Kommentarer

Korrupsjon på avveie

Å trekke inn korrupsjonsbegrepet har en viss relevans i Liv Signe Navarsetes tilfelle, ikke når det gjelder Jonas Gahr Støres teppegaver. Da handler det om smålighet satt i system, skriver redaktør Magne Lerø.

Liv Signe Navarsete fikk i 2006 et armbåndsur til en verdi av 26.500 kroner fra Kjell Inge Røkke som takk for at hun døpte en av Røkkes båter. Hun oppga ikke gaven i Stortingets register for gaver. Det er det ene forhold som gjør dette problematisk. Poenget med registeret er at man gir offentligheten beskjed om hvem man har «økonomiske relasjoner til». Det andre problemet er gavens strørrelse. Og for det tredje er det problematisk at det er Kjell Inge Røkke som gir gaven. Røkke har sterke interesser av å ha gode relasjoner til de rødgrønne. Han vet hva han vil oppnå. Det ble tydelig for alle da staten kjøpte seg inn i Aker i 2007.

En gave til 26.500 kroner blir man ikke upåvirket av. Det betyr på ingen måte at Liv Signe Navarsete er eller var i lomma på Røkke. Men en dyr gave er uttrykk for en relasjon som det i det minste bør være åpenhet om. Det mest kritikkverdige er at Navarsete er opptatt av å holde det skjult for offentligheten at hun har fått en dyr gave fra Røkke. Fortsett å lese Korrupsjon på avveie →

Kommentarer

Støre i gavefella

Jonas Gahr Støre en mulig lovbryter, Anne-Grete Strøm-Erichsen nærmest korrupt. Vi er vitne til et politisk gavehysteri som mangler dimensjoner, 

Det står nok tindrende klart for Anne-Grete Strøm-Erichsen og Jonas Gahr Støre at de ikke vil kunne ta hjem flere gaver de måtte få på sine utenlandsreiser. De reglene vi i dag har går i korthet ut på at statsråder må betale skatt for slike gaver. Det er en ordning de norske skattebetalerne burde være strålende fornøyd med. Statsrådene betaler jo nærmere 50 prosent skatt for disse gavene. Alternativet er at gavene blir overlevert til departementet. Og hva i alle dager skal Forsvarsdepartementet med ei dameklokke til 7375 kroner? Vi burde jo være sjeleglade for at Anne-Grete Strøm-Erichsen vil «kjøpe» klokken av staten for 3500 kr. Så er det problemet løst. Fortsett å lese Støre i gavefella →

Kommentarer

Svikt hos ansatte og sjefer

Svikt hos ansatte og eiere kan være en vel så god forklaring som dårlige ledere på hvorfor det går galt. Det er historien om hva som har skjedd i Dagbladet, skriver redaktør Magne Lerø.

Fyll, sviktet sine kjernelesere og dårlige ledere er forklaringen på at Dagbladet er i alvorlig krise, ifølge Trygve Aas Olsen som for vel to uker siden ga ut boken «Sex, drap og dårlige ledelse» og med undertittelen «Hvordan Dagbladet mistet troverdighet, penger og lesere». Boken er velskrevet og som fortelling er den spennende å lese. Som analyse betraktet er det mye å innvende mot Olsens beskrivelser.

Fyll er ikke noe vesentlig poeng ut over det å selge boka. Det er da også på 70-tallet de beste fyllehistoriene skriver seg fra. Det var ikke slik at de var at de var edru i VG og opptatt av å lage en bedre avis, mens ledelsen i Dagbladet surret rundt i beruset tilstand overbevist om at det var Dagbladet som var best. Olsen påstår heller ikke at det er så enkelt. Antakelig har han rett i at drikkekulturen – og med den mannssjåvinismen – var så pass sterk i Dagbladet at det virket negativt inn på arbeidsmiljøet. Det er nesten som om Olsen legger skylda på redaktørikonene Arve Solstad og Jahn Otto Johansen som bidrar til å legitimere en dårlig kultur. Men det er da vitterlig den enkelte ansatte som har ansvar for sitt eget alkoholinntak. Fortsett å lese Svikt hos ansatte og sjefer →

Kommentarer

Monsterkommentator Mosveen

Eirik Mosveen i VG er ikke bare en misjonær og en profet av Anne Elisabeth Westerlunds type. Han VET hvordan det er og har som kall å bidra til at det blir slik. Nå skal uansett Terje Riis-Johansen senkes til bunns i Hardangerfjorden,

Regjeringen har hentet inn 13 uavhengige eksperter fordelt på fire utvalg som skal utrede sjøkabelalternativet i Hardanger. Det var det Jens Stoltenberg og Terje Riis-Johansen sa de skulle gjøre. Da Terje Riis-Johansen presenterte utvalg og mandat, kunne han selvsagt ikke unnlate å si på nytt det han har sagt tidligere: Regjeringen mener kraftmaster er det beste, konsesjonen for å bygge en kraftlinje fra Sima til Samnanger er gitt og arbeidet skal påbegynnes fordi forsyningssikkerheten til Bergen er prekær. Dette er gammelt nytt. Det nye var utvalgene. I Hardanger er ordførere fornøyd. De skal få møte alle ekspertene. Opposisjonen serverer selvsagt kritikk. De kan ikke la en slik sak gå fra seg. Fortsett å lese Monsterkommentator Mosveen →

Kommentarer

Hagen i nymoderert utgave

Tidligere har Stein Erik Hagen fremstått som noe i nærheten av John Fredriksens næringspolitiske tvilling. Nå kan det virke som om han forsøker å komme seg inn i den sosialdemokratiske varmen og bli regnet med, skriver redaktør Magne Lerø.

Stein Erik Hagen liker ikke å bli kalt «RimiHagen». Den tid er forbi. Han gjorde stor suksess med å bygge opp butikkjeden Rimi og slo seg sammen med ICA i 1999. Men Hagen ville ikke være som skomakeren som ble ved sin lest, slik Odd Reitan med sitt REMA 1000. Hagen ville bli noe mer enn kjøpmann. Det er nå seks år siden han solgte seg ut av varehandelen. Nå er han største eier i Orkla. Nå vil han være langsiktig industribygger. Men Hagen sliter med å oppnå den posisjonen. Han må finne seg i å se at det er Kjell Inge Røkke som står øverst på pallen når det gjelder industribygging. Og Stein Erik Hagen er ikke i nærheten av å oppnå den posisjonen i Orkla som Jens P. Heyerdahl hadde. Hagen har brukt milliardene sine til å kjøpe seg inn i det andre har skapt – i Orkla, Jernia og Komplett – hvor han har sine største investeringer. Fortsett å lese Hagen i nymoderert utgave →

Kommentarer

Gro Balas granskes

Oslo kommune tauer inn eksterne granskere for å finne ut av om Gro Balas sløser med penger, surrer med virksomhetsstyringen og driver med hersketeknikker. Men sjefen hennes vet ikke hva varslingene går ut på. Det kan virke som om et maktspill er på gang.

Toppsjefen for kulturetaten i Oslo kommune, Gro Balas, skal nå granskes etter at ansatte har varslet om ledersvikt, skriver VG. Hva denne saken faktisk dreier seg om, er det ikke lett å bli klok på. Onsdag ble de ansatte varslet om at det sentrale varslingsmottaket i Oslo kommune har mottatt varsler om mulige kritikkverdige forhold. Det dreier seg om «mulig svikt i intern virksomhetsstyring og ledelse i Kulturetaten og retter seg mot direktøren og hennes ledergruppe». Nå skal revisjonsfirmaet Deloitte intervjue nåværende og tidligere ansatte. VG mener å vite at saken dreier seg om lederstilen til Gro Balas og hennes behandling av medarbeidere. Balas skal ha vært lite interessert i å høre på kritikk og ha besvart dem med en «atferd som har blitt oppfattet som hersketeknikker», skriver VG. Fortsett å lese Gro Balas granskes →

Kommentarer

Søkere i hemmelighet

Reglene om at alle skal kunne få vite hvem som søker offentlige stillinger er skjerpet, men ved hjelp av hodejegere blir stadig mer avgjort i det skjulte. For ofte er det slik at de beste ikke vil søke før de har fått jobben.

Etter at Sune Nordgren og Alice Helleland hadde gitt opp å få kontroll med bråket og maktkampene i det fusjonerte Nasjonalmuseet, var det flere som hevdet at man ikke ville få kvalifiserte kandidater til et tredje forsøk. Men det var over 20 som søkte, og styreleder Svein Aaser sa at det så visst ikke var mangel på kvalifiserte kandidater. 

Denne uken gikk fristen for å søke en annen uriaspost ut. Man bare fire relativt ukjente har søkt stillingen som ny sjef for Nav. Selvsagt er det langt flere topp kvalifiserte kandidater som er sultne på denne utfordringen. 

Det er en vesentlig forskjell mellom de to stillingene. Søkerlisten til Nav ble offentliggjort. ”Niks”, sa Svein Aaser da pressen med loven i hånd ville ba om å få vite hvem som ville lede problembarnet Nasjonalmuseet. Han fikk mye pepper og store deler av Presse-Norge på nakken. Trond Giske lot ham passere med en syltynn lovtolkning. 

Nå engasjerer arbeidsminister Hanne Bjurstrøm en hodejeger til å finne en bedre kandidat enn de som har søkt Nav-stillingen. Det vil foregå i hemmelighet. Når de har funnet den rette, vil søkerlisten bli offentliggjort. Og vips, der står den utvalgte blant andre uaktuelle. Det har skjedd før.

Helse Sør-Øst var ikke fornøyd med søkerlisten til stillingen som ny direktør ved Oslo Universitetssykehus. Søkerlisten ble selvsagt offentliggjort, men prosessen fortsatte med en hodejeger. Dagen før ansettelsen skulle foretas, ble ny søkerliste offentliggjort. Der sto Siri Hatlen. Det var bare for styret å strø sand på.

 Slik holder de på med ansettelsen av ny direktør for Norsk Kulturråd også. Det var 10 som søkte innen fristen. Det syntes Kulturdepartementet var altfor få. Med andre ord, det var ingen opplagt god nok kandidat blant søkerne. Så hodejegeren fikk beskjed om å få andre på kroken – i hemmelighet selvsagt.

 Søkere trekker seg

 Da Bodø kommune for et par uker siden innså at de måtte opplyse om hvem som hadde søkt stillingen som rådmann, trakk vel 25 prosent av søkerne seg.

 Nå skal det ansettes nye direktører for Norges Bank, Finanstilsynet, Konkurransetilsynet og Statistisk sentralbyrå. Det finnes kvalifiserte kandidater i bøtter og spann som er interessert i disse stillingene, men svært få av dem vil søke. Hvis da ikke hodejegere og statsråd klarer å finne den de vil ha før søknadsfristen går ut. De er nok allerede i gang.

 De best kvalifiserte er som regel i en god jobb. Hvorfor skulle de signalisere til sine ansatte, samarbeidspartnere og arbeidsgivere at de er på vei ut? Den som er ”på vei ut” svekker ofte sin posisjon. Og den som søker en stilling omgitt av konflikter, risikere at pressen begynner å granske søkeres bakgrunn og lederstil. Det er det mange som ikke vil utsette seg for, særlig dersom man søker seg inn i en stilling det er konflikter knyttet til.

 Personlighet og lederstil

Det skal være rettferdighet, etterprøvbarhet og innsyn i det offentlige. Når det gjelder lederstillinger, legges det imidlertid betydelig vekt på kriterier som ikke uten videre er etterprøvbare for utenforstående. Her vurderer en personlighet, lederstil og egnethet. Det er kun styret som kan vekte personlige forutsetninger i forhold til utdannelse og erfaring.

Stortinget har skjerpet kravet til offentliggjøring av søkerlister. Pressen klappet fornøyd. Men virkeligheten er ikke slik pressen og politikerne mener den burde være. Deres mantra er at alle som vil ha en offentlig stilling, må akseptere offentliggjøring. Slik er det definitivt ikke. I næringslivet rister en oppgitt på hodet over at stat og kommune tar sjansen på å la interessante kandidater passere. En står som strutsen med hodet dypt nede i sanden dersom en ikke ser at det er dette som skjer. Så kan man selvsagt si at prinsippet er det viktigste og lukke øynene for en praksis som undergraver reglene. En får jo tross alt tak i mange gode sjefer i det offentlige.

Hadde søkerlisten vært hemmelig, hadde ganske sikkert 20–30 søkt stillingen som Nav-sjef. Svein Aaser tauet ikke inn en hodejeger en gang for å finne ny sjef til Nasjonalmuseet. Han hadde flust med kvalifiserte kandidater blant søkerne, syntes han.

Kommentar i Vårt Land 30.08.10 Fortsett å lese Søkere i hemmelighet →

Kommentarer

Hagen i nymoderert utgave

Tidligere har Stein Erik Hagen fremstått som noe i nærheten av John Fredriksens næringspolitiske tvilling. Nå kan det virke som om han forsøker å komme seg inn i den sosialdemokratiske varmen og bli regnet med, skriver redaktør Magne Lerø.

Stein Erik Hagen liker ikke å bli kalt ”RimiHagen”. Den tid er forbi. Han gjorde stor suksess med å bygge opp butikkjeden Rimi og slo seg sammen med ICA i 1999. Men Hagen ville ikke være som skomakeren som ble ved sin lest, slik Odd Reitan med sitt REMA 1000 valgte. Hagen ville bli noe mer enn kjøpmann. Det er nå seks år siden han solgte seg ut av varehandelen. Nå er han største eier i Orkla. Nå vil han være langsiktig industribygger. Men Hagen sliter med å oppnå den posisjonen. Han må finne seg i å se at det er Kjell Inge Røkke som står øverste på pallen når det gjelder industribygging. Og Stein Erik Hagen er ikke i nærheten av å oppnå den posisjonen i Orkla som Jens P. Heyerdahl hadde. Hagen har brukt milliardene sine til å kjøpe seg inn i det andre har skapt – i Orkla, Jernia og Komplett, hvor han har sine største investeringer. Fortsett å lese Hagen i nymoderert utgave →

Kommentarer

Taushet eller sannhet

Forsvaret må ha lov å mene at de norske skarpskytterne som har skrevet bok, bryter taushetsplikten. Det kan forsvares når det bidrar til å gi oss et sannere bilde av hva som skjer i Afghanistan,

Skarpskytternes bok fra Afghanistan er et brudd på taushetsplikten, mener Forsvaret.

–        Når man skriver om ting man får rede på og utfører i tjenesten uten å rådføre seg med arbeidsgiver, har man brutt taushetsplikten, sier oberstløytnant John Inge Øglænd til Aftenposten om boken ”Med mandat til å drepe ” som Kagge forlag har gitt ut. Fortsett å lese Taushet eller sannhet →

Kommentarer

Dropp åremålene

Det er påfallende at Frp har satt unge Mette Hanekamhaug forfekte en ledertenkning i skolen som bør høre museene til. Åremålet bør også staten kvitte seg med når de skal hente inn nye sjefer for Nav, Norges Bank og diverse viktige tilsyn.

Det er en del bra i Frp 10 punkter for en bedre skole som Mette Hanekamhaug lanserte i går. Men på et punkt havner hun i grøfta. Frp vil ansette rektorer på åremål.

– Vi vet at god skoleledelse er avgjørende for hvordan skolen fungerer og hvor mye elevene lærer. Derfor mener vi at rektorer skal ansettes på åremål. Når de vet at innsatsen deres skal evalueres, vil de bli mer opptatt av å utvikle skolen sin. Gjennom en åremålsløsning sikrer vi også at uegnede rektorer ikke får fortsette, sier Mette Hanekamhaug. Fortsett å lese Dropp åremålene →

Om ledelse, politikk og medier