Med rett til å lekke

Landets redaktører og journalister mener en redaktør skal ha rett til å frita en kilde fra taushetsplikten. Advokat Sigurd Klomsæt og likesinnede skal beskyttes og gjøres urørlige ved å gi politiet et etterforskningsombud. Slik kan vi ikke ha det.

Når en del av landets redaktører nå klager over at tingrettsdommer Finn Haugen har kritisert pressen for etisk sløvhet knyttet til publiseringen av taushetsbelagt materiale knyttet til straffesaken etter terrorangrepet 22.juli og advokat Sigurd Klomsæt er fratatt retten til å være bistandsadvokat, er det grunn til å minne om at den offisielle meningen til landets redaktører er at loven bør endres slik at Klomsæt og likesinnede gjøres urørlige. I høringsuttalelsene til Medieansvarsutvalgets innstilling går både Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Den Norske Fagpresses Forening inn for at det skal innføres et lovfestet forbud mot at offentlige og private aktører kan iverksette etterforskning med sikte på å avdekke pressens kilder. I det øyeblikk noen bryter sin taushetsplikt, skal vedkommende gjøres usårbar og uangripelig hvis en redaktør bestemmer det. Fortsett å lese Med rett til å lekke

Lysbakkens totale nederlag

Lysbakkens svikt som statsråd er større en noen hadde forestilt seg. Det er sjelden en leder faller så dypt for så i øyeblikket etter reiser seg for å framstå som et partis store redningsmann. Slik vil de ha det i SV. De satser på at velgerne glemmer fort,

Hadde denne saken handler om en bevilgning på 154 000 i jenteforsvarskurs i regi av en SVs ungdomsorganisasjon uten offentlig utlysning, ville Audun Lysbakken overlevd som statsråd uten problemer. Hadde det dukket opp et par e-poster til som hadde bekreftet det en allerede visste, ville heller ikke vært avgjørende. Det Lysbakken fortalte i går, kunne verken han eller andre statsråder kommet seg unna med. Det er ikke bare snakk om en bevilgning i strid med økonomireglementet. Det finnes en rekke eksempler på slike regelbrudd. Det var ikke bare et par e-postes som manglet da han sa han hadde lagt fram alt. Det var i alt 14 e-poster og smser som skulle vært lagt fram første gangen. I tillegg var han inhabil da han bevilget 700 000 til et prosjekt som vennen Gjermund B. Skaar drev i regi av «Reform» der Lysbakken tidligere har sittet i styret. Så viser det seg også at Lysbakken selv har visst om tildelingen til jenteforsvarskurset. Dette var ikke noe statssekretær Kirsti Bergstø hadde skyld og ansvar for. Hun har handlet i god tro. Lysbakken har visst. Det var ingen grunn til å la Bergstø få syndebukkstempelet på seg. Fortsett å lese Lysbakkens totale nederlag

Det politiske venteliste-teateret

Det politikere kaller lovbrudd og helseministeren sier er uakseptabelt er vanlige ledergrep de tar ved OUS for å holde budsjettet. Nå skal det spilles politisk teater framfor å ta politisk ansvar.

«Det er prinsipielt ulovlig å prioritere pasienter ut fra økonomiske hensyn. Dersom det blir gjort, så er det helt uakseptabelt», sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på høringen om Oslo Universitetssykehus (OUS) på fredag. Hun bedyrer at hun ser svært alvorlig på saken og sa hun alt hadde bedt fylkeslegen om å finne ut hva som har skjedd. Fortsett å lese Det politiske venteliste-teateret

Lysbakkens nye feilvurdering

Audun Lysbakken komme unna med å ikke ville fortelle når han ble informert om at embetsverkets råd ble satt til side. Det er helt vesentlig for å bedømme ham som leder og om han har gitt Kirsti Bergstø en fair behandling.

Likestillingsminister Audun Lysbakken har så langt nektet å svare på spørsmål om når han ble informert om at selvforsvarspengene skulle fordeles uten utlysning, stikk i strid med de råd embetsverket hadde gitt. «Det er ikke avgjørende, for det er jeg som har ansvaret og jeg tar det hele og fulle ansvaret», sier Lysbakken. Det virker nesten som om han forventer å få kreditt for at han tar alt ansvar. Men han har ikke noe annet valg. Jobben til et statsråd er å ta ansvar for absolutt alt som skjer i departementet enten han er informert eller ikke. Det tjener altså ikke Lysbakken til gunst at han tar ansvar slik det kan være for ledere i andre sammenhenger. Fortsett å lese Lysbakkens nye feilvurdering

Farlig oljeavhengighet

Det er gode grunner for å holde igjen på lønnsveksten, det private forbruket og vurdere tempo i olje og gassutvinningen. Da blir det mulig å øke investeringene innen samferdsel uten at det går helt galt.

Den økonomiske utviklingen i Norge er langt bedre enn det næringslivet forventet for få måneder siden. Forklaringen et at en før jul hadde forventet at krisen i Europa hadde slått inn sterkere i Norge. Konsekvensen av eurokrisen merkes, men mindre enn antatt. Og det er først og fremst eksportindustriensom rammes. Det er imidlertid ikke den tradisjonelle eksportindustrien som er driveren i økonomien. Den betyr mindre og mindre. Det er olje og gass som er driverne. De store oljeselskapene drar med seg en hel hær av små og store bedrifter i den såkalte leverandørindustrien. Fortsett å lese Farlig oljeavhengighet

KrF tar regien

Med sitt utspill om økt skatt for de rike og påstand om at Høyre ikke lenger er til å stole på i verdispørsmål, posisjonere KrF seg som et krevende vippeparti. De bryr seg selvsagt null om at Frp turer med å droppe de fra en borgerlig regjering.

KrF spiller sine kort godt for tiden. KrF har gjort det klart at det er rede til å gå sammen med de rødgrønne om å øke skattene til de som tjener mest med til sammen 700 millioner kroner. Det gjenstår å se om de rødgrønne vil ta utfordringen eller om KrF sammen med SV skal stå fram som det partiet som ønsker å skatte de rike hardest. Fortsett å lese KrF tar regien

Den gode skyldfølelsen

Det er da vitterlig ikke for mye skyldfølelse rundt om. Skyldfølelser kan være utmerket, selv om det ikke er meningen at det for alle skal få slike ekstreme utslag som hos villmannsskipper Jarle Andhøy.

Skyldfølelsen ser ut til å ha kommet i miskreditt i vide kretser. Selv prester er bekymret for at kirken skal snakke om moral på en måte som påfører menneske en usunn skyldfølelse. Som om det er problemet for tiden. Problemet begynner da vitterlig å bli det motsatte, at mennesker føler for lite skyld i forhold til det en fortar seg. Fortsett å lese Den gode skyldfølelsen

Politi mot Lysbakken

Nå tar det helt av. De ivrigste forventer nå at Audun Lysbakken får politiets på nakken. Korrupsjonsekspert Birthe Eriksen mener han kan ha forsøkt å kjøpe seg stemmer for å vinne over Heikki Holmås. Slå den.

Klassekampen har gjort en opptelling som viser at 13 av 22 statsråder i den rødgrønne regjeringen siden 2009 har opplevd at opposisjonen har bedt dem gå av, med varierende stemmestyrke og oppslutning riktignok. Audun Lysbakken har ikke så mye å frykte når Jens  Stoltenberg alt har gjort det klart at han har full tillit til ham. Det er vanskelig å forestille seg at det dukker opp noe i denne saken som kan gjøre den verre enn den alt er. Men en kan aldri vite. Fortsett å lese Politi mot Lysbakken

Tine på grådighetstoppen

De må ha mistet hodet fullstendig i Tine når de betaler 917 000 i honorar til sin styreleder. Direkte pinlig er det at konsernsjefen sier honoraret til sin egen sjef ikke er spesielt høyt. For et reir.

Styreleder Trond Reierstad i Tine fikk i fjor 917 000 i styrehonorar og dekning av kostnader, melder NRK. Det er nesten ikke til å tro at et bondeeid samvirke som baserer seg på statlige subsidier er i stand til å sløse med pengene på denne måten. Vel er Tine et stort konsern med rundt 20 milliarder i omsetning. Og vi kan levende forestille oss at dette kan være et krevende styreverv. Styret møtes da også i gjennomsnitt en gang hver måned. Men hvordan kan det ha seg at Tine betaler sin styreleder 260 000 kroner mer enn styrelederen i Statoil, Nordens største selskap får?

Konsernsjef Stein Øiom sier til NRK at han synes ikke styrehonoraret er spesielt høyt. Han peker på at styret har et stort ansvar og at det er nødvendig for melkebønder som sitter i styret å leie inn avløsere for å kunne delta i styrets arbeid. Han får det til å virke som om avløservirksomhet er en særdeles lønnsom geskjeft.

Rødt lys

Øiom burde hatt vett til ikke å uttale seg. Det er direkte pinlig å høre konsernsjefen omtale lønnen til sin egen sjef. Den slags «støtter du meg, så støtter jeg deg»- virksomhet  burde det lyse et rødt lys for i et selskap som Tine. For et reir.

Når Øiom sier at dette ikke er et spesielt høyt styrehonorar, uttaler han seg enten mot bedre vitende eller er uten vitende. Det er ikke godt å si hva som er verst. For melkebøndenes tillitsvalgte mener vel ikke de skal sammenlikne seg med utenlandske børsnoterte selskaper.

Når styreleder Trond Reierstad får et honorar på 917 000 kroner, skyldes det grådighet. Vi skal trekke tilbake den påstanden dersom har kan legge fram en timeoversikt for styrearbeidet som viser at et honorar på 917 000 er rimelig.

Noe må være galt fatt når en medlemseid organisasjon bestående av bønder som klager over tøffe forhold og synkende inntekter, presterer å betale 917 000 til en styreleder. Bøndene burde gjort opprør for lengst. Alle politikerne i Senterpartiet bør i dag ringe ned diverse redaksjoner for å ta avstand fra de tullete uttalelsene til konsernsjef Øiom. Landbruksminister Lars Peder Brekk bør be om en forklaring. Det er tross alt skattebetalerne som holder liv i dagens Tine. Bonde-Norge kan ikke leve med at Tines styreleder troner på grådighetstoppen for styreledere.

Melkebønder

Det er ikke nødvendig å betale en melkebonde over 900 000 for å bekle styreledervervet. Det vil være en kø at interesserte kvalifiserte kandidater som vil gjøre jobben for under det halve av det Reierstad får.

Hvis ikke Tine kommer opp med noe mer enn de pinlige uttalelsene til Svein Øyo, må det være grunn til å stille spørsmål med om Tine også på andre områder preges av en sløsekultur.  De var usedvanlig rause da de ga konsernsjef Hanne Refsholdt et helt års studiepermisjon med full lønn. Et børsnotert selskap ville ikke kommet på tanken en gang.

Når Tine viser så pass grov uforstand når det gjelder styrehonorarer, er det grunn til å stille spørsmål med om det landbrukspolitiske system fungerer som det skal. Den som kaster penger ut av vinduet, har gjerne mer enn nok av dem.

Ineffektivt sykehusbyråkrati

Dagens foretaksmodell bør skrotes, men opposisjonen inkludert SV og Sp lurer seg selv hvis en tror manglende politisk styring er problemet innen sykehussektoren,

Høyre har bestemt seg. De vil nedlegge de regionale helseforetakene og styre sykehusene sentralt. Frp er av samme oppfatning. Kjersti Toppe (Sp) tar i Klassekampen i dag til orde for at dagens foretaksmodell bør avvikles. Det samme mener SV. Dermed er det kun Ap som forsvarer de regionale helseforetakene som et administrativt nivå mellom de enkelte sykehusforetakene og departementet. Ap vil ha en evaluering av ordningen vi har hatt siden 2002 før de vil drøfte endringer i dagens modell. Meningen er at sykehusreformen skal vurderes i år. Vi kan ikke forutsette at Ap vil ha alt slik det er i dag. Fortsett å lese Ineffektivt sykehusbyråkrati

Om ledelse, politikk og medier