Kommentarer

For høye lønninger

Det høye lønnsnivået i Norge skaper en rekke problemer. Likevel vil vi ha mer av det. Det forhandlingssystemet vi har, er utilstrekkelig til å gjøre det som er klokt for framtiden.

Lønn fastsettes i forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Her skal ikke politikerne blande seg inn. Vanligvis gjør de heller ikke det. Bare når det gjelder store reformer,  for eksempel pensjonsreformen, kommer regjeringen på banen for å bidra til at lønnsoppgjøret kommer i havn. Det var snakk om at regjeringen måtte komme på banen i år også for å sikre alle to ukers betalt fedrepermisjon. Før helgen gjorde regjeringen det klart at det ikke ville komme på tale. Partene selv måtte finne ut av det.  Resultatet ble at dette ble lagt inn i «årets løsning». Det nyttet ikke lengre for arbeidsgiverne å stå i mot. Fortsett å lese For høye lønninger →

Kommentarer

Statskapitalist Giske i manesjen

Trond Giske svinger seg i manesjen som en statskapitalist av beste merke for å redde Telenor. Den slags har indiske myndigheter sans for. De fristes av norske oljemilliarder i bytte mot en løsnings  Telenor kan leve med.

Næringsminister Trond Giske avbrøt påskeferien for å reise til India for å ha møte med Indias næringsminister Anand Sharma og finansminister Pranab Mukherjee. Det var et gode møter, bedyrer Giske. Han sier norske myndigheter selvsagt ikke kan blande seg inn i de vedtak indisk høyesterett eller indiske myndigheter fatter. Det er ingen som mener det. Videre sier han at han har framholdt for indiske myndigheter at det er avgjørende for norske næringsinteresser at man kan regne med forutsigbarhet i avtaler og rammebetingelser. Det samme kunne ministre fra alle land sagt. Men Giske går lenger enn det. Han lover, nei ikke lover, bare antyder, at Norge kan komme til å investere betydelig mer i India om en finner en løsnings Telenor kan leve med. Giske har nemlig et oljefond på lur. «Finn en løsning som Telenor kan leve med, og ring med beskjed om hvor mye oljepenger dere vil låne eller vi skal investere hos dere». Det er ikke det Giske sier, men det er de indiske myndigheter mener de hører. Fortsett å lese Statskapitalist Giske i manesjen →

Kommentarer

Nytenkning om pengebruk

Når det gjelder finansiering av veier og jernbane, er det gode grunner for Ap å lytte både til Sp og Frp. Høyres iver for å få inn privat kapital alle steder, kan de alle vende det døve øret til.

Når nasjonal transportplan skal legges fram neste år, vil Sp gå inn for at samferdselsinvesteringer løftes ut av statsbudsjettet. Samferdselsminster Magnhild Meltveit Kleppa har bestemt som for å utrede hvordan det kan gjøres til tross for at både Sigbjørn Johnsen og Jens Stoltenberg har vendt tommelen ned for å operere med egne investeringsbudsjetter ved siden av det vanlige statsbudsjettet.  De borgerlige har alt bestemt seg for at de vil innføre en slik modell for å få fart på investeringene knyttet til jernbane og veier. SV støtter Sp. Dermed er det Ap mot alle andre. Det samme er tilfelle når det gjelder dagens foretaksmodell for sykehus. Alle utenom Ap har sagt de vil ha en ny styringsstruktur. Fortsett å lese Nytenkning om pengebruk →

Kommentarer

Venstres tvil

Venstres standpunkt ser ut til å koke ned til at de heller vil ha en regjering ledet av Erna Solberg enn av Jens Stoltenberg og at de heller vil være støtteparti enn å regjere med Frp. Større klarhet trengs ikke nå.

Partiledere må kunne kjøre på to spor, minst. For ikke å støte viktige velgergrupper fra seg må en forsøke å være både tydelig og utydelig. En må kunne gi signaler som en regner med blir tatt godt i mot i ulike velgergrupper, samtidig som en passer på å ikke låse seg i forhold til de muligheter som kan oppstå etter et valg. Trine Skrei Grande i Venstre forsøker seg i nå i denne kunsten. Erna Solberg lykkes godt med deg i 2009 da hun avviste å ta klart stilling til Frp. Hun hold flere dører åpne.

Skei Grande sier ikke at Venstre er klar for å regjere med Frp. Hun sier heller det motsatte. Hun peker på at avstanden mellom Venstre og Frp er så stor at hun mener det blir umulig å regjere sammen. Dagsavisen referer henne i dag slik: «Hun har liten tro på at Venstre kan sitte i regjering med Frp». Liten tro, er noe annen enn fullstendig utelukket. Liten tro er også noe helt annet enn Lars Sponheims høylytte garanti i 2009 om at Venstre skulle sørge for at Frp aldri fikk regjeringsmakt. Det standpunktet har Trine Skei Grande forlatt.

Frp inkludert

Sentralstyret sier de vil ha en ny regjering og at de er åpne for å snakke med alle opposisjonspartiene om dette. Da er Frp selvsagt inkludert. I følge Dagsavisen sier Skei Grande at hun ikke vil garantere at Venstre vil være et støtteparti for en Høyre/Frp-regjering. Hun vil heller la politikken bestemme og stemme for det de er for og i mot det de er i mot. Men Skei Grande vet at en regjering må ha et parlamentarisk grunnlag. Venstre kan ikke melde seg ut av den maktpolitiske virkeligheten. De må velge Jens eller Erna.

Skei Grande sier hun vil ha en regjering bestående av KrF, Venstre og Høyre. Frp skal altså ikke få være med. Den plata spilte Venstre om og om igjen ved valget i 2009. Det ble ingen suksess. Velgerne gidder ikke høre mer på den slags drømmerier. Med et Frp som fort kan bli dobbelt så stort som Venstre og KrF til sammen, kan en begrave dette alternativet. Venstre gjør lurt i å innse det og slutte å mase om det.

Venstre vil gå til valg på at de rødgrønne bør skiftes ut. Da er det Erna Solberg som blir statsminister. Hun vil helst ha med både Frp, Venstre og KrF i regjering. Hvis det viser seg å ikke være grunnlag for at de fire kan regjere sammen, vil KrF og Venstre ende opp som støttepartier for en Høyre/Frp-regjering.

Ved valget neste år vil velgerne vite hva som blir alternativet til dagens rødgrønne regjering. Det er en regjering under ledelse av Erna Solberg og der KrF og Venstre er med og danner det parlamentariske grunnlaget. Det vil være en tabbe av KrF og Venstre om de ikke er tydelige på dette før valget.

Høyrisiko

Alternativet kunne i tilfelle være at Venstre sa klart i fra om at de ikke være opptatt av å sitte i en regjering i det hele tatt, at de kun vil fokusere på sine egne saker og ta stilling til hvem de vil samarbeide med etter valget. Men å melde seg ut av regjeringsdebatten, vil være høyrisiko for et parti. De kan fort bli uinteressante. Lars Sponheim gikk i motsatt grøft. Han skaffet Venstre stor oppmerksomhet ved stadig å komme med utspill som satte fart i debatten om alternativet til de rødgrønne. Men velgerne ble lei. Det ble mye spill og lite politikk av det. Mediene rapporterte om og om igjen om rotet på den borgerlige siden.

Trine Skei Grande og Venstre må i løpet av helgen skape større klarhet enn det vi hadde i 2009, men de kan fortsatt tillate seg en god del uklarhet. Det er over et år til valgkampen starter. I denne stortingsperioden er de borgerlige partiene tross alt opptatt av å snakke sammen og framstå samlet om en del politiske utspill. Slik opptrådte de ikke i forrige periode. Da var de mer opptatt av å etablere en hund og katt- posisjon i forhold til Frp.

Men realismen i Venstre politikk, kan det stilles spørsmål ved. At Venstre skal få gjennomslag for en rausere asylpolitikk og en tøffere klimapolitikk ved å samarbeide med Høyre og Frp, er mer en drøm enn realistisk politikk.

 

Kommentarer

Rettpsykiatrisk forvirring

Norsk rettspsykiatri ligger med brukket rygg. Slik blir den liggende lenge. Politikerne vil sørge for at listene legges høyere for at noen skal dømmes til behandling som alternativ til straff og at det ene ikke utelukker det andre, skriver redaktør Magne Lerø.

Fire av landets mest erfarne rettspsykiatere er uenige om Anders Behring Breivik er strafferettslig tilregnelig. «Alle», og i særdeleshet Anders Behring Breivik, er mest fornøyd med den rapporten Terje Tørrissen  og Agnar Aspaas la fram i går. Det er deres oppfatning som ble etablert i opinionen i fjor høst. De ekspertene som uttalte seg de første månedene etter 22.juli bygget opp under den forestilling at her hadde vi med en fullt tilregnelig massemorder å gjøre. Han hadde planlagt ugjerningen i årevis og var så tilregnelige som det var mulig å bli. Det var dette inntrykket som festet seg. Torgeir Huseby og Synne Sørheims rapport fra november i fjor der de konkluderte med at Breivik var paranoid schizofren og strafferettslig utilregnelig, kom som et sjokk. Nå har Tørrissen og Aspaas bragt oss tilbake der vi var. Fortsett å lese Rettpsykiatrisk forvirring →

Kommentarer

Støre som advokatmat

Dagbladet har tauet inn en advokat som mener at Jonas Gahr Støre er inhabil. Det er så forutsigbart som det kan få blitt. Advokater lever av å levere meninger til den som betaler.

Advokat Lars Trygve Jenssen knyttet til Kvale, det advokatfirma Dagbladet bruker ved ulike anledninger, konkluderer med at Jonas Gahr Støre var inhabil da han behandlet søknaden fra Norges Rederiforbund om å opprette et senter for nordområdelogistikk. Jenssen mener vennskapet med Felix Tschudi gjør Støre inhabil. Han baserer seg på det pressen har skrevet om saken og de opplysninger Utenriksdepartementet og Støre selv har gitt. Fortsett å lese Støre som advokatmat →

Kommentarer

Livsfarlig sikkerhet

Her var det ingen plass for en barmhjertig samaritan. Alle fulgte reglene og ble stående å se på at en mann druknet. De profesjonelle kom for seint.

 

41 år gamle Simon Burgess holdt på å mate svanene i en park i England. Plutselig blåste vinden plastposen hans ut på det lille vannet like ved. Som den veloppdragne mann han var, begynte han å vasse uti for å hente posen. Ute i vannet fikk han et epilepsianfall. Det var andre til stede, så det ble umiddelbart ringt etter hjelp. Kort tid etter kom de noen brannmenn som så mannen ligge å flyte ti meter fra land og på halvannen meters dyp. Problemet var at disse ikke var trent og autorisert til å utføre redningsaksjoner i vann. Det viser seg at redningsmennene som kom til heller ikke var godkjent for aksjoner der det kunne medføre at de måtte svømme. Det var bare å vente til de spesialtrente mannskapene kom. En politimann syntes ikke han bare kunne stå der. Da han gjorde seg klar til å gå uti, beordret sjefen på kontoret ham til å la være. En mann fra en ambulanse ville også hente inn mannen, men han ble kraftig advart siden han ikke hadde skikkelig utstyr. Fortsett å lese Livsfarlig sikkerhet →

Kommentarer

Nærmere mediemoms

Det er momsfritaket til de største og sterkeste avisen som utgjør den viktigste pressestøtten. Momsen er utsatt til høsten, men det ser ut til «minipapirmomsen» rykker nærmere i takt med at de digitale inntektstømmene øker.

Regjeringen er krystallklar på at pressestøtten skal beholdes som den er. De endringer som kulturminister Anniken Huitfeldt la fram i går, er ikke mer omfattende enn de måtte være. Det kan kokes ned til at digitale abonnenter skal telle med når pressestøtten fordeles. Det skal ikke lenger være slik at det er kun abonnenter på papir som teller med i støttegrunnlaget. Støtten blir nå plattformnøytral. Den blir også i prinsippet åpen. Det står fritt fram for alle å starte en avis som kun baserer seg på digitale abonnenter.  Det skal enda til være mulig å gi ut avis på papir tre dager i uka og elektronisk utgaver andre ukedager. Fortsett å lese Nærmere mediemoms →

Kommentarer

Hanssens kontroversiell handlekraft

Igjen er juristene ute og anklager en statsråd for å ha forbrutt seg. Bjarne Håkon Hanssens dristige handlekraft for raskt å gi et tilbud til de tyngste rusmisbrukerne i 2009, er innenfor det akseptable.

I følge Dagsrevyen i går ga tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen 60 millioner kroner til Kirkens Bymisjon der Hanssens tidligere kone er leder. Videre ble det hevdet at det ikke var en åpen utlysning. Blå Kors og Frelsesarmeen sier de også kunne ha drevet et døgnåpent senter for de tyngste rusbrukerne.

Når jurister ikke kjenner en sak godt nok, pleier de å snakke i hypotetiske bisetninger for å sikre seg og gjerne slå til med friske formuleringer «dersom, så visst, i fall». Det fungerer utmerket i medienes dramaturgi. Saken vokser fordi en ekspert har snakket om alvoret, «dersom så og så»

Denne gangen klemte professor Beate Sjåfjell skikkelig til på direkten. Hun sa at denne saken «opplagt burde vært lagt fram for lovavdelingen i Justisdepartementet» og at hun ville bli «overrasket dersom det viste seg av statsråden var habil». I tillegg mente hun at reglene for offentlige anskaffelser var brutt, at det burde ryddes opp i alle departementer, og jammen fikk ikke Kristin Clemet støtte til ideen om en statsrådsskole.

Nå har det seg slik at Hanssens ekskone er ikke leder for Kirkens Bymisjon. Hun sitter heller ikke i ledergruppen. Ikke er hun leder i rusomsorgen som Bymisjonen driver. Hun er leder for en avdeling for demenspasienter som Bymisjonen driver. Hvis vi skal tro Helsedepartementet, er det professor Sjåfjell som må kurses i forvaltningens regler for habilitet

Det kunne selvsagt ikke skadet å ha fått vurdert sin habilitet. En god ting kan aldri gjøres for ofte. Hvis alle skal tenke som juristene om dagen, er det bare å ansette et par nye jurister i staten som skal vurdere om politikere er inhabile selv om alle bør vite at de ikke er det. Bare for å være helt sikker liksom, hvis en journalist ringer eller en opposisjonspolitiker finner en sak. Mistenkeliggjøring har særdeles god grobunn for tiden.

Professor i offentlig rett Erik M. Boe ved Universitetet i Oslo mener det kan stride mot statens økonomiregelverk å ikke la andre organisasjoner få vite at de kunne søke på midler til et døgnsenter for de tyngste rusmisbrukerne.

– Midlene ble rett og slett ikke kunngjort, sier han til NRK.   

Igjen en jurist som slår fast at en statsråd har forbrutt seg. I går kveld fant etter hvert statsråd Hansen det nødvendig å minne om at bevilgningen til Kirkens Bymisjon først skjedde etter at Stortinget hadde behandlet revidert budsjett i 2009. Da må det være hele Stortinget som har brutt loven om offentlige innkjøp.

Det var i februar 2009 at daværende Ap-statsråd Hanssen kontaktet Kirkens Bymisjon og spurte om de kunne starte et døgnbemannet tilbud til tunge rusmisbrukere. Bymisjonen hadde tidligere søkt om 30 millioner kroner til et annet rusprosjekt, som Helsedirektoratet ville avslå.

Dette er bakgrunnen for at departementet hevder at det var søkt om midler. Bjarne Håkon Hanssen ville ha et utvide prosjektet og at Kirkens Bymisjon skulle gjøre jobben, fordi ? De som sitter fast i mistenkelighetens kvikksand, vil mene det er fordi ekskona jobber der. Og ekskoner er det jo viktig å ha et godt forhold til. Dette er selvsagt tull. Hanssen ville Kirkens Bymisjon skulle drive dette fordi han vet de kan snu seg raskt, er dyktige og han liker den profilen de har. Det var den handlekraftige Hanssen som tok grep og overprøvde Helsedirektoratet.

Det var jo krise i rusomsorgen i 2009. Det var på sin plass at det ble tatt grep.

Vi går ut i fra at Frelsesarmeen og Blå Kors ikke mener at hver gang det skal etableres et nytt tilbud, skal det settes ut på anbud. Da kan det like god havne hos en privat aktør. Det ville heller ikke vært noen ulykke. Men skulle en ha kjørt en omfattende anbudsprosess, ville det tatt tid. Det ville fort blitt å kaste blår i øynene på interessenter. Hansen ville ha Bymisjonen til å gjøre jobben, fordi han vet hva de duger til og de hadde søkt.

Det er slik politikken fungerer i praksis. Kjell Magne Bondevik eller andre i KrF kan jo, om de vil, fortelle historien om hvordan Evangeliesenteret fikk en plass i norsk rusomsorg. Det var fordi KrF ville det, Stortinget bevilget penger selv om deler av fagmiljøet grein på nesa og ristet oppgitt på hodet

Det er mulig både regler er strammet inn og strengere lover er vedtatt siden den til. Det som i alle fall har skjedd er at statsråders handlefrihet innskrenkes som følge av den omseggripende New Public Management –tenkningen og alle advarslene de får om å passe nøye på regler, tenke på hva mediene kan finne på å skrive om eller opposisjonen henge seg opp i. Statsråder som Jonas Gahr Støre, Trond Giske og Bjarne Håkon Hanssen, for eksempel, vil ha gjort mye og er dristige De lever farlig. Det kan de gjøre fordi de har tonnevis med erfaring, solid tillit og ikke minst sterk støtte i eget parti.

–       Vi må vurdere om dette er en sak vi bør se nærmere på, sier lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Anders Anundsen (Frp) til NTB.

Det blir nok etter hvert så mange saker denne komitéen skal behandle, at denne neppe vil nå opp. Det er litt dumt. Det hadde vært kostelig å ha en First House-konsulent på tiltalebenken der han måtte gjøre rede for sitt gjøren og laden i sitt tidligere liv.

 

Kommentarer

Kirkekamp om ledelse

Når det er uklart hvem som har maktovertaket i kirken, er det smart av Kirkerådet å bestille mer samtale på kammerset i håp om å unngå offentlig spetakkel.

Kirkerådet har ombestemt seg. De vil ikke sende «ny organisering» ut på høring før sommeren slik planen var. Grunnen er at så mange er uenige om så mye at en ikke vet hva en skal be kirkefolket mene noe om. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) frykter at kirken skal komme bakpå i forhold til politikerne. Det handler nok like mye om at KA er bekymret for at prosessen barker i vei ute at de får en tung nok hånd på rattet. Fortsett å lese Kirkekamp om ledelse →

Om ledelse, politikk og medier