein Gjedrem har uttalt at Solbergs planer vil være et brudd på budsjetteringsreglene som Stortinget har vedtatt.

Skulle det mot formodning blir rom for skattelettelettelser, må en regne med å ta fram lupe for å få øye på dem.

Hvis regjeringen dropper å budsjettere «under streken», ligger det an til at de må vise all verden at de vil bryte handlingsregelen for å få innfridd løftene i regjeringsplattformen.

Skulle det mot formodning blir rom for skattelettelettelser, må en regne med å ta fram lupe for å få øye på dem.

I tillegg møter regjeringen kraftige protester flere steder i landet mot store økninger i bompenger for å få finansiert regjeringens satsing på vei. Frp lider for det meste i stillhet.

Dette er bakgrunnen for at Høyre er i gang med en debatt om skatter og avgifter, som riktignok i liten grad preget helgens landsmøte.

Erna Solberg har ikke vendt tommelen ned for å innføre en såkalt «grunnrente» knyttet til naturressursene våre, for eksempel fiskeoppdrett.

Et utvalg er nedsatt for å vurdere dette. Et flertall i Høyre har alt sagt nei. Det samme har Venstre. Siste ord er ikke sagt. 

Erna Solberg og regjeringen vil sårt trenge de syv milliardene en slik skatt kan gi. Den kan innrettes på en slik måte at det ikke rammer bedrifter i oppstartfasen.

Når en av partiets ideologer, stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde, leder av Oslo Høyre, i Klassekampen tar til orde for å innføre en nasjonal eiendomsskatt, er det alvor.

Denne skatten har massiv oppslutning blant økonomer, men i alle år har eiendomsskatt hatt status som «hellig ku» i Høyre og Frp.

Nordby Lunde er til og med villig til å diskutere en form for arveavgift.

Utgangspunktet hennes er at forskjellene i samfunnet øker. Det er ikke slik Frp vil ha det til, at innvandring er den viktigste forklaringen.

– Det er klart at når man vil fjerne formueskatten samtidig som vi øker avgiftene for folk på bunn, så polariserer man økonomien, sier Lunde.

Hun hevder partiet holder seg med noen skattedogmer. Hun vil ha en debatt som omfatter alle former for skatt og avgifter.

I dag sier Erna Solberg til Klassekampen at hun er med på å vurdere endringer i skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier også at fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».

Når hun bruker slike ord, må hun nesten gjøre noe med det. På et prinsipielt plan er gjerne partiene enige om at forbruksbeskatning og grønne skatter er bedre enn inntektsbeskatning. I praksis kan de slå veldig skjevt ut.

Da bør en starte med eiendomsskatt med fradrag for mindre boliger og innføre en grunnrenteskatt for bedrifter som tjener seg søkkrike på å utnytte naturressursene som vi eier i fellesskap

Frp melder seg også på denne debatten. Dermed handler det også om skattefritak for el-bilder og økte avgifter på drivstoff.

Det er duket for nye runder der Venstre og Frp kommer ut med motsatte konklusjoner når det gjelder beskatning av bil og transport.

Det er løfterikt at Høyre åpne for en debatt om skatt når vi er kommet til et punkt der vi ikke lenger kan hente ut flere milliarder fra oljefondet.

Hvis regjeringen akter å ta på alvor den plattformen de har vedtatt, gis det ikke rom for skattelettelser.

Skal vi klare å dekke kostnadene som følger av eldrebølgen, trenger det offentlige økte inntekter. Det betyr økt beskatning.

Da bør det gjøres på en måte som ikke hindrer verdiskapning. Da bør en starte med eiendomsskatt med fradrag for mindre boliger og innføre en grunnrenteskatt for bedrifter som tjener seg søkkrike på å utnytte naturressursene som vi eier i fellesskap.

Framfor å øke formueskatten som Ap har tatt til orde for, bør det innføres en ny arveavgift.