Jonas Gahr Støre har fått en ny drittpakke om millionarven sin i fanget. Saken har null politisk relevans, men med mediene som nyttige idioter blir det en brukbar sak for hans motstandere.

Likeså sikkert som at sommer kommer etter vår, får Jonas Gahr Støre en drittpakke i fanget knyttet til de millionene han har arvet, noen uker før et valg. Denne gangen er det NRK som har avslørt at Støre via fond som DNB-forvalter, indirekte har en eierandel i det kommersielle velferdsselskapet Stendi, tidligere Aleris.

Det kan umulig forsvares, siden Ap er imot kommersielle velferdsselskaper, mener NRK, og drar «samsvar mellom liv og lære»-kortet. Mener og mener. De har i alle fall laget en sak som selvsagt flere andre medier har plukket opp. Negative saker om partiledere er godt stoff. Det er ikke mye som skal til. Her gjelder det som Anne Grete Preus synger: «Av og til, av og til, er en millimeter nok. Det holder i massevis før et valg. I dag var saken tema i Politisk Kvarter, der Støre ble forsøkt stilt til veggs. Veggen han skulle stilles mot, var medieskapt, snekret i hop av formalisme, flisespikkeri og etisk forvirring.

Her gjelder det som Anne Grete Prøys synger: «Av og til, av og til, er en millimeter nok.

Etter at en tilsvarende sak dukket opp i valgkampen i for to år siden ba Støre DNB om å overta forvaltningen av formuen hans på noen titalls millioner, med beskjed om at de skulle forvaltes etter de samme etiske retningslinjene som statens oljefond følger. Da skulle han være trygg på at det ikke dukket opp flere saker som kunne bli brukt mot ham, trodde han.

Men han ga altså ikke beskjed om at de fondene han hadde eierandel i ikke måtte investere i kommersiell velferd. Det finnes tusenvis av fond. Fond går ut og inn av aksjer hele tiden. Nå har altså det skjedd at en av de mange fondene som Støre har små eierandeler, har en eierpost i Stendi. Støre kan ha tjent en hundrelapp på denne investeringen.

En fillesak. Nei, det er prinsippet som er viktig, sier mediene når de får seg forelagt denne typen innvendinger. Når det gjelder politikere framfor valg kan fillesaker lett gjøres til viktige, prinsipielle saker. NRKs avsløring kan brukes til litt av hvert. Folk kan mene på sosiale medier og snakke seg i mellom om at det ikke er samsvar mellom liv og lære hos Støre, at han er for opptatt av å tjene penger, at han forsøker å lure unna ting helt til pressen avslører noe og at han ikke forstår hva som kreves av en partileder.

Mimir Kristjansson, førstekandidat for Rødt i Stavanger, mener Ap ikke bør ha en partileder som er millionær. Det må bety at han enten må gi bort millionene sine eller trekke seg.

Redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen, sier til TV2 at Støre burde satt pengene sine på sparekonto som vanlige folk.

Som vanlige folk? Det er over 1,5 millioner nordmenn som har penger plassert i aksjefond eller sparefond som har direkte eierandeler i andre selskaper. Støre er ikke som vanlige folk. Han har arvet flere titalls millioner. En kan telle på en hånd de som velger å plassere alle millionene de eier kun på en høyrentekonto. Det gir langt lavere avkastning enn å ha deler av formuen plassert i fond som eier aksjer i diverse selskaper.

Før mediene publiserer en sak bør en vurdere både holdbarhet og relevans. Denne saken er holdbar. Det er sant det NRK skriver, men hva er relevansen? Relevansen er i tilfelle medieskapt. Det er mediene som gjør dette til en sak. Den er så lite politisk relevant at politikerne vegrer seg for å henge seg på. Det trenger de heller ikke. Mediene kjører. I mediene menes det for tiden at dette er relevant fordi mediene skriver om det.

TV2 siterer fra en intern e-post som ledelsen i Ap har sendt ut der det blant annet heter at det er «mulig at Jonas fortsatt vil kunne bli forbundet med selskaper som driver virksomhet vi er kritiske til, selv om de følger etiske retningslinjer».

Jonas Gahr Støre akter tydeligvis ikke å gi bort millionene sine eller selge sine aksjeposter og la alt stå på en høyrentekonto. Det er grenser for hvor store summer en skal tape på å påta seg et politisk verv.

Støre har fortalt åpent om sin arv. Det var ham landsmøtet ville ha som partileder. Det minste problemet Ap har for tiden, er at Støre uten å ane noe om det har tjent en hundrelapp på at DNB har plassert en forsvinnende liten del av Støres formue i et fond som har en liten eierpost i Stendi. Støre vil at Stendi skal ha minst mulig aktivitet i Norge. Slik sett motarbeider Støre sin egen investering.

Det er samsvar mellom liv og lære hos Støre på den måtet at han åpent motarbeider egne økonomiske interesser.

Det Støre mener politisk har negativ effekt på hans egen økonomi. Han ivrer også for høyere skatt på sin egen formue.

Det er samsvar mellom liv og lære hos Støre på den måtet at han åpent motarbeider egne økonomiske interesser.  

Støre brukte ikke en eneste kalori på å vurdere hvor han skulle plassere pengene sine. Han har overlatt det til DNB. Det er politikk Støre driver med. Han sjekker ikke saldoen før han legger seg.

Mediene oppgave er å forklare. I denne saken bidrar de til å forvirre.