Det virker ikke som om Fellesforbundet ser det selv. Det er SV og Sp som er blitt deres parti. Jonas Gahr Støre vil styre landet og gir seg ikke ut på eksperimentell EØS-motstand eller reguleringer han frykter vil få næringslivet til å gå i revers.

Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham. Det må være omtrent slik Jonas Gahr Støre opplevde landsmøtet i Fellesforbundet i går. For etter at han hadde holdt talen sin, som han forøvrig betegnet som en av de mest spennende oppgavene han har fått som partileder, fulgte det nær tre timers sammenhengende kritikk, ifølge Klassekampen.

Mye er visst galt med Ap for tiden. De holder fast på EØS-avtalen, gikk for nedleggelse av Andøya, støttet politireformen, får ikke tatt skikkelig grep mot bemanningsbransjen og hindret sosial dumping. Flere nevnte også at Ap har godtatt energisamarbeidet i Acer og frykter hva det kan føre til. Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken kunne ha klappet begeistret av den kritikken Støre ble møtt med.

Det er ikke Ap som har endret seg. Det er Fellesforbundet.

Det virker ikke som om Fellesforbundet ser det selv. Det er SV og Sp som er blitt deres parti. Politisk redaktør i Klassekampen, Bjørgulf Braanen, skriver at «meldingen til Jonas Gahr Støre og toppledelsen i Ap fra de tillitsvalgte i Fellesforbundet var klar: De vil ha partiet sitt tilbake». Her tar de feil. Det er ikke Ap som har endret seg. Det er Fellesforbundet.

Ap har faktisk endret seg i den retningen den radikale fløyen ønsker. De har for eksempel blitt motstandere av at kommersielle aktører skal ha en rolle innen helse og omsorg finansiert av det offentlige. Det virker ellers som om Støre er rede til å gå lenger enn Stoltenberg i å imøtekomme LO. Men det er tydeligvis ikke nok.

Ap har alltid vært tilhenger av et forpliktende internasjonalt samarbeid. Gro Harlem Brundtland kjempet i sin tid som en løve for at Norge skulle bli med i EU. Hun tapte den kampen, men fortsatte som statsminister. EØS-avtalen var et kompromisse det var mulig å leve med. Det har de siste tiårene kun vært noen få «underlig gråsprengte på den ytterste nøgne ø» med tillitsverv i Ap som har tatt til orde for at Norge bør skrote EØS-avtalen. EØS-avtalen har vært en bærebjelke i samfunns- og industriutviklingen. Den linjen vil Støre føre videre.

En endring skjedde da Aps landsmøte i 2011 sa nei til EUs tredje postdirektiv. Da handlet det om arbeidsplassene til ansatte i Posten og frykten for at vårt system for postombæring ville bryte sammen. Perspektivet var smalt og den gang handlet det ikke om noe mer enn at vi skulle benytte oss av reservasjonsretten i EØS-avtalen. Erna Solberg trakk reservasjonen tilbake da hun dannet regjering. Men fra da av fikk EØS-motstanden bein å gå på.

Etter over seks år med borgerlig styre har EØS-motstanden vokst seg så sterk at det i beste fall er med nød og neppe LOs mektigste forbund sannsynligvis klarer å unngå et vedtak om at Norge bør si opp EØS-avtalen. Det ligger an til at landsmøtet vil lande på at de vil ha utredet alternativer til EØS-avtalen. Det Jonas Gahr Støre kan gå med på, er at en kan utrede hvilke handlingsrom vi har innenfor EØS-avtalen.

Støre mener regjeringen ikke bruker det handlingsrommet vi har til å føre en politikk i samsvar med kravene fra fagbevegelsen. Det føres en borgerlig politikk, ikke fordi EØS tvinger oss til det, men fordi regjeringen vil det. Støre er ikke med på å gjøre EØS-avtalen til syndebukk for alt Fellesforbundet skulle ønske var annerledes.

Støres problem er ikke at han ikke lytter. Problemet er at han over alt får motstridende råd om hva han bør foreta seg.

Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, betegnet i debatten Jonas Gahr Støre som hel ved og en fantastisk person med evne til å lytte. Kritikken på landsmøtet var ikke rettet mot Støre personlig. Han fikk riktignok høre at de savner folk med arbeiderbakgrunn i ledelsen i partiet og han ble bedt om å kvitte seg med alle akademikerrådgiverne sine.

Støres problem er ikke at han ikke lytter. Problemet er at han over alt får motstridende råd om hva han bør foreta seg. Støre vet at om han nå skulle så tvil om EØS-avtalen, vil han bli møtt med kraftige protester fra den andre fløyen i eget parti. Det er og har alltid vært sterke spenninger innad i Ap. Derfor kan ikke Støre følge oppfordringen om å rydde opp og skape klarhet. Støre kan foreta justeringer og finne kompromisser. Det vil alltid være jobb nummer en for en partileder i Ap.

Brexit og utviklingen i EU kan gi nye premisser for en EØS-debatt. Tiden er ikke inne for den store utredningen om et alternativ til EØS. Støre kan ikke annet enn å konstatere at mange av de tillitsvalgte i Fellesforbundet ser ut til å ha mistet troen på Aps balanserte løsninger. Det får så være at SV og Sp tar enda noen velgere fra Ap. De vil bringe Støre inn på statsministerkontoret. Der blir det kompromissnekring, ikke opprydning han må drive med.