Det ser ut til at ESA ikke vil godta at det opprettes en egen anbudsklasse for ideelle. Da får de ideelle gjøre som Frelsesarmeen, slå seg sammen og opptre som de kommersielle.

I anbudsregimet som rulles ut i offentlig sektor er de ideelle aktørene taperne, mens de kommersielle er vinnerne.  

Det mangler imidlertid ikke på politisk vilje til å beskytte de ideelle, slik at de fortsatt kan spille en rolle i helse- og omsorgssektoren.

Regjeringen har noe motvillig lagt opp til at det kan legges opp til anbudsrunder der kun ideelle aktører medvirker.

Byrådet i Oslo har fulgt opp i praksis. De ser gjerne at 25 prosent av helse- og sosialtjenestene utføres av ideelle.

I sommer vant Diakonhjemmet, Diakonissehuset og Kirkens Bymisjon anbud om å drive fire sykehjem i Oslo. Det er en begynnelse.

Vårt Land kan fortelle at prosessen med å overføre ansvaret til de ideelle som har vunnet anbudet, har stoppet opp.

Det er EØS-avtalen som er problemet.

Administrasjonen i ESA vendte i sommer tommelen ned for forskriften regjeringen hadde utarbeidet. ESA har ennå ikke gitt et endelig svar.

Nå vet ikke Oslo kommune om de orker å smøre seg med mer tålmodighet lenger.

Snart går kontraktene for flere kommersielle sykehjem ut. I Oslo er det «over og ut» for kommersielle. 

Det betyr at disse sykehjemmene må overtas av kommunen om de ikke får satt i gang nye anbudskonkurranser.

Diakonhjemmet har planlagt en større utbygging der sykehjemmet inngår. De trenger avklaring for å komme videre i byggeprosessen.

Det er grunn til å frykte at ESA ikke vil godkjenne at det opprettes et anbudsområde kun for ideelle organisasjoner.

De ideelle organisasjonene bør begynne å forberede seg på det.  

Frelsesarmeen er blitt Norges største leverandør av arbeidsmarkedstiltak, og det i åpen konkurranse med store kommersielle aktører.

Det hadde de ikke klart uten å ta organisatoriske grep.

De har etablert et eget aksjeselskap, Fretex Norge med flere underselskaper. Et av dem er Fretex Jobb og oppfølging AS. Et annet selskap organiserer bruktbutikkene som finnes over hele landet.

Fretex har både sentralisert og desentralisert. De tar ut synergier og stordriftsfordeler der det er mulig. De har egne folk som skriver anbud, for eksempel.

Når Nav innhenter anbud, handler det om pris. De har ikke eierskap eller overskudd i fokus.

Men NAV vet selvsagt at det er Frelsesarmeen som står bak.

Dermed kan de være trygge på at overskudd ikke havner i utenlandske skatteparadiser eller på bankkontoen til rike investorer.

I Bergen la Den norske kirke, representert ved Fellesrådet, alle barnehagene inn i et aksjeselskap som drev med overskudd.

Overskuddet gikk til å dekke kirkelig aktivitet i byen. Nå er det på tale å gjøre om på modellen for det er blitt omstridt at kirken skal tjene penger på barnehagedrift.

Hva er problemet med det? Det er da ikke galt å drive noe med overskudd?

Det viktigste for aktørene i offentlig sektor er hva tjenesten de legger ut på anbud koster og at den holder kvalitetsmessige mål.

Private aktører bør legge opp til et overskudd. Det er heller ikke urimelig at det betales et utbytte knyttet til den kapitalen som er investert.

Ingen bør tjene seg søkkrike på å utføre tjenester for offentlig sektor.

Flere aktører innen barnehager, helse om omsorgssektoren har oppnådd gedigne overskudd. Her bør det strammes kraftig inn.

Det er forståelig at konkurranseutsetting har kommet i vanry. 

Det blir likevel for enkelt å snakke om velferdsprofittører. Det treffer noen, men ikke en hel bransje.

Fretex er ikke en velferdsprofittør fordi de har som mål å gå med overskudd.

Målet er ikke å tjene penger, men å utføre tjenesten. Når de vinner anbud, har det sammenheng med at de opererer nøkternt og ansvarlig.

De store diakonale institusjonene i Norge bør forberede seg på å konkurrere med de kommersielle aktørene om å drive sykehjem og omsorgsinstitusjoner.

Det er nesten bare kommersielle tilbydere innen omsorg for barn. Her burde det være gode muligheter for ideelle organisasjoner å utføre gode tjenester og sørge for akseptable overskudd.

Politikerne bør også nyorientere seg.

Det avgjørende bør ikke være om de som får et oppdrag fra kommunen klarer å drive med et overskudd som kan gi grunnlag for et utbytte.

Det avgjørende er hvem eieren er og hvor et overskudd eventuelt havner til slutt.

Ideelle organisasjoner kan få drive virksomheten uten å tilbyd ledere feite lønninger.

De har også bedre muligheter enn kommersielle aktører til å engasjere frivillige.

Derfor bør de kunne bli betydelige aktører innen helse og omsorg. Lær av Fretex.