Kommentarer

Treholt-saken ruller videre

Helen Sæter valgte å opptre som ledere flest, fatte en beslutning når en mener beslutningsgrunnlaget er godt nok. Dermed maktet ikke Gjennopptakelseskommisjonen å sette en sluttstrek for Treholt-saken.

Grunnen til at Gjennopptagelseskommisjonen valgte å behandle Treholt-saken ennå en gang, var påstandene om det var jukset med det såkalte «pengebeviset». Dette har Geir Selvik Malthe-Sørenssen argumentert inngående for i boken Forfalskningen. En spaner i politiet, Per Lilleløkken, sto få dager etter at boken kom ut, fram i Aftenposten og hevdet at bildet som viser penger i Arne Treholts koffert er konstruert i ettertid. Fortsett å lese Treholt-saken ruller videre →

Kommentarer

På teppet til Strøm-Erichsen

Krisen ved Oslo Universitetssykehus vokser. Anne-Grete Strøm-Erichsen velger nå å drive kriseledelse med fare for at hun selv kan bli stilt til ansvar for svikt i pasientbehandlingen. Noen fatter håp når Strøm-Erichsen ikke aksepterer de svikt som styret ved OUS lar passere.             

Oslo Universitetssykehus (OUS) ledes nå på en måte som Tore Tønne, Jens Stoltenberg og de andre fødselshjelperne for foretaksmodellen som sykehusene styres etter, ville unngå. Poenget med helseforetaksmodellen var at helseministeren ikke skulle bli involvert i den daglige driften. Nå skjer det motsatte. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichen makter ikke lenger å holde en armlengdes avstand til situasjonen ved OUS. Hun engasjerer seg så sterkt at det er fare for at hun blir trukket til ansvar for at kvinner kan miste livet fordi de kommer for seint til kreftundersøkelse. Det er risikoledelse på høyt nivå Strøm-Erichsen nå gir seg i kast med. Krisen i Helse Sør- Øst har tydeligvis havet på et nivå som er politisk uakseptabelt. Fortsett å lese På teppet til Strøm-Erichsen →

Kommentarer

Folkestyre og folkeavmakt

Når en hører de folkelige protestene fra demokratiets vugge, skulle en tro Nei til EU har opprettet et avdelingskontor blant de hardt prøvede grekere.

De gamle grekere lærte oss at det er borgerne som må bestemme. Eliten har tikl alle tider ment at folkestyret kan det være et sjansespill. I Hellas ser en ut å havne i en situasjon som ikke skal være mulig i et demokratisk land. Folket og regjeringen går ikke i takt i det hele tatt. Fortsett å lese Folkestyre og folkeavmakt →

Kommentarer

I de enøydes verden

Når en observerer Norsk Redaktørforenings forvirrede uttalelser om Medieansvarsutvalget innstilling, er det tydelig at de tror det er evnen til enøydhet som skal til for å lykkes som interesseorganisasjon.

I går sendte Norsk Redaktørforening ut et nyhetsbrev til alle sine medlemmer der tittelen på første sak er følgende: Medieansvarsutvalget vil avvikle redaktøransvaret.

Denne tittelen er for eventyr å regne. Det er ikke et eneste medlem i Medieansvarsutvalget, som regjeringen oppnevnte i 2009, som mener noe slikt. Nå er det slik at titler ikke kan dekke alle sider ved en sak. Men i dette tilfelle er nok tittelen valgt for å underbygge det inntrykk Redaktørforeningen ønsker å skape, nemlig at Medieansvarsutvalgets flertall er helt på jordet. Foreningens generalsekretær, Nils E Øy og hans våpenbror og assistent, Arne Jensen, har kastet stridkappen om seg der det er brodert inn «frykten er mitt våpen». De frykter virkelig det kan bære galt av sted når Mediansvarsutvalget mener noe annet enn dem. Fortsett å lese I de enøydes verden →

Notater

Særmerkad -Medieansvarsutvalget

Særmerknad fra utvalgsmedlem Lerø:

Dette medlem mener det strafferettslige redaktøransvar, slik det i dag er uttrykt i straffelovens § 431, bør utgå. Den ansvarlige redaktørs ansvar må gjøres teknologinøytralt, og dagens § 431 bør erstattes av en ny bestemmelse om den ansvarlige redaktørs eneansvar i forhold til journalister, slik Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har gått inn for

Utviklingen innen mediene tilsier at redaktørrollen blir styrket. Dette bør skje ved at prinsippet om den ansvarlige redaktørs eneansvar nedfelles i lov om redaksjonell fridom som da blir hetende ”lov om redaksjonell fridom og ansvar”. Fortsett å lese Særmerkad -Medieansvarsutvalget →

Kommentarer

Refseren Janne Kristiansen

Vi kan selvsagt leve med en PST-sjef som slenger med leppa og som ikke bryr seg om egne lovbrudd fordi det er lenge siden, og en politidirektør som omgår norsk lov for å skaffe seg egne barn, men de bidrar faktisk til å svekke respekten for den loven de skal håndheve.

Det er noe forfriskende med offentlige tjenestemenn som henger fra seg den diplomatiske språkbruk de vanligvis fører og som flesker til med det de faktisk mener. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, (PST), Janne Kristiansen, er lut lei Arne Treholt. Da Gjennopptagelseskommisjonen konkluderte med at de ikke var grunnlag for å hevde at det var jukset med bevis i saken mot Treholt, kvitterte Kristiansen med å forlange en unnskyldning fra de som hadde hevdet dette. PST, den gang POT, driver da ikke med slikt. Det måtte alle vite. Bare å tenke tanken var en uhyrlighet.  Det var det hun kommuniserte. Selvsagt får hun ikke en unnskyldning fra en kjeft.

I Janne Kristiansens verden er det utenkelig at ikke PST følger norsk lov. Vi har ikke den minste grunn til å tvile på at hun ikke passer på at PST holder seg innenfor alle de grenser som politikerne har satt for deres virksomhet. I går slo imidlertid Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneneste (EOS-utvalget) fast at slik var det ikke i Arne Treholts tilfelle. Han og hans families rettigheter er blitt krenket på det groveste. Han er blitt utsatt for ulovlig romavlytting, husransakelse og videoovervåkning. Fortsett å lese Refseren Janne Kristiansen →

Kommentarer

Dialogen som uteble

Det er tildekkingsmanøver å gjøre mangel på dialog som årsaken til at Siri Hatlen trakk seg. Problemet var at hun var for tydelig i et system som ikke er lagt opp for å takle klar tale nedenfra.

Det er seierherrene som vanligvis skriver historien. Styreleder for Oslo Universitetssykehus, Göran Stiernstedt, forsøker i Dagens Næringsliv i dag å forklare hvorfor Siri Hatlen trakk seg som styreleder, mens han selv er leder for styret fortsatt. Det skyldes dårlig dialog, sier han. – Alt dette er historie nå. Det er behov for en helt annen måte å jobbe på, sier Stiernstedt. Hva det går ut på, sier han ikke noe om. Han er imidlertid opptatt av at de må lære av det som har skjedd. Det er det ingen som vil være uenig med ham i. Men så legger han til. – Det er temmelig meningsløst å legge fram saker som eier ikke kommer til å godkjenne, sier han. Og da er det drift og investeringsplanen for perioden 2012-2015 han snakker om. Hvis det er det styret faktisk mener, er det ikke meningsløst å mene det man mener.

Styrets oppgave er ikke å logre for sin eier. At man ikke får gjennomslag for alt man foreslår, er noe annet. Men det har en verdi i seg selv at det blir synliggjort hva et prosjekt og en fusjon vil koste. Hvis man ikke har de midlene som skal til, får en finne ut hva en da skal gjøre.

Langtidsplanen sendte Siri Hatlen til Stiernstedt og nestlederen i styret 12. mai. Hun fikk klarsignal for å sende den over til Helse Sør- Øst. Etter at den var sendt til styret, to dager før styremøte, fikk de melding om at Helse Sør- Øst ikke ville godkjenne den. Flertallet i styret valgte da å forholde seg til eieren, ikke deres egen direktør. Da sa Hatlen takk for seg. Det er en hovedoppgave for styreleder Göran Stiernstedt å sørge for dialogen med eieren, Helse Sør- Øst. Han har ikke gjort jobben sin. Det kan virke som om han mener Siri Hatlen og administrerende direktør for Helse Sør- Øst, Bente Mikkelsen, burde ha snakket bedre sammen. Hatlen nøyer seg med å si at det var vanskelig å få etablert nødvendig dialog for underlaget til den økonomiske langtidsplanen. Det ble tatt flere initiativ til dialog og de ba også om å få utsatt fristen. Selvkritikk

Bente Mikkelsen tar selvkritikk. – Jeg ser nå at det har vært for dårlig dialog rundt langtidsplanen. Det må jeg ta min del av ansvare for. Det er viktig at vi nå får en svært åpen og tett dialog med OUS, sier hun.

Nå kan en gjerne forsøke å forklare det meste med dårlig kommunikasjon. Hadde Rødhette og ulven hatt en skikkelig dialog, er det ikke sikkert Rødhette hadde blitt spist. Når ekteskap ryker kommer dårlig kommunikasjon og mangel på dialog gjerne høyt på listen over årsaker til bruddet. Men en kan selvsagt spørre om hva som er årsak til at kommunikasjonen til slutt gikk i lås. Det er ikke like enkelt når det gjelder milliardbedrifter.

 Tro på planen Det blir for enkelt å forklare Siri Hatlens avgang med manglede dialog. Det handler om makt og ansvar. Siri Hatlen ville ikke ta ansv

aret for å lede OUS lenger. Grunnen var at hun mistet troen på at det var mulig å gjennomføre fusjonen av de tre sykehusene uten tilgang på nødvendige ressurser. Bente Mikkelsen Og Göran Stiernstedt tror det er mulig. Hvordan de har tenkt å gjøre det, får vi snart vite når en ny langtidsplan legges fram. Så gjelder det å finne en ny daglig leder som tror planen er realistisk og vil ta ansvaret for å gjennomføre den.

Når Siri Hatlen mener det trengs investeringer på 16 milliarder for å lykkes med OUS og Helse Sør- Øst snakker om at de ikke har de midlene, hjelper det lite å snakke sammen. En løser ikke problemene ved OUS ved at Siri Hatlen og Bente Mikkelsen går like mange turer rundt Sognsvann som Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla i sin tid gjorde. Det blir et sidespor å snakke om bedre kommunikasjon, når det dreier seg om grunnleggende uenighet om styringsprinsipper og milliarder. Med Siri Hatlen er det dessuten et problem for «systemet» at hun sier det hun mener, ikke det som «de over» vil høre. Er det noe en ikke kan kritisere Hatlen for, så er det å være utydelig i sin kommunikasjon.

Kommentarer

Kutt og dristigere klimamålene

Roar Flåthen har et poeng når han sier nei til at to tredjedeler av reduksjonen i utslipp av klimagasser skal skje nasjonalt. I så fall bør Norge bla opp flere milliarder til fattige land slik at samlede utslippskutt innen 2020 blir på mer enn 30 prosent.

Da Jens Stoltenberg lanserte målet om 30 prosents kutt i utslippet av klimagasser innen 2020, ble han møtt med stormende applaus. Det var som å høre SV og Venstre på sitt beste når det gjaldt en offensiv klimapolitikk. For Stoltenberg var det imidlertid et vesentlig premiss at en stor del av måloppfyllelsen skulle skje ved at Norge kjøpte klimakvoter. Vi skulle betale for CO2-renseprosjekter i fattige land. Dette skulle vi ta inn i vårt eget klimaregnskap. Diskusjonen bølget en tid om hvor store kutt som skulle skje her hjemme. Da daværende miljøminister Helen Bjørnøy sa at det måtte bli to tredjedeler, fikk hun korreks av statsministeren. Han gjorde oppmerksom på at regjeringen ennå ikke hadde bestemt seg. Men klimaforliket i 2008 endte med to tredjedelers kutt  her hjemme. Alle partiene ble med på forliket med unntak av Frp.

Økte utslipp

For et par uker siden kom melingen om at utslippet av klimagasser økte med 4,8 prosent i fjor.  Det er fint lite som tyder på at de målene som er satt, er realistiske. Det går faktisk den gale veien. Miljøvernminister Erik Solheim sier han vil komme med en ny tiltakspakke i høst i som del av  klimameldingen som kommer i høst. Den har vi hørt før.

I dag tar LO-leder Roar Flåthen bladet for munnen. Det blir for dyrt å kutte to tredjedeler her hjemme, sier Flåthen til Aftenposten. Han vil ha en mer realistisk tilnærming til hvor stor andel av kuttene som skal tas i Norge. Det er nok en rekke politikere fra Høyre og Ap som liker det de hører.  Både Ketil Lund (Ap) og Frank Bakke-Jensen (H)har tidligere uttalt at vi det er grunn til å drøfte sider ved klimaforliket. Ketil Solvik Olsen (Frp) kan nærmest si «velkommen etter» til Ap og H. Mye tyder på at vi igjen ender opp i en situasjon der det blir Høyre, Ap og Frp mot småpartiene.

Flåthen har et poeng når han advarer mot utslippskrav som i praksis betyr at Hydro og Elkem, som er verdensledende på å utvikle teknologi som gir lavere utslipp, må bygge ned i Norge og flytte produksjonen til utlandet. Flåthen trekker også fram det amerikanske selskapet Alcoa som har fått nei til å bygge et aluminiumsverk i Finnmark med mindre det blir full CO2-rensing fra første dag av. Det blir for dyrt. Alt ligger til rette for at Alcoa vil bygge fabrikken i et annet land.

Utslippet av klimagasser er et globalt problem. Det hjelper ikke det fnugg om bygger industrivirksomhet i vårt land og ber de samme bedriftene etablere seg i andre land.

Flåthens argument om at det er for dyrt å legge opp til store kutt i klimautslippene, holder imidlertid ikke. Er det noen som har råd til å bruke mer penger på teknologi og tiltak som kan få ned klimautslippene, så er det Norge.

Mongstad

Vi har forpliktet oss til å bruke diverse milliarder på CO2-rensing på Mongstad. Det er ingen grunn til å sette bremsene på med mindre en konkluderer med at man ikke vil lykkes langs det sporet en har fulgt. I dag skriver Dagens Næringsliv at Aker Clean Carbon er plukket ut til å delta i utviklingen av  CO2-rensing av amerikanske kullkraftverk. Det er et tankekors at de skal bruke den samme teknologien som norske myndigheter mener kan være helsefarlig. Et standpunkt som er omstridt også i EU-sammenheng.  På Mongstad virker det som om det er opptatt av å utvikle en teknologi som er overlegen i forhold til de alternativer som finnes på markedet. De vil utvikle «den unike og imponerende norske løsningen». Hvis de lykkes, kan det vise seg at det er verd en investering på 15 milliarder kroner eller hva det nå til slutt vil koste.

Tyskland har bestemt seg for å stenge atomkraftverkene. De håper selvsagt at de skal kunne basere seg i større grad på klimavennlig energiteknologi. Faren er at de blir mer avhengig av forurensende kullkraftverk. Her kan gass fra Norge være et alternativ. I et globalt perspektiv kan det altså forsvares at Norge satser mer på gasskraftverk selv om det vil føre til økt utslipp av klimagasser innenfor landet grenser.

Hvis Norge skal redusere kuttmålet knyttet til gasskraftverk og industri, kan vi ikke slippe unna kutt knyttet til transport og energiøkonomisering.

Å ta to tredjedeler av kuttene på hjemmeplan, er et standardkrav i EU. Det er mulig å snakke med EU og forklare at Norge er i en spesiell situasjon og at det ikke vil hjelpe Europa å nå sine mål om det kuttes for brutalt i Norge.  Norge må imidlertid ikke få ord på seg for ikke å ville kutte fordi vi ikke vil gå glipp av tapte inntekter fra gass og annen industrivirksomhet.  Det bør vi markere ved å gjøre det klart at vi vil øke våre utslippskutt med 35 prosent innen 2020 og ta halvparten på hjemmeplan. Det betyr altså at vi må si oss villige til å betale betydelig mer for CO2-tiltak i andre land. Det har vi råd til.

Kommentarer

Kong Carl, den blinde

Hvis Carl I. Hagen har tenkt å ture fram som i rollen trehodet troll- populær politiker, stammesanker og kritiker av partiledelsen- vil det bære galt av sted. Han bør klare å se at ved å kjøre fram seg selv, bidrar han til å svekke Siv Jensen og nestlederne.

For en stor gruppe Frp-velgere er Carl I. Hagen fortsatt kongen i Frp. I dag offentliggjør VG en meningsmåling som viser at 53 prosent av Frps velgere mener at Hagen bør brukes mer i høstens valgkamp. Bakgrunnen for målingen er at Hagen har åpnet for å steppe inn som vikar etter at Siv Jensen ble sykemeldt.

Ved valget i 2009 sutret Hagen offentlig over at partiet gjorde for lite bruk av ham. Han savnet seg selv, sa han.  Det var det nok også store velgergrupper som gjorde. I partiledelsen savnet de ham ikke.  Da de gav ham rollen som eldrepolitisk talsmann, monterte de i realiteten et horn på veggen som «gamlefar» kunne pipe fra så mye han orket. Men han fikk holde seg til eldrepolitikk. I fjor fikk Hagen en bredere basis. Han ble Frps ordførerkandidat i Oslo. Nå ble også kommunalpolitikken et område hvor han kunne boltre seg. Fortsett å lese Kong Carl, den blinde →

Kommentarer

Advarselen fra Hatlen

Anne-Grete Strøm-Erichsen bør stille seg spørsmålet om Siri Hatlen kan ha mer rett enn styret og Helse Sør-Øst vil ha det til. En «tut og kjør som planlagt»-strategi kan få dramatiske konsekvenser.

Styret ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og eieren, Helse Sør-Øst, forsøker å gjøre Siri Hatlen til en parentes. Det er gjerne slik styrer og eiere opptrer når en leder sier takk for seg etter uenighet. Det er lederen som er problemet. Det er lederen som ikke vil eller kan gjøre det styret ønsker. Det er ikke snakk om at Siri Hatlen kan ha rett. Det er styret som har rett. Slik framstilles det offentlig. Både styreleder Gøran Stiernstedt og Bente Mikkelsen understreker at prosessen går videre. Det er ikke snakk om å justere kursen eller endre planene. Det handler kun om å gjennomføre det styret har bestemt og eieren vil. Fortsett å lese Advarselen fra Hatlen →

Om ledelse, politikk og medier