Obamas nakketak på Netanyahu

Netanyahu feilberegnet. Obama har sendt Hillary Clinton på krigsstien. Nå skal Israel offentlig tvinges i kne på en måte som ikke har skjedd tidligere. En israelsk tabbe ga USA en gylden anledning.

En fredsavtale mellom Israel og palestinerne står høyt oppe på listen over hva Barack Obama akter å få på plass før han takker for seg som president. Det begynte bra. Få måneder etter han tiltrådte, holdt han en tale i Kairo som skape optimisme blant verdens muslimer og hos de moderate palestinske lederne. Obama la vekt på at fred i Midt-Østen er avgjørende for å skape et nytt klima for samarbeid mellom USA og den muslimske verden. Obama fulgte opp i temmelig friske ordelag med å kreve at Israel stanset byggingen av nye boliger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Men Benjamin Netanjahu vendte det døve øre til Obama. Obama trakk det korteste strået i den runden.

Obama måtte prioritere de innenrikspolitiske utfordringene og forhandlingene med Russland og tok selv et skritt tilbake i Midt Østen-politikken. Andre har jobbet tett og godt i kulissene. For noen uker siden kom meldingen om at det kunne ligge an til at palestinernes president, Mahmoud Abbas, var rede til å møte Israel i indirekte forhandlinger uten at Israel på forhånd hadde stoppet alle planer for boligbygging i de omstridte områdene.

Iran

I forrige uke reise USAs visepresident Joe Biden til Israel, først og fremst for å diskutere Iran med de israelske lederne og for å forberede den mer forpliktende kontakten som snart skal innledes med de palestinske lederne. Da sprang bomben. Mediene bragte meldingen om at regjeringen ville starte byggingen av 1600 nye leiligheter i Øst-Jerusalem. Oppstyret ødela Bidens besøk. Han holdt seg i skinnet når det gjaldt å ta avstand fra Israels planer. Netanjahu måtte be om unnskyldning. Biden kunne ikke annet enn å akseptere den og dro hjem. De israelske lederne pustet lettet ut. Men for tidlig. Fortsett å lese Obamas nakketak på Netanyahu

SV som vinner og budsjettaper

Da Kristin Halvorsen ble budsjettvinner med barnehagesatsingen, endte Øystein Djupedal opp som budsjettaper med hvileskjær i forskning. Prioriterer Halvorsen utdanning denne gang, kan Erik Solheim bli budsjettaper

Det spørs om det ikke vil være Kristin Halvorsen som får den mest spesielle opplevelsen på Thorbjørnrud der regjerings budsjettkonferansen er i gang. Det er ikke vanlig at en regjering skifter finansminister. Om det skjedde fordi SV gjorde et såpass dårlig valg at Jens Stoltenberg krevde at Ap måtte få finansministerposten, er ikke godt å si. Det er mulig Kristin Halvorsen valgte å tre til side fordi hun innså at det ville bli for tøft for SV at hun måtte fronte de innstramninger hun innså ville komme i årene framover. Hun forlot nok Finansdepartementet med tungt hjerte. Hun leverte, til tider imponerte, som finansminister. Som kunnskapsminister har hun så langt ikke satt tydelige spor etter seg. Om hun vil lykkes, avhenger av det som skjer på Thorbjørnsrud. Fortsett å lese SV som vinner og budsjettaper

Kneblede akademikere

Kneblede akademikereLederne i akademia må flagge retten og plikten til å ytre seg og ikke vifte med innkallinger til personalsamtaler fordi om en fagperson har provosert andre ansatte med uttalelser eller innlegg i pressen

Ansatte ved Høgskolen i Oslo får refs og stemples som illojale når de kritiserer Høgskolen i pressen. Professor Rune Slagstad og førsteamanuensis Pål Veiden har begge skrevet kronikker i Aftenposten der de hevder at de drukner i byråkrati. Det førte til at de ble møtt med sterk kritikk internt. Dekan Dag Jensen i forståelse med rektor Sissel Østberg innkalte de på teppet.  I innkallingen til personalsamtalen blir man gjort oppmerksom på at en har rett til å ha med seg en tillitsvalgt. Fortsett å lese Kneblede akademikere

Barn til høystbydende

Skal det være et barn før vi stenger? Men det koster selvsagt en del. Jan Thomas er klar for å bla opp en million.

Kjendisstylisten Jan Thomas (43) og ektemannen Christopher Mørch Husby (20) har droppet planene om adopsjon. De vil heller oppsøke en klinikk hvor man kan velge egg fra modeller og ta den de synes ser aller best ut, sier de til VG.

Klinikker i USA gir full oversikt over ”de vakre eggivernes” genetiske bakgrunn og familiehistorie. De disponerer også en rekke surrogatmødre av beste sort som påtar seg å bære fram barnet. Det koster rundt en million kroner. Det har vi råd til, sier Jan Thomas. Ingen avskrekkende pengesum når man har penger nok og kan få velge barn fra øverste hylle.

Protestene lot ikke vente på seg. Dette er rasehygiene, mener professor Willy-Tore Mørch og fordømmer holdningene deres nor og ned. Han vil ha både tykke, tynne, stygge, og funksjonshemmede barn.

Den slags barn tilbyr nok ikke den omtalte klinikken. Det er vakre, smarte og vellykkede barn folk vil ha. Klinikken kan selvsagt ikke gi garantier. De selger sannsynlighet. Og her er det nok som i markeder ellers, man må betale for kvalitet. Hvis både mor og bestemor var modell og far og farfar professor, blir nok prisen på egget dyrere enn om bakgrunnen ikke var like eksklusiv. Fortsett å lese Barn til høystbydende

De rødgrønne på tuppa

Liv Signe Navarsete vil ha reprise på høstens biodieselbråk. Hvis de rødgrønne ikke klarer å løse denne saken internt denne gangen, har de rødgrønne alvorlige styringsproblemer

Nervøsiteten er i ferd med å bre seg blant de rødgrønne. Vi merker det i opptaktene til regjeringens budsjettkonferanse som starter på Thorbjørnsrud fredag. Meningen med denne konferansen er at regjeringen i ro og mak skal kunne få en samlet oversikt over hva som er på gang i alle departementene og at man skal legge de økonomiske rammene for den økonomiske politikken. De har nå seks måneder på seg før de siste konklusjonene må trekkes og statsbudsjettet for 2011 legges fram.

Oppholdet på Thorbjørnsrud er blodig alvor for den enkelte statsråd. Her er det på sett og vis alles kamp mot alle. Noen vinner fram og andre taper, Tidligere har det handlet om hvem som skulle få økt sine budsjetter mest. I år handler det om hvem som må kutte minst, men et unntak: Det må det bevilges noe mer til jernbane og vei.

Det er selvsagt ikke mulig å unngå lekkasjer om mulige innsparingstiltak. Det spesielle er at SV og Sp er på tuppa når det gjelder å markere seg i forhold til mulige tiltak. De vegrer seg mot å bli knyttet opp til innstramningstiltak som de har problemer å være med på. Fortsett å lese De rødgrønne på tuppa

Støtte til utvalgte

Pressestøtte bør de minst kommersielle mediene få. Ingen tror vel at politikerne vil ta fra Klassekampen for å gi til Dagbladet eller Nettavisen. Politikk og støtte handler ikke om rettferdighet.

Norges største mediebedrifter tjente en milliard kroner i kriseåret 2009, skriver Dagens Næringsliv. Medieprofessor Helge Rønning mener mediekrisen er overdrevet av mediene selv. Krisen ville nok vært et faktum om ikke mediehusene hadde fortatt seg noe. De har imidlertid kuttet kostnader som langt på vei tilsvarer bortfallet av inntekter blant annet som følge av finanskrisen. Representanter fra journalistene mener kostnadskuttene har vært for harde og at man nå levere mindre god journalistikk enn tidligere.

Når Hjemmet Mortensen omsetter for 1 235 millioner kroner og får et driftsresultat på 127 millioner kroner, er det ikke grunnlag for å snakke om noen krise. Dagens Næringsliv omsetter for 540 millioner og har et resultat på 27. Det er også til å leve med, men når A-pressen sitter igjen med 150 millioner av en omsetning på 4 510 mill, er det ingen grunn til å juble. Media Norge oppnådde i fjor et resultat på 322 millioner med en omsetning på 4 945 millioner.

Krisen ble ikke så alvorlig som mange fryktet. Samlet sett er antallet trykte publikasjoner gått ned, men vi har ikke fått noen omfattende avisdød. Kostnadskutt har gitt effekt. Dette har selvsagt hatt betydning for hvor mye god journalistikk som er levert. Hvordan dette vil slå ut framover, er det for tidlig å si noe om. Kostnadskutt er effektivt på kort sikt. Redusert kvalitet får konsekvenser på sikt. Fortsett å lese Støtte til utvalgte

Veldresserte kirkeledere

Det er merkelig at kirkelederne opptrer som redde lam framfor brølende løver når regjeringen sysler med planer om å gjøre Trondheim til landets kirkehovedstad, mot kirkeledelsens vilje. Før de lærer seg å lage bråk, blir de ikke frie.

Den norske kirke skal få en ny biskop som skal fungerer som en slags erkebiskop. Den offisielle tittelen blir ”preses inter pares”, altså en representant blant likemenn. Alle biskopene står på lik linje, men preses er den som skal representere dem utad og planlegge bispemøtene.

Kirkeadministrasjonen med Kirkerådet i spissen ligger i Oslo. Det er i Oslo alle viktige møter skjer, og det er her de landsomfattende mediene holder til. Derfor har Den norske kirkes øverste organ vedtatt at den nye biskopen må bo i Oslo, ellers må han bo i koffert.  

Senterpartiet har programfestet at den nye biskopen skal installeres bokstavlig talt i Nidarosdomen. De nøyer seg ikke med det. De vil at hele kirkeadministrasjonen skal flytte etter. Regjeringen Bondevik flyttet 11 statlige etater ut av Oslo. De ansatte protesterte kraftig, men det tok ikke politikerne hensyn til. Det er litt verre å overkjøre Den norske kirke. Formelt er det imidlertid ingen ting i veien for at statsmakten overkjører kirkemakten enda en gang. Fortsett å lese Veldresserte kirkeledere

En slagen Romøren

Bjørn Einar Romøren ville ikke fått en slik behandling om han hadde vært en ansatt. Da ville lederne blitt holdt ansvarlig. Romøren feilberegnet og endte opp som såret i kampen om makt i ski-Norge.

Bjørn Einar Romøren har sagt det som bør sies. Han sier unnskyld, at han er lei seg, har vist dårlig dømmekraft og aksepterer straffen i form av å bli stengt ute fra to renn. De som hevder han har blitt utsatt for en heksejakt og gjort til syndebukk, har et poeng. Når Romøren er tilbake igjen med hoppski på beina, bør han bli møtt med forståelse og respekt. Han har gjort en feil, han har sonet sin straff, han bør få bli ferdig med saken.

Vi kan alle gjøre feil, og det er lett å gjøre feil når en blir heiet fram av andre. Det ser ut til at det er det som har skjedd. Det er ikke Romøren som har brukt albuene og lurt seg til få sette først utfor. Så langt er det ingen ting som tyder på det. Romøren må imidlertid ta ansvar for egne handlinger. Han visste at de han gjorde var kontroversielt. Han skulle ha tatt opp saken med hoppsjef Clas Brede Bråthen. Det gjorde han ikke. Bråthen markerte i går at han ikke finner seg i at ”hans hoppere” tar seg til rette på denne måten. I går valgte Bråthen å bruke makt og statuere et eksempel. Han må finne seg i at det er delte meninger om dette var nødvendig. Slik er det ofte når ledere tyr til maktbruk. Det fører noen ganger til at den som blir utsatt for omstridt maktbruk, får sympati. Det skjer sannsynligvis i dette tilfellet også. Fortsett å lese En slagen Romøren

Sponheim i bøllemodus

– Direkte ufin og bøllete, sier kvinner som Lars Sponheim har omgitt seg med. De tåler de nok Sponheims lederstil i neddempet utgave som fylkesmann i Hordaland, hvis de først vi ha en som kan sette fylket på kartet.

Boken ”Sponheim uautorisert”, som forfatterne Olav Garvik og Olav Kobbeltveit lanserer i dag, er stappende full av saftige karakteristikker av Lars Sponheim. Dagbladet kaller boken en nådeløs dom over Venstres mektige leder. Sponheim slaktes av flere av sine tidligere kvinnelige politiske rådgivere. Han er direkte ufin, bøllete og arrogant, sies det. I boken svarer Sponheim på noe av kritikken:

–        Når jeg ser at folk ikke har noe godt hode, kan jeg nok oppfattes som om jeg virker arrogant, sier han.

Det er den unge nestlederen Jennie Johnsen han på denne måten valser over i kjent stil. Hun ble nærmest avsatt i et avisintervju. Sponheim var også beinhard i sin omtale av Olaf Thommessen som nestleder. I boken anklager han også Odd Einar Dørum for å opptre egoistisk da han ikke umiddelbart ville vike plass for Lars Sponheim som ny partileder. Fortsett å lese Sponheim i bøllemodus

Sjefer i konflikt

Jon Bolstad i Helse Førde er landets mest utskjelte leder for tiden, og ved Rettsmedisinsk institutt har direktør og ekspolitiker Olav Gunnar Ballo fått fagfolkene på nakken. Man kan kun overleve med en omstridt lederstil dersom en får udelt støtte fra sine overordnede, skriver redaktør Magne Lerø.

Det spørs om ikke Jon Bolstad, administrerende direktør i Helse Førde, må regnes som landets mest utskjelte leder for tiden. Han er manipulerer, trakasserer, står for et terrorvelde, preges av sovjet-holdninger, omgir seg med en fryktkultur, syker folk ned ved maktbruk og reprimander, er årsak til at folk blir sykemeldt, noen har endatil vurdert å ta sitt liv etter å ha vært uten for Bolstad. Det er ikke måte på hva NRK i Sogn og Fjordane kan fortelle. Sykepleierforbundet i fylket med 750 medlemmer sier de ikke har tillit til Bolstad og vil ha en ny leder for helseforetaket. Fortsett å lese Sjefer i konflikt

Om ledelse, politikk og medier