Tvang til lydighet

De ropte hurra for forskeren Kirsten Laake i Oljedepartementet fordi hun ga dem ulovlig informasjon.  Helsedepartementet ga henne sparken for å ha brutt lojalitetsplikten

Forsker og stråleekspert Kirsten Laake orket ikke sitte stille og se på at ledelsen i Statens Strålevern feilinformert Olje- og energidepartementet (OED) om farene ved radioaktiv stråling. Bak ledelsens rygg sa hun i fra til OED om at det ikke er forskningsmessig dekning for de grenseverdiene for radioaktige avfallsstrømmer som Strålevernet anbefaler. Opplysningene fra Laake førte til at grenseverdiene ble satt høyere enn det lå an til ut fra de offisielle vurderingene Strålevernet. Hun fikk en mail fra underdirektør Egil Meisingset der hun takkes for bidraget, for «de hadde mistet tilliten til både faktaformidlingen og vurderingene fra Strålevernet», skriver han i en mail i følge Dagens Næringsliv. Fortsett å lese Tvang til lydighet

Norsk og amerikansk terrorfrykt

De er rørende at Knut Storberget roser PST for den innsatsen som USA slakter de for. USA vil ikke la PST definere eget sikkerhetsbeho og tar seg til rette når det trengs. Dagens Wikileaksdokumenter illustrerer dette.

I dag handler ikke Wikileaks- lekkasje om at Espen Barth Eide før han burde, skal ha gitt signaler til amerikanerne om at Norge ikke kom til å kjøpe nye jagerfly fra Sverige, men velge det amerikanske Joint Strike Fighter. Flere statsråder rykket da ut og bedyret at var det noen beslutninger som var fattet etter læreboka, så var det kjøp av nye jagerfly. Ingen tok noe som helst selvkritikk.

Dagens Wikileaks-avsløring som fyller syv sider i VG, er noe mer kjelkete. Her dokumenteres det at USA er sterkt misfornøyd med PST evne og vilje til å drive effektiv terrorbekjempelse. Vi vet at amerikanerne har sagt sitt til norske myndigheter om Arfan O. Bhatti og mulla Krekar. De ville blitt tatt hånd om på en helt annen måte dersom de hadde oppholdt seg i USA. Denne gang gjelder det overvåking av David Jacobsen, Mikael Davud og Shawan Sadek Saeed Bujak som tidligere i år ble arrestert mistenkt for planlegging av terrorhandlinger.  Fortsett å lese Norsk og amerikansk terrorfrykt

Maktkamp og intimitetstyranni

Når Inger Lise Hansen klager over at hun ble kvalm av å være nestleder i KrF, så bør den tanke streife henne at det ikke bare er alle andre som har feil og ikke forstår hvordan det bør være.

Alle har sett Inger Lise Hansen, men hun hevder at Dagfinn Høybråten var opptatt av å overse henne såpass at hun ble kvalm av det. 

Politikk handler om makt og allianser. Her er det mange som får vondt i magen. Thorbjørn Jagland ble lagt inn på sykehus

I en samtale med Trude Teige på TV 2 onsdag tømte Inger Lise Hansen hele bøtta av oppsamlet frustrasjon og skuffelse etter at hun ble vraket som nestleder i KrF. Hun sier ikke selv at hun er blitt utsatt for mobbing, underforstått av Dagfinn Høybråten. En del oppfatter det slik. Hun forteller at hun ble kvalm av å være nestleder, at hun etter hvert mistet lysten til å gå på jobben og at hun føler seg usynliggjort og utestengt. Da er det møter i stortingsgruppa hun snakker om. Dagfinn Høybråten mener dette er et forum for stortingsgruppa. Hun mener at hun som nestleder burde fått være med. Fortsett å lese Maktkamp og intimitetstyranni

Støre mot AP-toppen

Det ligger an til at Ap-ledelsen «trikser inn» Jonas Gahr Støre i sentralstyret.  Klarere kan det ikke sies at det er han som skal overta etter Jens Stoltenberg som statsminister, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er for mange menn over femti år i Oslo-området i Arbeiderpartiets sentralstyre. Det er ikke plass til Jonas Gahr Støre. Da måtte i tilfellet lederen i Oslo Ap, Jan Bøhler, vrakes til fordel for den populære utenriksministeren. Det vil ikke det mektige Oslo Ap høre snakk om. Å vrake en kvinne til fordel for Støre er heller ikke aktuelt.  Ingen mannlige distriktsrepresentanter er rede til å vike plass for Støre.

Det er imidlertid landsmøtet som bestemmer. De kan komme til å vrake en distriktsrepresentant til fordel for Støre om valgkomiteen går inn for det.  Men en kan ikke være sikker. Ap-ledelsen kan ikke ta sjansen på at Støre stiller til valg og ikke blir valgt. De ønsker heller ikke strid om hans kandidatur. Det vil kunne svekke hans muligheter for å klatre til topps i partiet.

Rød løper

En var i samme situasjon under nominasjonen til Stortinget i 2009. Da ble det også ryddet sikker plass for Støre på Oslolista. Det lå i kortene at Støre ikke ville delta i en åpen konkurranse om å bli nominert på sikker plass. Det samme er nok tilfellet nå.  Støre skal være litt på vakt. Det kan brukes mot ham at det blir for mye «rød løper» der han ferdes.

Når det er så maktpåliggende for Ap å få Støre inn i det mektige sentralstyret, er det fordi det er han som er satt på for å følge etter Jens Stoltenberg. Han trenger å styrke sin posisjon i partiet. Fortsatt er det de som mener han er en som kommer utenfra. Han har ikke gått gradene i partiet slik Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland har gjort. Hans posisjon ligner på den Gro Harlem Brundtland hadde. Det er ikke sikkert hun hadde blitt statsminister om det hadde vært lagt opp til en langdryg prosess i partiet. Men noen snakket sammen, og i løpet av noen dager var Gro Harlem Brundtland i posisjon.

Kulturtrening

Støre rager minst et hode høyere enn de fleste andre i utenrikspolitiske spørsmål. Han har kontakter og ledererfaring så det holder. Men han må skaffe seg mer innenrikspolitisk erfaring, og ikke minst, de som har makten i partiet må bli trygge på ham.  Jonas Gahr Støre må «læres opp». Han må forstå hvordan de tillitsvalgte i partiet tenker. Han må lære å fornemme det som rører seg i partiet og hva som settes i gang når ømtålige spørsmål behandles.  Noen år med «kulturtrening» i sentralstyret er en nødvendig skolering for den som skal bli partileder og statsministerkandidat.

Strategene i Ap har gitt Martin Kolberg jobben med å finne en løsning. Mediene forteller i dag at løsningen er å utvide sentralstyret fra 20 til 21 medlemmer. Det blir for mye bråk om Støre skal presse ut en annen. Vedtektene skal altså endres. Men er dette forsalget til endring av vedtektene sendt inn innen fristen på fire måneder da?  Neppe. En kan risikere at en formalist går på talerstolen og minner om at en lov er en lov og at en må holde seg til lovene. Da vil Martin Kolberg hevde at det ikke er noe til hinder for at landsmøtet som øverste organ kan gjøre et unntak dersom det er bred enighet om det. Og da vil kanskje forsamlingen klappe begeistret?  Vi får vente til i morgen for å se hvordan ringreven Martin Kolberg vil gjøre det. Støre skal i alle fall inn i sentralstyret.

Det er ikke grunnlag for å spekulere i om Jens Stoltenberg har planer om å trekke seg fra politikken før neste valg. Han er nok klar for en ny valgkamp om to år der han vil kjempe for å kunne fortsette som statsminister. Det er imidlertid tvilsomt om Jens Stoltenberg også vil drive valgkamp i 2017 som statsminister. Da er stalltipset at Støre er i gang som partileder og statsministerkandidat.

Den lange rekken lovbrytere

Sentralt snakker politikerne om omsorg,- velferds og verdighetsgarantier mens de som sitter med ansvaret i kommunene bryter lover over en lav sko. Vi er på vei inn i en styringskrise

I forrige uke var kunnskapsminister Kirstin Halvorsen ute med pekefingeren til kommunene. De fikk beskjed om ikke å kutte i bevilgningene til barnehager. Det vil kunne føre til at private barnehager blir lagt ned, og dermed blir det ikke full barnehagedekning. Ingen sak er så viktig for Halvorsen som full barnehagedekning. Hvis kommunene ikke skjerper seg, truer hun med øremerking av midler. Dette fikk kommunenes fremste tillitsvalgte, KS-leder Halvdan Skar til å reagere. Han minnet Halvorsen på at full barnehagedekning ikke er det eneste kravet som stilles til kommunene. Han vet hva han snakker om. Fortsett å lese Den lange rekken lovbrytere

Stressede kvinnelige ledere

Når kvinnelige ledere er mer stresset enn menn, er det noe av forklaringen på at en sliter med å få kvinner til å påta seg krevende lederoppgaver. Å sitte i styrer er det lite stress med, og her øker kvinneandelen.

En undersøkelse som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) foretok i fjor, viser at hele 63 prosent av kvinnelige mellomledere ofte føler seg stresset på grunn av arbeidssituasjonene. Dette er dramatisk mye høyere enn for andre lederkategorier, skriver seniorrådgiver Jan Lervik i en artikkel i Dagens Næringsliv i dag. Han har spurt om årsaken til at det er slik. De er mange.  Kvinner bekymrer seg mer enn menn, har lavere selvtillit, er mer pliktoppfyllende, stiller høyere krav til seg selv, føler større ansvar for mer, har mindre erfaring og det mangler kvinnelige rollemodeller. Det pekes også på at kvinnelige ledere er mer tilbakeholdne med hensyn til å delegere og at de ikke håndterer hersketeknikker like godt som menn.

Dette handler om hvordan kvinner opplever situasjonen som leder. Det er ikke snakk om at kvinner leder dårligere enn menn. Ansatte trives gjerne med ledere som er opptatt av alt, som strekker seg og føler et stort ansvar for det meste og at alle har det bra. Men en betaler altså en pris for å være en leder som lykkes, som tar ansvar og som de fleste er fornøyd med. Fortsett å lese Stressede kvinnelige ledere

Navarsetes sviende sykehustap

Liv Signe Navarsete hadde sårt trengt en seier etter at hun har bråket om lokalsykehusene et helt år. Så ble det nøyaktig som Ap ville og et sviende nederlag for Senterpartiet,

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) vil ha jordmorstyrte fødestuer ved sykehusene i Odda og Nordfjord. Ordningen med forsterkede fødestuer, som er blitt sterkt kritisert av fagfolk, blir avviklet. I Helse Vest gjelder dette Odda og Lærdal. I tillegg blir fødeavdelingen i Nordfjord slått sammen med fødeavdelingen i Volda neste år. Fortsett å lese Navarsetes sviende sykehustap

Giskes styringsmulighet

Eierskapsmeldingen som Trond Giske la fram på fredag, preges både av styringsvilje og erkjennelse av at det er begrenset hva staten kan kreve når man først har børsnotert et selskap.

Staten er eier i 52 selskaper med 300 000 ansatte med en samlet verdi på 600 milliarder kroner. I eierskapsmedlingen gjør Trond Giske det klart at han vil være en mer aktiv eier. Han vil for eksempel ha dobbelt så mange ansatte som i dag i departementets avdeling som håndterer eierskapsspørsmål. Det har fått høyresidens talsmann til å frykte det verste, at staten skal begynne å blande seg mer inn i det bedrifter som har staten på eiersiden, skal foreta seg. Det er det neppe særlig stor fare for. Spillereglene mellom eier, styre og daglig ledelse er rimelig godt definert og akseptert. Fortsett å lese Giskes styringsmulighet

Frp-ledelsen i uvær

 Frp-ledelsen dynges ned av råd og meninger om hva de burde gjort og sagt. Etter at støvet har lagt seg, er det ikke sikkert regelverket kommer til å bli endret så mye. Regler kan ikke løse alle problemer som oppstår når en har med mennesker å gjøre.

For å få kontroll med situasjonen som oppsto etter at Trond Birkedal ble anklaget for seksuelle overgrep, nektet Frp-ledelsen å etterkomme medienes krav om å få vite alt de hadde kjent til og foretatt seg før saken ble offentlig kjent. For Geir Mo var det maktpåliggende å få støtte fra ledelsen i partiet på at han hadde håndtert saken i henhold til Frps regelverk. Det fikk han. Selv om en trededel av Frp-velgerne på en VG-måling mener han bør få sparken for sin håndtering, sitter han trygt. Frp kan ikke avsette en medarbeider som har handlet i tråd med partiets regler. Fortsett å lese Frp-ledelsen i uvær

Truet frivillighet

Frivillige er ikke ansatte. I frivillig sektor må vi godta mer feil. Politikerne bør gripe inn og befri det frivillige arbeidet for å bli ofret på sikkerhetshysteriets alter.

Skippagurra-festivalen ble sist uke frifunnet i Indre Finnmark tingrett etter ulykken sommeren 2009 der Hellbillies-vokalist Aslaug Haugen falt av scenen og skadet seg. Tingretten har avvist at festivalen skal straffes med henvisning til kravene i Arbeidsmiljøloven. Det ligger an til at saken blir anket.

Skippagurra-festivalens forsvarer, Torkild H. Aschehoug, sier til Aftenposten at ingen er tjent med å innlemme det frivillige arbeidet i bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven. Han mener dugnadsarbeid må reguleres på en annen måte. Fortsett å lese Truet frivillighet

Om ledelse, politikk og medier