Den politiske samtalens sammenbrudd

Donald Trump er ekstremutgaven. Åsa Linderborg ser også mørkt på den offentlige samtalen i Sverige, og det er skjær i sjøen i vårt hjemlige farvann.

Den politiske samtalen har for lengst brutt sammen i USA. Det må Donald Trump ta hovedansvaret for. De som teller løgner og manipulasjoner han serverer, skal ha kommet opp i flere tusen. Det er tragisk at en land som USA bedriver demokratisk selvskading i stor målestokk.

I går møttes de demokratiske kandidatene til debatt. De holder et akseptabelt saklighetsnivå, men de sparer ikke på kruttet. Bernie Sanders kalte Donald Trump for en «patologisk løgner». Det ligger an til at kampen om presidentmakten i neste periode bli gjørmebryting av verste sort.

Om demokratenes kandidat ser seg tjent med å legge seg på et saklighetsnivå over Trump eller svare med samme mynt, vil det neste året vise.

Han setter ord på folks tanker og følelser og gir næring til vrengebilder og misforståelser.

Den som vil fordype seg i hva som skjer i USA der Trump turer fram, kan lese Heidi Taksdal Skjeseths bok «Løgn – hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss». Trump bryr seg ikke om fakta som ikke passer ham og dikter i hop forestillinger som ikke har rot i virkeligheten. Han har nese for det som fungerer, i betydning at det utløser støtte og oppslutning. Serverer han en drøy påstand eller en løgn som får tilhengerne til å juble, gjentar han den. Han setter ord på folks tanker og følelser og gir næring til vrengebilder og misforståelser.

I en tid hvor sosiale medier definerer folk inn i ulike «ekkokamre» ut fra hvem de er, hva som interesserer dem, hva de føler og hva de mener, kommer en unna med å servere ensidighet, løgner og halvsannheter. Det som kjennetegner den offentlige meningsdannelsen for tiden er at fakta og motforestillinger siles bort og folk sitter i økende grad igjen med bekreftelser på det de føler og mener. Trump utnytter dette hemningsløst.

Når ideen om sannhet er fordrevet, kan de som har makten servere sin versjon.

Den politiske filosofen; Hanna Arendt, peker i sin bok «The Origins of Totalitarism» på at totalitære regimer bevisst forsøker å oppheve skillet mellom fakta og fiksjon. Målet er å undergrave troen på at noe er sant. Når ideen om sannhet er fordrevet, kan de som har makten servere sin versjon. Vet ikke folk hva de skal tror og mene, forholder de seg til den som har makten.

Slik har presidentene i Russland og i andre land der demokratiet holdes nede holdt på i alle år. Det nye er at USAs president holder på på samme måten.

De sosiale mediene har gjort det mulig å spre «fake news» i et tempo vi tidligere ikke har sett maken til. Årsaken ligger også i at vår tid hyller den emosjonelt opplevde sannhet, ikke den objektive fornuft. Den bærende ideen er «hva som er sant for meg».

Satirikeren Stephen Colbert sto bak årets ord i 2005 – «truthiness». Det handler om at folk i økende grad baserer seg på hva de føler er sant og ikke tar bryet med å sjekke om det faktisk er det. Fox News har i årevis basert seg på å presentere nyheter og redaksjonelt innhold som forsterker seernes holdninger framfor å fremstille to sider av en sak. Dette er videreført i sosiale medier der forretningsideen er å gi folk «det de vil ha og det de alt tror».

I boken «The Death of Truth”, peker den tidligere bokanmelderen i New York Times, Michiko Kakutani, at postmodernismen har ført til en relativisme som også har nådd akademia og venstresiden. Der identitetspolitikken kjøres fram, eier alle «sin sannhet» og forventer at denne blir respektert og likestilt.

Når vi anlegger det brede perspektivet og ser utviklingen over tid, blir Donald Trump et barn av sin tid. Han er ikke alene årsak til at det politiske samtaleklimaet fryser til. Det som kjennetegner ham er at han skamløst utnytter trender til egen fordel.

De store mediehusene er avhengige av raske klikk på nettet. Det er faktisk en større trussel mot demokratiet enn det Trump er, for det kommer innenfra.

«Det ser mørkt ut i Sverige», sier Åsa Linderborg til Dag og Tid i forbindelse med at hun går av som kulturredaktør I Aftonbladet. Det er den offentlige samtalen hun ser mørkt på. I vårt naboland har de ikke politikere som Trump, som ustanselig spyr ut usannheter. Problemet er at den politiske korrektheten er så sterk at ikke en gang mediene går fri. Når saker settes inn i en sterk emosjonell setting, forstummer motforestillinger og ender opp i ensretting som burde være fremmed for mediene.

Linderborg bruker #metoo som eksempel. Når denne aksjonen ble så sterk i Sverige, skyldes det at feminismen står sterkt, men også utviklingen i mediene. For avisene fikk mye klikk på disse sakene.

– Det ble en kamp om markedsandeler og om knuse konkurrentene, og da tydde de til alle slags metoder. De var ekkelt å se, og jeg vil aldri mer være med på det. Men jeg er viss på at det kan skje igjen, for de store mediehusene er så avhengige av raske klikk på nettet. Det er faktisk en større trussel mot demokratiet enn det Trump er, for det kommer innenfra, sier hun.

Trump er en versting, men han er ikke alene.

Sannhet handler om å tegne et sant bilde av virkeligheten. Det betyr holdbarhet og relevans. Består en faktasjekken, er holdbarheten på plass. Det er mer krevende å vurdere relevansen – om det tegnes et bilde som gjør at folk kjenner seg igjen og opplever at det gripes fatt i det som er viktig og avgjørende for det som skjer.