Orkla har da ikke gjort noe galt. De er presset av mektige Norgesgruppen til å gi store rabatter, men har klart å stå imot rabattpresset fra svakere Coop og Rema.

Konkurransetilsynet ser ut til å ha kommet i tvil om sin egen trosbekjennelse. I flere måneder har de undersøkt hvilke rabatter de ulike butikkjedene i dagligvarehandelen klarer å krangle seg til i forhandlinger med leverandørene. I den årlige «høstjakta» som forhandlingene kalles, er det muskler som teller. Norgesgruppen er sterkest med en markedsandel på rundt 45 prosent. 

Det vil være en katastrofe for en leverandør å bli utestengt fra 45 prosent av markedet fordi de ikke vil gi de høye rabattene som NorgesGruppen krever.

Etter seige runder med «gi og ta», trusler og press, ender det med at Norgesgruppen får inn til 15 prosent høyere rabatter enn Coop, Rema, og for ikke å snakke om lille Kolonial.no. I dagligvarebransjen er det en tragedie å være liten og en velsignelse å være stor. Slik er det i de fleste bransjer. Det er slik markedet fungerer.

Det er i dag nesten umulig å være en enkeltstående butikk i de fleste bransjer. De små må innordne seg kjeder for å oppnå levelige innkjøpspriser.

På en pressekonferanse i går sa konkurransedirektør Lars Sørgard at noen forskjeller i innkjøpspris er så store at det kan være skadelig for konkurransen. Han er overrasket over at forskjellene er så store. Han minner om at prisforskjeller riktignok ikke er ulovlig. Men sier at «dersom det har ført til at forbrukeren har betalt høyere priser som følge av dette, kan det foreligge brudd på konkurranseloven».

Konkurransetilsynet kan ikke basere seg på synsing. De må ha harde fakta. 

Han sier «kan» og han sier ikke at noen hadde gjort noe ulovlig. Det må han ha mer tid på seg for å finne ut av.

Hvis Konkurransetilsynet etter flere måneders innsamling av materiale fra i alt 12 ulike leverandører ikke er i stand til å ha en mening om noen har gjort noe ulovlig, er det liten sjanse for at det har forekommet noe ulovlig. Konkurransetilsynet kan ikke basere seg på synsing.

Tilsynet må ha harde fakta for å kunne konkludere med at det foreligger brudd på konkurranselovgivningen.

De tror muligens de kan finne det med å gjennomføre uanmeldte razziaer hos blant andre Orkla-eide Lilleborg, Mondelez Norge og Norgesgruppen. Det spørs om de finner noe mer enn det de alt har funnet.

Det vil være umulig for Konkurransetilsynet å påvise at forbrukerne har betalt høyere priser enn nødvendig fordi Norgesgruppen bruker sin markedsmakt. Kiwi, som hører til Norgesgruppen, er billigst i test etter test som medier utfører. Det skulle bare mangle ettersom de får de høyeste rabattene fra leverandørene.

Konkurransetilsynet kan gjerne mene at Kiwi burde hatt enda lavere priser. Da ville de kunnet skaffet seg enda større markedsandel. Rema og Coop ville vridd seg i smerteskrik om Norgesgruppen hadde bestemt seg for å senke prisene tilsvarende den økte rabatten de får.

Norgesgruppen deler verdien av de økte rabattene de får: Forbrukerne får litt i form av lavere priser og eierne får det meste. Norgesgruppen har langt bedre lønnsomhet enn Rema og Coop. Det er det ingen grunn til å undre seg over.

Konkurransetilsynet passer vanligvis på at leverandører og butikker ikke samarbeider om priser og betingelser. Det gjør de ikke i dagligvarebransjen. Der konkurrerer de til krampa tar dem og krangler så fillene fyker. Det er det fint lite Konkurransetilsynet kan gjøre noe med.

Regjeringen og Konkurransetilsynet synes å tro at de kan få lavere matvarepriser ved å sørge for økt konkurranse i bransjen. Konkurranse er imidlertid ikke en mirakelmedisin. Det kan føre til høyere priser. Det er bare å se på hva som har skjedd i taxinæringen.

Torbjørn Røe Isaksen tar neppe sjansen på slå fast i lovs form at alle butikker og kjeder skal ha samme rabatt på samme vare

Det kan være regulering framfor fri konkurranse som skal til for å holde priser i sjakk på kort og lang sikt.

Politikerne må bestemme seg for om de vil regulere bransjen eller ikke. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ikke utelukke at det kan bli nødvendig å regulere leverandørenes rabatter. Det vil gjøre det lettere for nye butikker eller kjeder å etablere seg. Dermed blir det flere aktører og kanskje økt konkurranse.

Torbjørn Røe Isaksen tar neppe sjansen på slå fast i lovs form at alle butikker og kjeder skal ha samme rabatt på samme vare. Kanskje han vil prøve seg på at forskjellen i rabatter ikke skal være mer enn fem prosent.

Om det blir lavere priser av å regulere innkjøpsrabatten, er ikke godt å si. Det vil imidlertid føre til at NorgesGruppen i mindre grad får utnytte fordelene med å være størst og sterkest. Om så skjer, blir det bløtkake i Coop- og Rema-leiren.

Noe må skje. Fortsetter utviklingen slik som i de siste årene, kan det ende med at det går med Rema 1000 som med Ica. De tapte så store markedsandeler at de måtte gi opp. Det kan skje selv om man har en søkkrik trøndersk kolonialmajor som eier.