Kategoriarkiv: Kommentarer

Kommentarer

Maktkampen rundt Hallgeir Skogen

I det minste virker det som om Skogen har en lekse å lære når det gjelder å balansere rollene som konsernsjef, hurragutt og gründer. Selskapet trenger en ny styreleder som kan avblåse maktkampen i selskapet og behandle anklagene mot Skogen.

Vi har sett det før og vi ser det nå igjen, hvor galt det går når styremedlemmer eksponerer uenighet utad. Vondt blir bare verre i Grenland Group. Striden står om konsernsjef Hallgeir Skogen. Det siste er at han har hentet inn advokat for å få kontroll over den granskning som er satt i gang etter at to ansatte har varslet styret om at de er blitt trakassert av Skogen. Det som i starten så ut som en personalsak, har etter hvert utviklet seg til kamp om hvem som skal ha makten i selskapet. Fortsett å lese Maktkampen rundt Hallgeir Skogen →

Kommentarer

Stoltenberg visjoner og motbakker

Månelanding på Mongstad, Norge første land som klimanøytrale innen 2030 og global milliardrulling til rensetiltak i uland- Jens Stoltenberg er blitt mannen med de store visjoner i motbakke og nesten ugjennomtrengelig terreng,

Det ser ut til å bli Jens Stoltenbergs lodd her i livet å måtte bakse med visjoner som det er blytungt å gjøre til virkelighet. I dag er han på plass i Addis Abeba for lede gruppen som skal legge fram forslag til finansiering av klimatiltak i u-land. Målet er at det innen 2020 skal skaffes til veie 100 milliarder dollar årlig. Hvis Stoltenbergs gruppe hadde klart å finne en løsning på finansieringsproblemet, ville det vært kort vei igjen til en global klimaavtale. Men de rike landene står langt ifra hverandre når det gjelder hvordan regningen for klimatiltak skal fordeles.

Jens Stoltenberg kan neppe gjøre seg forhåpninger om noe mer enn å ta noen musekritt i riktig retning. Da han sa ja til å lede denne FN- gruppen, var det større optimisme knyttet til mulighetene for å få på plass en klimaavtale. Nå er det pessimismen som rår. For tiden kan vi bare håpe på at hvert enkelt land gjør sitt for å redusere egne klimautslipp. Men uten en forpliktende avtale og en finansieringsplan blir det ikke skikkelig fart på arbeidet. Fortsett å lese Stoltenberg visjoner og motbakker →

Kommentarer

Hyrder som lydige lam

 Skal Rigmor Aasrud få tre biskoper i prioritert rekkefølge som melder seg på den åpne konkurransen om å bli preses i Nidaros, kan det være de må ta i bruk flasketuten peker på. Eller så kupper de det hele og sier det bare var en frivillig blant oss.

Da det skulle velges ny apostel etter Judas, var det to nominerte: Justus og Mattias. De elleve apostlene ba da en bønn og kastet lodd. Det falt på Mattias som ble den tolvte apostelen. Når Den norske kirke nå skal få sin tolvte biskop, en såkalt ”preses”, blir det nominasjon, men ingen loddtrekning. Kirkeminister Rigmor Aasrud har nå sendt ut et høringsnotatet, i tråd med det politikerne har bestemt tidligere, der det legges opp til at biskopene skal nominere tre kandidater fra egen rekke i prioritert rekkefølge. Så skal både den ene og andre høringsinstans si sitt slik det er vanlig ved bispeutnevnelser. Til slutt er det Kongen i statsråd som utnevner presesen.

Maktdemonstrasjon

En klarere demonstrasjon på hvem som har makten i Den norske kirke skal en lete lenge etter. Det finnes knapt et lederkollegium som hadde funnet seg i en slik behandling. Biskopene er å betrakte som et styre. Det er ikke uvanlig at et styre selv utnevner sin leder. Det er også slik preses i dag velges. En slik  organisatorisk kokkelimonke som det her legges opp til, finnes det ikke paralleller til. søker ikke stillingen som biskop. Man blir spurt om å bli nominert. Det tar seg liksom ikke ut at man skal hige etter et slikt høyt embete i en sammenheng der ydmykhet er et ideal og der det teller mest å være andres tjener, ikke andres sjef. Den prest som går med en biskop i magen, gjør lurt i å snakke minst mulig om det. Men nå forventer Rigmor Aasrud biskopene skal opptre som ivrige elever og rekke opp hånden når det blir spurt om hvem som kan tenke seg å bli preses. Det er nok mer sannsynlig at biskopene må ta flasketuten peker på for å komme opp med tre frivillige . Fortsett å lese Hyrder som lydige lam →

Kommentarer

Sjefer i hardt vær

Det er slett ikke sikkert at Jens Stoltenberg mener tiden er inne til å skifte ut Magnhild Meltveit Kleppa og Terje Riis-Johansen. Det hjelper ikke de rødgrønne,

I næringslivet skjer gjerne skifte av sjefer så raskt at de som måtte være uenige i avgjørelsen, knapt får tid til å reagere. Styret har bestemt. Det er bare å ta beslutningen til etterretning. Et av de siste sjefsbyttene av denne sorten som skapte en del bølger i offentlighetene, skjedde i mars i år da Ase Aulie Michelet ble sparket som sjef for Marine Harvest. Hun hadde lagt fram et godt resultat for 2009 og hadde en sterk posisjon innad. Men den største eieren, John Fredriksen, var ikke fornøyd med resultatet. Det kunne gjøres bedre. Hun var ikke den beste de kunne få tak i. Derfor fikk hun sparken. Fredriksen nøyer seg ikke med sjefer som gjør det godt. De skal gjøre det best i sin bransje. Fortsett å lese Sjefer i hardt vær →

Kommentarer

Selvbestemt sykefravær

Forskeren strides om grunner til at sykefraværet går opp og ned. Det er i alle fall fint lite regjeringen kan gjøre med det selvbestemte sykefraværet. Det er ikke lett å vedtak strengere leger.

Fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år sank det legemeldte sykefraværet i bygg og anlegg med nesten en femtedel. Fra 2008 til 2009 økte fraværet med omtrent det samme, viser tall som Aftenposten offentliggjør i dag. Ingen tror at de ansatte i en utsatt bransje er blitt så mye friskere det ene året i forholde til det andre. Denne statistikken viser at sykefraværet påvirkes sterkt av andre faktorer enn om den ansatte er syk eller ikke. I dårlige tider blir folk syke. I gode tider holder de seg friske. Forsker Knut Røed sier at tallene viser at næringen velter ledighetskostnader over på sykelønnsordningen. Når man er sykemeldt, får en full lønn fra første dag av. Blir en permittert, blir lønnen redusert til to tredjedeler.

Det er grunn til å se nærmere på permitteringsreglene. Dagens regler er for gode for bedriftene og for dårlige i forhold til arbeidstakerne. Veien å gå er vedta strengere kriterier for at man skal kunne permittere. Fortsett å lese Selvbestemt sykefravær →

Kommentarer

Høybråten i ørkenen

KrF spenner bein på seg selv hvis de nå skal diskutere om de vil kvitte seg med Dagfinn Høybråten som leder. Først må de finne ut av de politiske flokene de er viklet inn i

Israelsfolket trasket frustrert og slitne i ørkenen i 40 år før de nådde det lovede land. Det er mulig Dagfinn Høybråten henter trøst fra de bibelske fortellinger i den ørkenvandringen han selv gjennomfører. Det er nå seks år siden han ble valgt til leder i KrF, og det er lite som tyder på at han nærmer seg et land som ”flyter av melk og honning”. Det er de i partiet som mener han har gjort sitt. Han har ikke funnet veien ut av den ørkenen partiet havnet i etter det dårlige valget i 2003. Det var det som var oppdraget.

Misnøyen mot Dagfinn Høybråten i KrF er økende, skriver Vårt Land i dag. De har spurt 41 sentrale personer i partiet om Høybråten er den rette til å gjenreise KrF. Kun seks svarer et klart ja. Noen få svarer nei mer eller mindre tydelig. De fleste vil ikke svare eller gir uttrykk for tvil. Fortsett å lese Høybråten i ørkenen →

Kommentarer

Som Hamsun så Treholt

Da Knut Hamsun ble tildelt ”varig svekkende sjelsevner” fremfor livsvarig fengsel, samsvarte det med samfunnets behov. Spørsmålet er om det var samfunnets behov og tidens oppfatninger, ikke beviser, som gjorde Arne Treholt til landsforræder.

I 1977 ble det tatt ut tiltale mot Gunvor Galtung Haavik for spionasje og landsforræderi. Hun døde i fengselet et par måneder før hun skulle møte i retten. Da hadde påtalemyndigheten en vanntett sak. Det er skrevet bøker og laget film om henne, men bildet av at hun var det hun ble anklaget for, er ikke rokket.

Rettsoppgjøret mot Knut Hamsun har vi ennå ikke lagt helt bak oss. Hamsun forsvarte nazistene offentlig i skrift og tale, oppfordret nordmenn til oppgi motstanden mot tyskerne og besøkte endatil Adolf Hitler. Det manglet ikke på beviser for at han opptrådte som en landsforræder. Men var han det? Hamsun selv så det ikke slik. Han mente har gjorde det som var i Norges interesse. Han minnet om at han ba Hitler ta affære overfor den brutale Josef Terboven som han hevdet ødela fullstendig for tyskernes sak i Norge. For Hamsun handlet det om tyskerne eller engelskmennene. Han mente Norge historisk, politiske og kulturelt sto Tyskland nærmest.

Selvsentrert

Under krigen levde Hamsun temmelig isolert og var nesten døv. Han var et stabeis, en elitist og på mange måter et ufordragelig, selvsentrert menneske i det minste ned mangelfullt utviklede antenner for andre. Problemet var at han var en verdensberømt forfatter av Henrik Ibsens format. Det var politisk kjelkete å sette den gamle mannen i fengsel for å dø. Psykiatriprofessor Gabriel Langfeld leverte løsningen. Hamsun ble i fire måneder stengt inne på Gaustad for mentalundersøkelse. Da han slapp ut, kunne Langfeldt konstatere at han led av ”varig svekkede sjelsevner”, altså strafferettslig utilregnelig. Men helt kunne han selvsagt ikke slippe unna. Han ble stevnet sivilrettslig som ”erstatningsmessig medansvarlig for Nasjonal samlings virksomhet”. Han ble dømt til å betale det meste av sin formue, 425 000 kroner, i erstatning. Det kunne ikke bevises at han hadde vært medlem av NS. Retten nøyde seg med å ”anse ham for å ha vært medlem”. Slik løste samfunnet en betent sak.

På gjengrodde stier

Hamsuns siste bok, ”På gjengrodde stier” er litt ”Knausgådsk”, en blanding av skjønnlitterære skildringer, en dokumentasjon av egen skjebne og en protest mot myndigheten fra ”et friskt menneske som ble gjort til gelè”, som han skriver. Boken er en rørende beskrivelse av hvordan et gammelt menneske krenkes og umyndiggjøres av samfunnet. Boken inneholder også hans velskrevne forsvarstale der han avviser at han ikke er tilregnelig og at han blir regnet som NS-medlem. Kritikken var så bitende at ingen norske forlag ville gi den ut, men da et sveitsisk forlag sa ja, banet det veien også for en utgivelse her hjemme i 1949. DHer ble det ikke dokumentert mye til svekkede sjelsevner.    Fortsett å lese Som Hamsun så Treholt →

Kommentarer

Internsuksessen Brandtzæg

Hydrosjefen er landets nest beste. Ingen er bedre enn Svein Richard Brandtzæg når det gjelder å kombinere topp faglig kompetanse med etisk bevissthet og interesse for mennesker, skriver redaktør Magne Lerø.

  • Ukeavisen Ledelses serie «Toppsjefen» viser et spekter av vurderinger av fremtredende ledere i norsk samfunnsliv.
  • Vurderingene er gjort av mennesker som kjenner topplederne personlig, gjennom samarbeid på ulike nivåer eller gjennom mediene. Vi snakker med nåværende eller tidligere underordnede, kolleger eller sjefer, personlige venner, profesjonelle hodejegere, forretningsforbindelser, fagfolk på området ledelse, eller andre som har en forutsetning for å kunne uttale seg om vedkommende.
  • Alle blir spurt om å gi topplederen en karakter på ti utvalgte punkter. Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av de karakterene vårt panel gir.
  • Alle uttalelser gjengitt i artikkelen er sitater fra slike kilder, og det er lagt vekt på å spre kildene mest mulig på de nevnte grupper. Normalt er det gjort intervjuer med om lag 15 personer.
  • Ukeavisen Ledelse har ikke samarbeidet med den aktuelle lederen i arbeidet med artikkelen. Fortsett å lese Internsuksessen Brandtzæg →
Kommentarer

”Smartjobber” til uføre

Det er utmerket av Hanne Bjurstrøm tar grep for å gjøre porten inn til full uføretrygd lavere og smalere. Får arbeidsgiver støtte, kan de ta imot uføre med restarbeidsevne som kan gjøre god nytte for seg.

I dag mottar 8 av 10 full uførepensjon. Det akter arbeidsminister Hanne Bjurstrøm å gjøre noe med. Hun vil innføre en ordning med ”smartjobber” øremerket dem som i dag mottar stønad.

–        Ordningen skal sikre at vi får utnyttet arbeidskraften til flere av dem som i dag blir gående passive med full uførepermisjon, sier Bjurstrøm til Aftenposten.  Fortsett å lese ”Smartjobber” til uføre →

Kommentarer

Ny toppsjef granskes

Det er ingen automatikk i at sjefer skal permitteres fordi om to ansatte varsler om trakassering. Det kan fort oppfattes som en forhåndsdom. Else Bugge Fougner klarer å finne ut hva som har skjedd selv om Hallgeir Skogen er på jobb.

Konsernsjef Hallgeir Skogen er sjokkert over beskyldningene om at han skal ha trakassert ansatte på en båttur i sommer.

–        Det er med sjokk, vantro og skuffelse jeg ser disse påstandene. Her må vi komme til bunns i alle fakta. Det vil jeg legge all min kraft i å få på plass så raskt som mulig. Vi kan ikke leve med disse beskyldningene, sier han til Dagens Næringsliv.

Den som skal sørge for at fakta kommer på bordet, er advokat Else Bugge Fougner. Hun svarte ja på henvendelsen fra styret lørdag og går i gang umiddelbart.

Hallgeir Skogen er gründeren bak selskapet med over 1000 ansatte. Han er også storaksjonær og for tiden konsernsjef. Tidligere var han nestleder i styret. Det er altså en temmelig delikat situasjon styret og Skogen har havnet opp i.

Styrets ansvar

Når det fremsettes alvorlige påstander om trakassering fra daglig leders side, må styret gripe fatt i det. Man kan ikke da sende saken tilbake til daglig leder og be ham ordne opp. En mulighet er at styrets leder og en annen føre samtale med de som har varslet om trakassering. På denne måten kan de danne seg et bilde av situasjonene. En annen mulighet er å taue inn utenforstående for å få en uhildet vurdering av hva som har skjedd.

Det spesielle ved denne saken er at styret er delt i synet på om hvorvidt Skogen bør permitteres mens Bugge Fougner skal danne seg et bilde av hva som har skjedd. Styreleder Otto Søberg sier til Dagens Næringsliv at det er ”vår holdning at Skogen skal og bør permitteres”. Han mener det er uheldig at daglig leder er til stede når slike undersøkelser foretas. Det samme mener tillitsvalgte for Nito og Tekna. Men de ansattes to representanter i styret og fylkesordføreren i Telemark, Gunn Marit Helgesen, som er utpekt av Skogen, stemte imot å permittere konsernsjefen.

Eksponerer uenighet

Det er som regel uklokt at styreleder går ut og eksponerer uenighet i styret på denne måten. Nå fremstår styret som splittet, en fløy for Skogen og en annen fløy mot Skogen. Når styreleder ikke nådde fram med sitt syn, bør han offentlig legge vekt på å opptre samlende, ikke splittende.

Det er ingen automatikk i at den som får en anklage rettet mot seg skal permitteres. Det kan lett oppfattes som en forhåndsdom. Det avgjørende må være om den anklages tilstedeværelse i sin funksjon kan hindre at fakta kommer på bordet. Det kan vi ikke se at det gjør i denne saken. Else Bugge Fougner vil kunne snakke med de to varslerne, med Skogen selv og andre som måtte ha vært vitner til hva som har skjedd, selv om Skogen leder selskapet som vanlig.

Hvis det skulle vise seg at Skogen etter Bugge Fougners mening har brutt arbeidsmiljøloven som forbyr trakassering, er det sterkere grunner for at Skogen bør fratre hvis saken får et rettslig etterspill. Det er neppe selskapet tjent med. Skogen har sannsynligvis en avtale om en sluttpakke. Styret kan da be ham fratre og betale ham ut.

Unnskyldning

Dersom det viser seg at Skogen har opptrådt ”dumt og kritikkverdig”, hva nå det måtte være, er det tvilsomt om det er god nok for at Skogen skal fratre. Da bør han be om unnskyldning og gjøre det han kan for å få saken ut av verden.

Det er også en mulighet for at ansatte har overreagert og at saken ikke er så alvorlig som vi har fått inntrykk av. Hallgeir Skogen bør også i en slik situasjon beklage at noe han har sagt eller gjort er blitt misforstått. Skogen er som andre ledere ikke feilfri. Det er sannsynlig at han i det minste har opptrådt på en måte han fortjener kritikk for.

Gro Balas, som leder kulturseksjonen i Oslo kommune har også fått to varslinger mot seg. Kommunen undersøker nå hva som ligger i den beinharde kritikken mot henne og andre i hennes ledergruppe. Det har aldri vært snakk om at hun skulle permitteres mens undersøkelsen foregikk.