Når Advokatforeningen forsøker å riste politikerne våkne, bør de få all mulig støtte. Å kaste gode borgere på glattcelle på grunnlag av mistanke er hensynsløst, ydmykende og ofte et regelrett brudd på menneskerettighetene. Glattceller må skrotes og sivilisasjon innføres i politiarresten.
– Norges bruk av glattceller er uverdig og unødvendig. Dagens bruk av glattceller må stanses, sa generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen som i går holdt foreningens tradisjonelle årstale. Hun mener dagens praksis rammer både skyldige og uskyldige og er en skamplett på den norske rettsstaten.
Det er ydmykende og hensynsløst å bli kastet på en glattcelle som knapt nok består av noe annet enn en benk og et ”dohull”. En glattcelle er laget for å ta hånd om mennesker som er ravende fulle og en fare både for seg selv og andre. Det er altså fyllearresten vi snakker om. Formelt heter det at man blir satt i politiarrest. De fleste arrestrom som politiet rår over, er glattceller. Forholdene man tilbys er noe helt andre når man blir satt i varetekt. De beste forholdene har de det som settes inn i ordinært fengsel for kortere eller lengre tid. Fortsett å lese Skrot glattcellene→
Selvsagt fortjener ikke advokater en lønn på rundt 4 500 kroner per time. Advokatmarket er det ingen som får gjort noe med. De får oss til å tro at de er verd et de krever.
Det er en myte at advokater tjener så godt fordi de jobber så mye. Vinnerne av advokatkåringen ”Best Lawyers” har en ting til felles: De jobber ofte mer enn 50 timer i uken. I snitt tjente de 11,6 millioner kroner i 2009, skriver Dagens Næringsliv i dag.
Hvem jobber ikke ofte over 50 timer i uken? Men lønnen er ikke i nærheten av 11,6 millioner. Lønn, karakterer og antall arbeidstimer til 15 av landets beste advokater er oppgitt. Stig L. Bech i Bahr jobber mellom 35 og 45 timer i uken og tjente i fjor 19,6 millioner kroner. Hans kollega i samme selskap, Jan B. Jansen, jobber omtrent like mye og tjener 10 millioner. Den eneste kvinnen blant de 15 er Siri Teigum, som er partner i Thommessen. Hun jobber 50 timer i uken i snitt og tjente 13,8 millioner kroner i fjor. Fortsett å lese Rekordhøye advokatlønninger→
Etter Gullfaks C-uhellet er det flere som tviler på om den historien Statoil gjerne vil fortelle om seg selv, er helt sann. Helge Lund kan hevne i bakleksa når kampen om Lofoten hardner til.
Det er helt riktig som konsernsjef Helge Lund sier, at vi ikke kan gi 100 prosent garantier for at det ikke skjer uhell når en driver med industriproduksjon. Vi tviler heller ikke på Lunds forsikringer om at ledelsen i Statoil anstrenger seg for at ulykker ikke skal skje. Og selvsagt er man i Statoil opptatt av å lære av sine feil.
Det er imidlertid ikke det det handler om når politiet nå har bestemt seg for å etterforske det som skjedde i forbindelse med uhellet på Gullfaks C-plattformen 19. mai i år. I en rapport som ble frigitt fredag, konkluderer Petroleumstilsynet med at Statoil har brutt regler på 40 punkter under boringen av Gullfaksbrønnen. Tilsynet mener det kun var tilfeldigheter som hindret en storulykke. Fortsett å lese 40 Statoil-feil→
Det er ingen grunn til å påkalle gråtekonene fordi John Fredriksen selger seg ned i Marine Harvest. Kypriot Fredriksen får gjøre som han vil, men slutte å trette oss mer med stønning over norsk næringslivspolitikk.
– Salget har mye med regjeringens politikk å gjøre. Vi kan ikke gjøre noe mer i Norge, sier John Fredriksens høyre hånd, Tor Olav Trøim til Dagens Næringsliv (DN). Bakgrunnen for uttalelsen er at John Fredriksen i går solgte seg kraftig ned i Marine Harvest. Han innkasserte en gevinst på 4,8 milliarder kroner, så han har ikke mye å klage over. Han har redusert sin eierandel fra 30 til 23 prosent. Verre er det ikke. Fortsett å lese Fredriksen selger i protest→
Det bør ikke komme som en bombe på noen at Ingelin Killengreen får strykkarakter i ledelse av sine egne ansatte. Det forteller ikke særlig mye om hvor god leder hun er.
Det er ikke mange sjefer i staten som opplever at VG undersøker hvordan man fungerer som leder og offentliggjør resultatet med bilde og poengsum. Med politimestre er det annerledes. Politiet er godt stoff, og det kan neppe være andre enn Politiets Fellesforbund som stiller sine medlemslister til disposisjon. 32 politimestre får sitt pass påskrevet samme dag som Politiets Fellesforbund åpner sitt landsmøte. I går hadde VG et stort oppslag om at hver tredje politiansatt er redd for å dø. I dag snakker Politiforbundets leder, Arne Johannesen, om behovet for væpnet politi. Snakk om samkjøring. Fortsett å lese Killengren får stryk→
Stadig færre søker rektorstillinger. Man må være litt gal, sier Pål Riis som har lyktes som rektor. Kommunene må skjerpe seg og øke lønne om man skal få flere som ikke er spesielt gale til å påta seg rektoroppgaven.
En ny landsomfattende undersøkelse som omfatter 250 norske skoler, viser at annenhver skole får tre eller færre søkere når rektorstillingen lyses ut. Kompetansen til de som søker er ofte ikke god nok.
-Dette er dramatisk for norsk skole, sier Tove Marie Børresen, leder for lærerrådet i Utdanningsforbundet til Dagsavisen.
Hver tredje kommune ser seg tvunget til å lyse ut stillingen på nytt. Tre prosent av kommunene sier de ikke fikk en eneste søker ved siste utlysning. I de nærmeste årene vil mange av dagens rektorer gå av med pensjon. Fortsett å lese Rektorkrisen→
Frivillighet var et bomskudd. Det er utmerket at regjeringen går hånd i hånd med EU og innfører obligatoriske klimakvoter som vil føre til at prisen på å fly øker.
For et par år siden var det optimismen som rådde når det gjaldt hva nordmenn var rede til for å redusere utslippet av klimagasser. Lars Sponheim sa at hver og en av oss må tenke nøye igjennom hvor mange flyreiser det er forsvarlig å legge ut på i året. Andre var ikke så opptatt av å fokusere på antallet reiser. Det viktigste var at hver og en betalte for det reisene faktisk kostet i form av klimakvoter. Nå skulle hver og en av oss kjøpe kvoter frivillig hver gang vi reiste med fly. Statsministeren kunne fortelle at staten skulle vill gå foran med et godt eksempel og kjøpe kvoter. I nyttårstalen sin oppfordret han alle til å gjøre det samme. Et eget statlig selskap for kjøp av klimakvoter, Klif, ble opprettet. Målet var å selge 70 000 kvoter i 2008. Resultatet ble 1000. Også frivillige organisasjoner, blant dem Fremtiden i våre hender, kan fortelle om en tilsvarende manglende interesse for dette tiltaket. Fortsett å lese Kvoteplikt på flyreiser→
Når kirkens toppsjef, Nils Tore Andersen, jobber tusen timer i året uten å få fem flate øre for det, fremstår han som et forbilde på frivillig innsats. Men for kirken er det blitt et problem og noe de vil ha slutt på.
Nils Tore Andersen jobber omtrent 1000 timer i året som leder for Kirkerådet, men han får ikke fem flate øret for å ha påtatt seg toppvervet i Den norske kirke. De valgte medlemmene i Kirkerådet som bruker noen titalls dager i året på oppgaven, får heller ikke betalt, skriver Vårt Land.
For en lykke for en organisasjon å ha medarbeidere som er rede til å gjøre en så stor innsats uten ekstra betaling, skulle en tro. Men det er ikke slik kirkeledelsen føler det. De gjør det visst ikke med glede, men fordi de må, fordi de ikke synes de kan noe annet. De vil helst ha betaling. De har til og med vedtatt at kirkerådslederen skal ha et honorar på 60 000 kroner og at rådsmedlemmene også skal honoreres. Fortsett å lese Toppverv uten betaling→
Hva tjener egentlig Ole Gunnar Solskjær? 4,4 millioner skrev Dagens Næringsliv. 2,4 skriver en del andre medier. De som tror Solskjær tjener 2,4 mill på jobben som trener, har gått på limpinnen. Hvis lønnen hadde vært 2,4, hadde Molde opplyst om det. Hvorfor da blande inn at han også skal få betalt for å holde foredrag og drive PR for Aker. Molde fotballklubb trenger ikke bry seg med om han holder noen foredrag, figurerer på noen annonser eller i en reklamefilm. Fortsett å lese Solskjærs lønn→
Det er utmerket at lillebror Norge viser alle de muskler vi har, men det er nok slik at det er storebror USA som definerer sitt eget sikkerhetsbehov uavhengig av hva politikerne måtte mene. En slags fjerde tjeneste er igjen i aktivitet.
Vi vet ennå ikke om den overvåking som har skjedd fra et kontor like ved USAs ambassade er ulovlig. Det er merkelig at ikke politiet alt er i gang med å etterforske de alvorlige påstandene som er fremsatt. Den eneste forklaringen må være at TV2s reportasje har kommet som et sjokk på politiet. De trengte gårsdagen til å summe seg. Det er forståelig at man tenker seg om før man tramper inn på områder som USA definerer som vitale for å ivareta sine egen sikkerhet.
Det kan være slik at politiet vil finne fint lite av interesse dersom de tropper opp på kontoret der påståtte overvåkingen har skjedd ut fra. Kanskje en bare finner noen kamera, et par personer på vakt og noen PCer der det ikke er lagret noe som helst og der man har vært påpasselig med å slette spor slik eksperter kan. Det er sannsynligvis i USA ambassade sensitivt materiale er lagret. Og dit kommer man ikke inn ved å vise et norsk politikort og dokumentasjon på at man har rett til husundersøkelse. Fortsett å lese USA-overvåking→