Det er, som Gerd Isberg (89) sier, «helt molbo» at hun ikke lenger får gå til frisøren på Melløs bo- og servicesenter. Det er da grenser for hva byråkratene i Brussel skal bry seg med.
Moss kommune har latt hjemmeboende eldre gå til frisøren på bo- og servicesenteret Melløs. Det har Gerd Isberg gjort i snart 16 år. Nå er det slutt.
– Det er helt molbo, sier Gerd Isberg til Moss avis.
Det er EØS-avtalen som er skyld i de molboliknende tilstandene i byen. Ifølge EØS-avtalen kan en ikke ha offentlig subsidierte ordninger i konkurranse med private aktører i markedet. Det fikk kommunenes advokat vite da han tok opp saken med KS.
Dermed er det kun beboere på institusjon og personer med vedtak om kommunal helsehjelp som kan bruke de kommunale frisørtjenestene.
«Nav-skandalen har muligens skremt vettet av jurister. I frykt for ikke å ta EØS-avtalen på alvor blir de nå mer katolske enn paven»
Gerd Isberg forsøker å klare seg selv på et vis.
– Jeg står på kne ved badekaret og holder på å slite meg i hjel for å få vasket håret mitt, forteller hun. Hun synes det hun opplever er både sprøtt og hjerterått og sier hun må forsøke å finne seg en annen frisør.
Vi ser ikke for oss at frisører i Moss klager over at noen av byens eldste og skrøpeligste får klippe seg til redusert pris. For kommunen handler det om å utnytte den kapasiteten de har.
Det har aldri vært meningen at man skal sitte i Brussel og lage regler for hvor Gerd Isberg og andre 90-åringer i Moss skal klippe håret sitt. EU har sans for detaljerte bestemmelser for å sikre at markedet fungerer som det skal. Det er så. Men både nasjoner og kommuner har da et visst handlingsrom.
Nav-skandalen har muligens skremt vettet av jurister. I frykt for ikke å ta EØS-avtalen på alvor blir de nå mer katolske enn paven.
«Hvis politikerne overlater til jurister å avgjøre hvordan EØS-avtalen er å forstå, murer de seg selv inne»
Hvis politikerne overlater til jurister å avgjøre hvordan EØS-avtalen er å forstå, murer de seg selv inne. Politikerne må bruke skjønn og politisk vett. EØS-avtalen skal ikke brukes mot befolkningen og ordninger som er til lokalsamfunnets beste.
Vi har eksempler på at kommuner mener de må lage egne aksjeselskaper for å leie ut lokaler, og det må være til markedspris fordi en ikke kan operere med subsidierte priser i et antatt marked. Det kan da ende med at ingen vil leie fordi prisen blir for høy.
De borgerlige er opptatt av å legge til rette for at private skal kunne konkurrere med kommunen om å tilby befolkningen tjenester som det offentlige skal betale for. De vil heller ikke at det offentlige skal opptre med subsidierte priser i markedet.
Private selskapers plass i det offentlige tjenestetilbudet vil bli heftig diskutert fram mot valget i 2021. Uansett hva en mener, bør politikerne kunne enes om å utnytte det handlingsrommet EØS-avtalen tross alt gir.
Televerket brukte i sin tid slagordet «spør først, grav siden». Når det gjelder småsaker som kan tenkes å falle inn under EØS-avtalen, bør en gjøre det motsatte: gå i gang, ikke la jurister spørre andre jurister.
Å la en 90-åring få klippe håret hos frisøren hun har gått til i 16 år, til en litt lavere pris, der hun føler seg trygg og kan møte andre i samme situasjon, er et velferdsgode. En kan mene mye om byråkratene i Brussel, men de er ikke så molboaktige at de vil hindre det. De kan bruke hodet de også.