Det blir stortingshøring om økte priser på fergene. Det vil øke presset på regjeringen for å bla opp en god del hundre millioner kroner i revidert budsjett til subsidiering av fergeruter.

Erna Solberg har alt trukket konklusjonen. Fergeprisen er fylkeskommunenes ansvar. Regjeringen har ikke mer å gi.

Det kunne virke som den saken var avgjort. Det er den på ingen måte. Protestene mot de økte fergeprisene har vokst i styrke. Regjeringen kan ikke overlate denne saken til opposisjonen. De må lytte. Derfor inviterte samferdselsminister Knut Arild Hareide få dager etter Solbergs konklusjon til «fergedialog».

Hareide hadde med seg «ministeren uten land», digitaliserings- og distriktsminister Linda Hofstad Helleland på turen. Aftenposten kan i dag fortelle at Helleland kun har ansvar for tre prosent av distriktsbevilgningene. Det er derfor Hareide må være med på tur til fergestedene. Trygve Slagsvold Vedum varsler forøvrig at han ikke vil møte henne til debatt om distriktspolitikk. Han forlanger å få møte de som har ansvaret.

Det Helleland mangler på råderett over bevilgninger, tar hun igjen i spreke uttalelser om hvor sterkt regjeringen egentlig satser på distriktspolitikk. Hun får mye ut av lite verbalt sett.

«Det er ikke noe hull det forsvinner penger i. Saken er såre enkel. De kunne egentlig spart seg en høring»

Hareide og Helleland kunne ikke love noe, men de lyttet. Fergetakstene er i ferd med å utvikle seg til et testspørsmål på om regjeringen er opptatt av distriktene eller ikke. Høringen som Stortingets kommunalkomite inviterer til 25. februar, vil bidra til det.

Saksordfører Helge André Njåstad sier til NTB at han vil bruke høringen til å få svar på hvorfor takstene er økt så sterkt selv om fylkeskommunen har fått større bevilgninger.

Det er fort gjort å få den oversikten. Den viktigste årsaken er at Stortinget har vedtatt at ferger og hurtigbåter skal være utslippsfrie om få år. Elektrifisering av fergeflåten koster for eksempel Hordaland fylke 300 millioner kroner. Disse investeringene må de ta igjen på pris dersom de ikke skal kutte i fylkesveier og videregående skoler.

Njåstad kan altså notere seg at de økte bevilgningene fra staten ikke dekker de økte kostnadene med elektrifisering. I tillegg er det blitt rimeligere for folk å ta fergen, men dyrere for biler som etter hvert kan betale med autopass over alt.

Det er ikke noe hull det forsvinner penger i. Saken er såre enkel. De kunne egentlig spart seg en høring.

Høringer fungerer som bordet fanger. Resultatet blir ikke at representanter fra fylkeskommunene blir sendt hjem med beskjed om at staten ikke har mer å gi, prisene er deres ansvar.

Senterpartiet har varslet at de vil kutte satsingen på miljøvennlige ferger og hurtigbåter om ikke staten øker bevilgningene til fylkene. Arbeiderpartiet har gjort det klart at det må ligge ekstrabevilgninger i revidert nasjonalbudsjettsom kan bidra til at prisen på fergebiletter settes ned.

Frps finanspolitiske talsmann, Bård Hoksrud, har sagt at fylkene ikke bør få mer penger fra staten for å dekke kostnadene med å elektrifisere ferjene langs kysten.

– Dette er hva du får når du har fylkespolitikere som skal kappes om å være grønnest i klassen, uten å tenke på finansiering og eventuelt hva man må nedprioritere, uttalte han til NTB før helgen.

Denne saken er ikke i nærheten av å ha den styrken som bompengeopprøret i fjor hadde. Men den er plagsom for regjeringen. Framover vil vi få mange saker om hvem som skal betale for lavere klimautslipp. Hvis kostnader for reduserte klimautslipp sterkt og ensidig rammer deler av befolkningen, blir det protester og aksjoner.

«Når Sp og Ap kjører fram kravet om økte bevilgninger for å få ned fergeprisen, blir dette en tung sak for KrF og Knut Arild Hareide om de må stå imot»

Det er beklagelig at Frp bruker de økte fergeprisene som en illustrasjon på hva som skjer når en satser for mye på å få ned klimautslippene raskt.

Sp krav om å stoppe investeringer i utslippsfrie ferger om ikke bevilgningene økes, vitner også om at de ikke tar bekjempelse av klimautslipp alvorlig nok. Det er ikke et alternativ å droppe investeringer i elektriske ferger.

Når Sp og Ap kjører fram kravet om økte bevilgninger for å få ned fergeprisen, blir dette en tung sak for KrF og Knut Arild Hareide om de må stå imot. De vil sannsynligvis presse på innad for at det skal bli plass til økte bevilgninger i revidert budsjett. De må ha noe å komme med, selv om de ikke vil kunne øke bevilgningene så mye som Ap og SV vil foreslå.

I går rykket Knut Arild Hareide ut med en advarsel til Viken fylkeskommune om å trekke tilbake garantien knyttet til utbyggingen av E18 som nå ligger i Stortinget. I så fall vil dette kunne få konsekvenser for T-banen til Fornebu, sa han. Det gikk få timer før MDG protesterte mot å knytte sammen disse to sakene.

Fergeopprør, E18 og Fornebubanen – hverdagen er i ferd med å sige inn over KrF i regjering. Og enda har ikke Hareide tatt fatt på nedskaleringen av Norsk Transportplan som alle er enige om, men som de vet at det ikke er penger til.