Fagforbundet kan like godt gå rett på lovendring framfor å anke Aleris-dommen. For politikerne blir det like vanskelig som å stramme inn utbyttet fra private barnehager.

Dommen i Oslo tingrett ble en saftig nedtur for Fagforbundet. De 24 medarbeiderne som saksøkte Aleris for til sammen 33 millioner kroner, fikk samlet erstatning og oppreisning på 1,1 millioner kroner. Hver av partene dekket egne saksomkostninger. Fagforbundet sitter igjen med en advokatregning på 11,3 millioner kroner. Saksomkostningene til Aleris beløper seg til 14,4 millioner kroner.

Det er uklart om noen av partene orker å anke saken. Aleris, som nå heter Stendi, har ingen ting å vinne på det. De har fått fullt gjennomslag for sitt prinsipielle syn.

Fagforbundet bør svelge nederlaget og heller kreve at loven endres. Politikerne er alt på ballen. «Vi må se på arbeidsmiljøloven på nytt», sier nestleder i Ap, Hadia Tajik til Dagsavisen. Per Olaf Lundteigen varsler at han vil ta saken opp i Stortinget så snart anledningen byr seg. Audun Lysbakken (SV) og Bjørnar Moxnes (Rødt) er på samme linje.

Lysbakken vil endre loven slik at «denne typen utnyttelse av arbeidsfolk ikke er lovlig». Det er mulig han ikke har fått med seg at flere konsulenter selv valgte å være selvstendig næringsdrivende framfor å være ansatte, fordi det ga dem mer frihet til å jobbe som det passet dem.

Konsulenter som er selvstendig næringsdrivende og står derfor fritt til å jobbe mer enn vanlig arbeidstid

Det ser ut til at de rødgrønne alt bestemt seg. De vil stramme inn på anledningen til å la selvstendig konsulenter i praksis jobbe som ansatte. Men det er lettere sagt enn gjort.

Arbeidsmiljøloven gjelder for alle bransjer. Det går ikke å operere med en egen definisjon av arbeidstaker og arbeidsgiver i helse- og omsorgssektoren. Det må også gjelde for IT-sektoren. Her er det vanlig å engasjere konsulenter i lang tid, noen ganger over år.

Konsulenter som er selvstendig næringsdrivende, er sin egen herre. De står derfor fritt til å jobbe mer enn vanlig arbeidstid. En oppdragsgiver kan ikke tvinge dem, og de er heller ikke underlagt arbeidsgivers styringsrett. Dette gi en type fleksibilitet som er mer utbredt i enkelte bransjer enn i andre.

I Stendi er det 5.000 ansatte. Om lag 5 prosent av disse var selvstendige konsulenter. Etter alt bråket, er det få igjen.

Det er mulig en kan rydde opp i dette ved å innføre et forbud om at selvstendig næringsdrivende over lenger tid kan utføre de samme arbeidsoppgavene som ansatte utfører. En mulighet er å bestemme i lovs form at selvstendig næringsdrivende skal tilbys fast stilling etter en periode. Da kan man ikke komme i ettertid å hevde at man er utnyttet.

Denne saken knyttes sammen med arbeidet for flere heltidsstillinger. Det er selvsagt et problem at det finnes ansatte som vil ha en fast, hel stilling. Men 80 prosent av de som arbeider deltid, ønsker ikke å jobbe heltid, viser en Fafo-undersøkelse. De vil ha mer frihet og fleksibilitet enn en har i en hel stilling.

Private aktører innen barnehage og omsorgssektoren er opptatt av å generere overskudd

I helse og omsorgssektoren, hvor det er døgnkontinuerlig bemanning og vakt i helgene, er det mye deltid fordi ansatte ikke vil arbeide mer enn hver tredje helg. Deltidsstillinger blir resultatet. Her er det fristende å engasjere selvstendige konsulenter, ikke fordi arbeidsgiver skal spare penger, men fordi selvstendige konsulenter står friere til å jobbe når det passer dem, og de jobber gjerne mye i perioder.

Selv om politikerne er opptatt av at flere skal jobbe i faste heltidsstillinger, innser de at det er umulig å oppnå dette ved å lage strengere lover. De fleste arbeidsgivere ønsker folk i heltid, men i praksis må de bruke deltid for å dekke vakter de ikke får dekket med fast ansatte i heltidsstillinger.

De rødgrønne ivrer også for at det ikke skal være mulig å ta ut store utbytter av barnehager. Det er heller ikke enkelt å regulere. I Oslo vil politikerne at de private barnehagene skal være ideelle. Men ideelle barnehager kan også selges. Og hvem skal da få gevinsten? Gevinsten av et salg har vist seg å være langt større enn summen av utbytte over flere år.

Private aktører innen barnehage og omsorgssektoren er opptatt av å generere overskudd samtidig som de forholder seg til alle lover og pålegg fra myndighetene. Private virksomheter kan ikke reguleres som om de var offentlig eide. Det vil ligge et fortjenestemotiv her som en ikke finner i det offentlige. Hvis en ikke vil godta det, må en gjøre som i Oslo, satse på at det offentlige skal drive mest mulig i egen regi. På denne måten sikrer politikerne seg styring på arbeidslivsområdet. Det mener de rødgrønne er vesentlig.