Spionasje uten spion

Er det noen som burde vite at man kan havne i russisk fengsel om en påtar seg hemmelige kureroppdrag for norsk etterretning, er det Frode Berg. Han er ikke uten skyld.

Frode Berg ble dømt til 12 års fengsel for spionasje mot Russland. I går bedyret han at han ikke er noen spion. Ikke har han fått penger for de kureroppdragene han har utført, og ikke visste han hvor farlig oppdraget han påtok seg var.

Russland har ikke andre betegnelser for mennesker som blir dømt for spionasje enn «spion». Norsk etterretning vil helst ikke snakke om spioner. Det er ingen på lønningslisten som heter det.

Spionasje hører til normalen. Det betyr ikke at man er fiender.

Frode Berg snakker om at han har utført en vennetjeneste. Hvem som er venner med hvem, er uklart.

Frode Berg har jobbet et helt liv som grenseinspektør. Han kjenner russisk og norsk tankegang og praksis. Han vet også en god del om hvordan etterretningen jobber og at det er flere i Kirkenes og omegn som arbeider for etterretningen. Det er neppe noen heltidsansatte spioner der og det er neppe mange som får små eller store honorarer fra etterretningstjenesten inn på lønnskontoen sin. Men det er nok av folk som har øyne og ører åpne og rapporterer om de oppdager noe de tror etterretningstjenesten vil være interessert i.

Alle land har etterretningstjenester. Alle land vet at de spionerer på hverandre. Spionasje hører til normalen. Det betyr ikke at man er fiender. Det etterretningen driver med, er noe en ikke skal snakke om. Det som skjer i det skjulte, er et lite problem.

Det er når det som er ment å være hemmelig blir kjent for offentligheten, at det blir et problem. Da det ble kjent at amerikansk etterretning hadde overvåket mobiltelefonen til Angela Merkel, ble det et problem i forholdet mellom USA og Tyskland. Tyskland måtte fordømme det som ble oppdaget i harde ordelag. Men det gikk fort over.

Da TV2 i 2010 avslørte at CIA hadde en egen «organisasjon» som drev overvåking av norske borgere fra en leilighet i Drammensveien, ble det selvsagt oppstyr. Dette hadde norske myndigheter ikke godkjent. USA fikk på pukkelen, men det gikk fort over.

Den spionasjevirksomheten Frode Berg har bedrevet, har ikke vært spesielt plagsom for Russland. De kunne latt det passere, men istedenfor valgte de å bruke saken for å tjene russiske interesser.

Det er alltid pinlig for et lands etterretning å bli tatt med buksa nede. I to år har Russland kunne vise en hel verden at NATO driver og spionerer på dem. Makthaverne i Kreml bruker saken for å illustrere at det er nødvendig for Russland å ta sine forholdsregler og ruste seg for å stå imot verre angrep fra NATO. Slik sett fungerer Frode Berg som begrunnelse for den opprustningen som Russland og NATO for tiden bedriver.

Russland har fått utvekslet to spioner de gjerne ville ha hjem igjen. De kan også si seg strålende fornøyd med at Frode Berg svinger pisken over norsk etterretning for å ha lurt han til å bli med på spionasje, eller vennetjeneste, som Berg kaller det.

Det virker ikke som om norsk etterretning har presset Berg spesielt hardt. De har argumentert med at han bør vise seg som en god nordmann, at han har tjent landet i mange år og at han bør fortsette med det.

Det er nærmest pensum i grunnskolen at ingen bør reise på hemmelig oppdrag til andre land for å levere noe en ikke vet hva er for noe.

Berg har visst hva han har vært med på fra første stund av. Han er en patriot som sa ja til å gjøre en jobb for Norge

Berg har visst hva han har vært med på fra første stund av. Han er en patriot som sa ja til å gjøre en jobb for Norge. Samtidig vil han stå på god fot med russerne. Han trodde det var mulig å forene de ulike hensynene.

Når han i ettertid kritiserer etterretningen for ikke å ha opplyst om hvor farlig oppdraget var, må det kunne sies at han er naiv. Da Berg lot seg verve som kurerer, tenkte han stort om sine egne evner som en slags «superdiplomat», en mann som hadde tillit i alle leirer og som kunne tillate seg i all hemmelighet å være etterretningstjenestens mann.

Så gikk det galt. Frode Berg var ikke informert godt nok om hva han hadde vært med på. Derfor langer han ut mot etterretningstjenesten. Det kan han gjøre, for han har ikke avgitt noe løfte om taushetsplikt. Men Frode Berg vet at han ikke kan si alt. Han sier bare nok til å renvaske seg selv så mye som han trenger. Men uten skyld er han ikke.

Vi er neppe ferdig med denne saken. Det blir undersøkt om etterretningstjenesten har gått ut over sine mandater. Det er langt fra sikkert at de har.