Klimastøtte med munnen

Det lyder hult når Nikolai Astrup og dusinvis av politikere hyller de klimastreikende barna, mens de ikke er i nærheten av å gjøre det de streikende krever.

– Jeg synes det er fantastisk at barn og unge mennesker engasjere seg for klima og miljø. Det virker som om barna forstår dette bedre enn mange voksne. Klimastreiken er et uttrykk for en utålmodighet som verden trenger, sier digitaliseringsminister og tidlige utviklingsminister til VG i dag.

Dette er i og for seg ikke noe oppsiktsvekkende. Alle politikere støtter barn og unge som engasjerer seg. Noe annet tar seg dårlig ut. Astrup kaller de som snakker nedsettende om barnas engasjement for idioter. Det kan han godt kalle dem.

Den andre verdensomfattende klimastreiken som den svenske 16-åringen Greta Thunberg har tatt initiativet til, ble gjennomført fredag. Det ble streiket i 1400 byer i 114 land, 26 steder i Norge. Mediedekningen var mindre enn sist, men streiken fikk rimelig god oppmerksomhet.

Blant de mest entusiastiske var nestorene Erik Dammann (88) og professor Jørgen Randers (74). Damman mener Thunberg er et unikt menneske og at hun har vekket til livet håpet de hadde da de startet Fremtiden i våre hender.

– Mange har prøvd andre ting før, som ikke har virket. For eksempel har Greenpeace skreket, lenket seg fast, bordet fiskefartøy og holdt på og holdt på. Greta Thunberg har funnet noe som virker, sier Jørgen Randers til Dagsavisen. Han er henrykt over hennes initiativ.

Hvis en samholder veteranenes optimisme med politikernes velvillige støtte til de streikende barna og legger til de grønnes framgang ved valget til EU-parlamentet, kan en tro det virkelig løsner når det gjelder å få fart på den grønne omstillingen.

De er sterkt misfornøyde med regjeringens innsats. De krever radikal handling nå.

Det spørs om det er så enkelt. Astrup fortsetter med å si at han ikke nødvendigvis er enig i alle kravene som de streikende barna fremsetter. Han mener for eksempel at det vil være et ineffektivt klimatiltak å stenge aktiviteten på norsk sokkel. Dette er et sentralt krav for de streikende unge.

Erna Solberg møtte de streikende utenfor Stortinget fredag med beskjed om at regjeringen er i gang med en rekke tiltak for å få ned klimautslippene. Hun nådde ikke frem til de unge. De er sterkt misfornøyde med regjeringens innsats. De krever radikal handling nå.

På slutten av forrige uke druknet klimaengasjementet i bompengeopprøret. Men ikke på landsmøtet til Miljøpartiet de Grønne i helgen. «Jeg elsker bomringen», sa Lan Marie Nguyen Berg på landsmøtet. Hun mener bomringene i Oslo virker, er rettferdig og begrenser bilbruken. Slik skal det være over alt i landet, mener MDG. De går gjerne i klinsj med bompengemotstanderne – for klimaets skyld. Bompenge er et klimatiltak.

De grønnes framgang ved EU-valget vil ha betydning. EU ligger i dag i front når det gjelder klimatiltak. De grønne vil presse på for at EU skal skjerpe klimakravene til medlemslandene og vise vei for resten av verden.

Politikerne er velvilligheten selv i møte med barn. Men barna har minimal politisk makt. De er ikke velgere.

Nikolai Astrup mener et av de mest effektive klimatiltakene er at Norge er med i EUs kvotesystem, men han konstanterer at det er liten interesse for de som roper høyest om flere klimatiltak.

Det spørs om barnas streikeaksjon får avgjørende betydning på sikt. En må regne med at det blir færre barn som streiker etter hvert. Noen vil bli frustrert over at det skjer for lite. Det kan fort spre seg en «det nytter ikke»-holdning. Det er å håpe at miljøbevegelsen klarer å fange opp og gi barnas klimaengasjement retning.

Politikerne er velvilligheten selv i møte med barn. Men barna har minimal politisk makt. De er ikke velgere. Politikerne lytter til alle, men det er det velgerne mener som er avgjørende.

Politikerne i et land får ikke gjort mer enn det de får de voksne med på. Derfor er voksne en viktig målgruppe for barn og unge som er opptatt av å bekjempe klimautslipp.