Foodora kan gå dukken om de innfrir de høye lønnskravene de streikende med støtte av Fellesforbundet krever. Streiken aktualiserer behovet for minstelønnssatser.
102 sykkelbud gikk ut i streik 20 august. Ytterligere 40 sluttet seg til streiken fredag og vil det ikke være slutt på streiken neste fredag, vil det i alt være 195 streikende sykkelbud i flere av landets største byer.
De streikende hevder de streiker for en tariffavtale. Det er ikke kjernen i konflikten. De streiker for bedre lønn og skikkelige arbeidsvilkår.
I dag har de ansatte en grunnlønn på 120 kroner timen pluss provisjon på inntil 25 kroner per levering. De må selv holde sykkel.
Driftskostnadene med en sykkel som ruller mange mil hver uke hele året igjennom, ligge på 10-20 000 kroner, avhengig av hvor dyr sykkelen er.
I følge Foodora tjener en syklist i dag 174 kroner i timen i snitt og jobber i gjennomsnitt 16 timer i uken. De mener syklistene må kunne sammenliknes med avisbud.
Deres timelønn ligger omtrent på dette nivået. Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) mener det er Speditøravtalen som bør legges til grunn. Derfor fremmet de et krav om en timelønn på 319 kroner.
Det er ikke gitt at eierne er rede til å ta så store tap som en kostbar tariffavtale vil kunne føre til.
Foodora har 600 tilknyttede syklister. De gikk med 11,2 millioner kroner i underskudd i fjor. De hevder det opprinnelige kravet ville gitt et underskudd på rundt 100 millioner kroner.
Carl Tengberg, direktør i Foodora, uttalte da streiken startet at de ikke var prinsipielt imot en tariffavtale, men at kravene fra Fellesforbundet ikke var til å leve med.
Når leder i Fellesforbundet Jørn Eggum sier til Dagbladet at det er svært spesielt at «et selskap som tar mål av seg å være en seriøs aktør, nekter ansatte tariffavtale», taler han mot bedre vitende.
Det er kostnadene, ikke tariffavtalen som er Foodoras problem.
Det er ikke gitt at eierne er rede til å ta så store tap som en kostbar tariffavtale vil kunne føre til. Foodora kan øke prisene for å kjøre ut mat fra restaurantene til sultne kunder. Blir det for dyrt, vil restauranter kunne si nei eller kundene lar være å bestille.
Det er altså en fare for at Foodora-syklistene setter sin egen arbeidsplass i fare ved å stille krav om høy lønnsøkning. Det er både i eiere og de ansattes interesser at de finner en løsning.
Airbnb, Uber, Foodora, weClean, og Upwork er virksomheter som baserer seg på den såkalte delingsøkonomien.
Her stiller enkeltpersoner eiendeler eller arbeidskraft til disposisjon og fordeling av oppdrag og betaling skjer via nettet.
I delingsøkonomien baserer en seg ikke på et vanlig arbeidstaker-arbeidsgiverforhold. Den ansatte er sin egen herre.
I Airbnb er det egen leilighet en stiller til disposisjon. I Uber stiller en med egen bil. I Foodora med egen sykkel.
Arbeidsgiver har fordel av at de ikke må investere i driftsmidler og at etableringskostnadene er lave fordi en ikke trenger å binde seg opp med mange fast ansatte for å komme i gang.
Hvis LO ikke vil ha debatten om minstelønn, må de vise at de er i stand til å løse denne saken
Fagbevegelsen liker ikke en utvikling der stadig flere arbeidstakere ender opp som tilknyttede løsarbeidere. LO vil helst ha fast ansettelse i heltidsstillinger.
Det vil neppe være mulig å opprettholde et tilbud om å få levert mat hjem fra diverse restauranter om en skal basere seg på heltidsansatte sykkelbud.
Denne saken aktualiserer debatten om vi burde har innført en ordning med minstelønn og klarere regler for arbeidsgivers ansvar.
Fagbevegelses syn har vært at tariffavtalen er bedre enn minstelønn.
I denne streiken ha vi endt opp med uenighet om hvilken tariffavtale som gjelder. Det kan virke som verken Speditøravtalen eller avisbudavtalen er dekkende.
Det er nettopp tilfellet for mange av de jobbene som oppstår i kjølvannet av ny digital teknologi.
Hvis LO ikke vil ha debatten om minstelønn, må de vise at de er i stand til å løse denne saken.
Fellesforbundet bør være rede til å tilpasse dagens tariffavtale til den nye bransjen som de syklende vareleverandørene representerer.
For de 600 sykkelbudenes del får vi håpe at eierne ikke gir opp å satse på en tjeneste det faktisk ser ut til å være et behov for, selv om det må koste noe mer.