Det er noe forfriskende og offensivt med Trine Skei Grande som ikke vil gi seg som partileder. Hun kan bli gjenvalgt fordi partiet ikke klarer å samle seg om eksperimentet Abid Raja.

Debatten om hvem som skal lede Venstre i ørkenen, har ulmet i hele år.

Klokelig nok holdt de som har meninger om det, seg selv i skinnet de siste månedene før valget. Da årets valg førte Venstre en tiendedel under sperregrensen, klarte de ikke å holde seg lenger.

Denne uken er det såpass mange som har tatt til orde for at Trine Skei Grande bør skiftes ut, at det må kunne sies at partiet har endt opp i en lederstil.

Trine Skei Grande har vært leder i Venstre i ni år og nestleder i 10 år. Hun har vært fast representant på Stortinget i 14 år og har vært statsråd i snart to år.

Det er ingen i Venstre som er i nærheten av å ha den erfaring som Trine Skei Grande har. Og det er ingen ting å si på hennes pågangsmot og glød for Venstre.

Men med henne som leder er Venstre i ferd med å bli skjøvet ut i det politiske mørke, det vil si, under sperregrensen.

Da er det ikke unaturlig at det oppstår en debatt om partiet trenger en ny ledelse. Det har da heller ikke Trine Skei Grande advart imot. Hun sier det er opp til valgkomiteen å finne ut av hvem som bør lede Venstre.

Hun vil gjøre det klart hva hun vil stå for og kjempe for.

Det ville vært enklere for Venstre om Skei Grande hadde trukket seg.

Det ville vært enklere for Venstre om Skei Grande hadde trukket seg. Hun kunne gjort det klart at hun ikke stiller til gjenvalg på landsmøtet til våren og overlatt til valgkomiteen å finne hennes etterfølger.

Det gjør hun altså ikke. Det kan være tre grunner til det. Det viktigste er sannsynligvis at hun trives i partitoppen. Hun er gjennomvarm i trøya og ser ikke for seg andre trøyer i å iføre seg.

Trine Skei Grande er blitt et politisk dyr. Hun er ikke mer enn 50 år, så hun kan omskoleres. Men til hva? Å gå av som partileder fortoner seg som en nedtur for henne.

Denne lysten til å holde det gående, virker sannsynligvis sammen med at hun og hennes nærmeste ikke ser for seg hvem som kan overta.

Sveinung Rotevatn, Guri Melby og Abid Raja neves oftest. Unge Venstres leder, Sondre Hansmark vil at Sveinung Rotevatn og Guri Melby skal erstatte Skei Grande. Fordelen de har, er en snittalder på 35 år. De kan sies å representere en fornyelse av partiet.

Rotevatn og Melby opptrer balansert og samlende. Rotevatn spiller liberalismens førstefiolin i Venstre. Han kan tilføre politikken et sterkere ideologisk preg.

Guri Melby er en politisk snekker som kan ta hånd om mye. Alder er imidlertid lite avgjørende for hvem velgerne slutter opp om.

Men vil de to, med mindre erfaring og kjennskap til partiet, kunne løfte Venstre til nye høyder?

Det er det grunn til å tvile på, for Venstres problem er ikke et personproblem. Venstres problem er at MDG har tatt sakseierskap til klimasaken og at Venstre ikke har gode nok saker å profilere seg på.

De når ikke fram til velgerne med budskapet om at de får gjennomslag for mye i regjeringen. I en regjering med sterke indre spenninger, må de regne med økt regjeringsslitasje.

Abid Raja kan trekke fra hofta og er partiets fremste produsent av skarpe meninger.

Trine Skei Grande er tydeligvis på leiting etter saker som kan profilere Venstre. Hun har denne uken gått i strupen på partier som vil svekke Norges tiknytning til EU og de nasjonalistiske strømninger vi ser.

Hun gjør front mot valgets seierherrer, Senterpartiet, SV og Rødt.

Denne profileringen har neppe velgerappell i det brede lag av folket. Det er ikke Venstre avhengig av. I første omgang lever det godt med noen titusen flere stemmer slik at de kan komme seg over sperregrensen.

Bedrifter og organisasjoner i krise samler seg noen ganger om radikale løsninger. De er rede til å ta risiko i vissheten om at det kan komme til å gå helt galt eller det kan bli en suksess.

Å velge Abid Raja til partileder kan gå begge veier. Det er de som mener han absolutt ikke passer, og de som tror han vil evne å sette Venstre på kartet på en ny måte.

Abid Raja vil garantert skaffe Venstre mye oppmerksomhet. Han kan trekke fra hofta og er partiets fremste produsent av skarpe meninger. Han snakker i store bokstaver og har hovedsetninger uten modererende bisetninger som spesiale. Slikt liker mediene – og en del velgere.

Tror Venstre det er en leder med teft for utspillspolitikk som kan øke velgeroppslutning, er Raja mannen. Innvendingene mot ham er at han er som haren, ingen vet hvor den hopper.

Hvis Venstre ikke klarer å samle seg om en ny leder, vil Trine Skei Grande bli gjenvalgt.

Det de ikke tåler, er en åpen strid om hvem som skal lede partiet.