Når økonomiske sanksjoner virker dårligere enn vi håper og tror, er det grunn til holde litt igjen på sanksjonsiveren mot Russland.
Av Magne Lerø25. februar 2022, 10:45
Både Jonas Gahr Støre og Anniken Huitfeldt understreker at Norge er opptatt av å ha et godt naboskap til Russland. Det er med andre ord ikke et poeng å bryte flest mulige bånd.
Relasjonen til Russland i nord bli selvsagt ikke upåvirket av at Norge kjører på med den samme fordømmende retorikken som NATO og EU. Russland forstår imidlertid at slik må det være. I nåværende situasjon bryr ikke Russland seg nevneverdig med verbal fordømmelse. Det har de kalkulert med.
De har også kalkulert med tøffe sanksjoner, men det er ikke godt å si hva de har regnet med. De har heller ikke bestemt seg for hvilke sanksjoner de skal møte de vestlige landene med. Utenriksminister Sergej Lavrov har gjort det klart at det er gjengjeldelse som legges til grunn.
Sanksjonsiveren kan derfor få større negative konsekvenser enn det EU regner med.
EU og USA innførte sanksjoner mot Russland etter annekteringen av Krim i 2014. De har ikke plaget Russland slik vi hadde ønsket. Over tid finner den som utsettes for sanksjoner løsninger som et stykke på vei kan kompensere en del av sanksjonene. Kina står klar til å bidra der det er i deres interesse. Vinneren som følge av det sanksjonsregimet som rulles ut fra EU, USA og Russland side kan blir Kina.
Oljefondet eier aksjer i Russland for 30 milliarder kroner. Åage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomitè tar til orde for at Oljefondet må trekke seg ut og at Equinor må bryte ethvert samarbeid med russiske Rosneft. Det blir også tatt til orde for at russiske selskaper som opererer i Norge må få beskjed om at er uønsket her.
Regjeringen har så langt gjort det klart at Norge slutter seg til de sanksjonene EU innfører. Vi legger ikke opp til egne sanksjoner.
Næringslivet ønsker ikke sanksjoner. De vil ha fri markedsadgang til størst mulig markeder. Det er da også den politikken som er blitt ført de siste tiårene. Globaliseringen har bidratt til en betydelig verdistigning. Nå skrus klokken tilbake. Markeder skrumper inn og det økonomiske samarbeidet kjøles ned.
Tyskland, Europas eksportland framfor noen andre, har satset tungt i Russland. Tyskland har også brukt milliarder på å bygge gassledningen Nord Stream 2 til Russland. Den har de nå bestemt seg for ikke å ta i bruk.
Tyskland trenger sårt den gassen de kan få fra Russland. Russland trenger sårt disse inntektene i like stor grad. Et vinn vinn-samarbeid er lagt på hylla, kanskje i grus for all tid.
Det finnes drøssevis av liknende eksempler på at sanksjoner rammer begge parter. USA ivrer for sanksjoner mot Russland som i større grad rammer Europa og i mindre grad USA.
Joe Biden vil gjøre det umulig for Russland å benytte seg av den internasjonale betalingstjeneste Swift. Boris Johnsen er på samme linje, mens forbundskansler Olaf Scholz i Tyskland mener et slikt trekk ikke bør inkluderes i en EU-sanksjonspakke.
Investor Kjetil Holta sier til Dagens Næringsliv at han frykter Ukraina-krisen vil utløse en global resesjon. Man kan gjerne mene at Vladimir Putin som må ta ansvar for det. Det er han som har startet krigen. Men en resesjon er også en konsekvens av den økonomiske krigen EU og USA har startet mot Russland.
En krig mellom de to største landene i Europa vil nødvendigvis måtte få handelsmessige konsekvenser. Olje og gassprisene skyter i været. Bedrifter må bygge ned ettersom etterspørselen avtar.
EU går tunge tider i møte. Men de ser ikke noe alternativ til å forsterke sanksjonslinjen.
Krigen og sanksjonene vil også merkes i Norge. Men som nasjon sitter vi på den grønne gren. Vi kan regne med at prisen på olje og gass som alt er skyhøye, vil stige ytterligere. Milliardene vil renner i strie strømmer inn i den norske statskassen.