Stikkordarkiv: 22.juli-kommisjonen

Sannheten eller åpenhet

Statsrådene 22.juli-forklaringer kan ikke holdes hemmelige, men alle forklaringene kan ikke offentliggjøres. Da vil hele granskingsinstituttet bryte sammen og mer «ubehaglig sannhet» bli gjemt unna i frykt for konsekvensene.

Det blir aldri fred å få for regjeringen om ikke forklaringene til statsrådene Knut Storberget, Rigmor Aasrud, Grete Faremo, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen og Anne-Grete Strøm-Erichsen har gitt til 22.juli-kommisjonen blir offentliggjort. Det hjelper ikke at disse forklaringene er avgitt der forutsetningen har vært at de ikke skulle offentliggjøres. Når det går politikk i en betent sak, blir de politiske omkostningene store om man ikke finner en politisk løsning. Regjeringen tåler ikke at det skapes et inntrykk av at statsrådene forsøker å holde noe skjult når statsminister Jens Stoltenberg selv har offentliggjort sin forklaring og sagt at terroren 22. juli skal møtes med mer demokrati og åpenhet. Fortsett å lese Sannheten eller åpenhet

Faremos ryddesjau

Hun ble selv utsatt for et røvertokt og har nå satt norgesrekord i å skifte ut sjefer i forvaltningen.

På julebordet til Norsk Forsiktighetsforening, som for det meste består av jurister, byråkrater og et knippe angstfylt politikere, vil Grete Faremo i år bli tildelt den store «føre var-medaljen» for korrekt utøvelse av habilitetssjekk. I Stortinget derimot vil vi denne uken kunne observere Siv Jensen og Erna Solberg verkende etter å få sette tennene i henne for måten Øystein Mæland ble avviklet som politidirektør på. Men de kommer ingen vei. Faremo har opptrådt formelt uangripelig. Hun er best i klassen. Med en gang spørsmålet om habilitet ble bragt på bane, gikk hun til departementets avdelingen for «bedømmelse av vennskap og andre snurrepiperier» og fikk som svar at hun ikke var inhabil, men «kanskje nesten». Lovavdelingen hadde nemlig fått med seg at det kunne tenkes av Mæland måte slutte, og da var de to vel nære. Men Grete Faremo bedyret at hun ikke en gang hadde begynt å tenke på om tiden for Mæland var ute. Hverken i departementet eller på Stortinget holder de seg med tankelesere. Så det er ikke godt å vite. Det er omtrent som den som på vei ned fra timeteren i badebukse får spørsmålet om en ikke våget å hoppe, svarer at en ikke hadde tenkt på det, men kun var oppe for å se på utsikten. Fortsett å lese Faremos ryddesjau

Mælands feilsteg

Øystein Mæland sviktet ikke 22.juli, men i ettertid. Norge trenger en ny politidirektør.

Det er ikke slik at en oppnår så veldig mye med å sparke sjefer dersom det går galt. Jens Stoltenberg har lagt seg på denne linjen etter 22.juli. Han har og tar ansvaret, sier han, og blir sittende. Statsministre har det ikke med å gi fra seg makt frivillig. Hadde han vært leder for en mindretallsregjering, hadde han vært ferdig etter den knusende kritikken fra 22.juli-kommisjonen. Det kan til og mer være han unngår et mistillitsforslag i Stortinget. Erna Solberg er ikke i klar for å stable et alternativ på beina nå.  Fortsett å lese Mælands feilsteg

Styring på avveie

Martin Kolberg skivebommer når han tror at det er mer politisk styring som skal til for å rydde opp etter 22.juli. Problemet er for mye dvask politisk styring som ikke er faglig forankret.

Arbeiderpartiets parlamentariske nestleder, Martin Kolberg, mener systemsvikten som 22. juli-kommisjonen beskriver i sin rapport, skyldes manglende politisk styring av forvaltningen.

-Det mest alvorlige med rapporten er at den viser at systemene ikke virker etter forutsetningene. Den alminnelige informasjonen til regjering og det politiske miljøet er at det foreligger beredskapsplaner som skal følges på den og den måten hvis noe skjer. Så viser det seg at det ikke fungerer. Det er en enorm betenkelighet, sier Kolberg til Dagens Næringsliv (DN). Fortsett å lese Styring på avveie

Hareide varsler mistillit

Hvis opposisjonen først er på krigsstien, tyder alt på at de vil finne et grunnlag for å reise mistillit til regjeringen etter 22.juli. Etatsledere skal opposisjonen holde seg unna, skriver redaktør Magne Lerø.

Statsminister Jens Stoltenberg ba tidlig om at opposisjonen ventet til etter 22.julikommisjonen hadde lagt fram sin rapport, før en for alvor konkluderte med hvem som har ansvar for hva og hvilke konsekvenser det bør få. Det la en demper på debatten om mulige politiske konsekvenser av det som skjedde.

I dag skjer det et taktskifte. Knut Arild Hareide, leder i KrF og for 22.juli komiteen i Stortinget, sier til Dagens Næringsliv at statsråder og etatsledere må være forberedt på å gå hvis 22.juli-kommisjonen dokumenterer grov tjenesteforsømmelse.

Det spørs om det er grov tjenesteforsømmelse det vil dreie seg om. Da betyr det at noen faktisk ikke har gjort jobben sin slik de er pålagt. Det er knyttet til enkeltpersoner – og i visse tilfeller er tjenesteforsømmelse straffbart.

For naive

Problemet er nok heller, som Hareide nevner, at vi har vært for naive. Alt tyder på at denne naiviteten har like godt fotfeste hos de borgerlige som hos de rødgrønne.  Ta stengningen av Grubbegata som eksempel. Opposisjonen kunne når som helst ha stilt spørsmål i Stortingets spørretime om hvorfor ikke dette skjedde. Vi vet svaret. Ting tar tid i Norge. Det skal høres og vurderes, og politikerne skal ta diverse hensyn. Oslo kommune, der de borgerlige regjerer, jobbet og jobbet med saken, år etter år. Dette er ingen god sak for å fremme mistillit til regjeringen.

Det er sannsynligvis større grunn til å holde regjeringen ansvarlig for hvordan beredskapen er organisert og ivaretatt. Her kan det vise seg å være systemsvikt som det burde vært tatt tak i.

Hvis regjeringen har holdt unna opplysninger om sviktende beredskap eller mangelfull sikkerhet som Stortinget burde ha kjent til, er det opplagt et grunnlag for mistillit til regjeringen.

Det er mest følelser knyttet til politiets svikt når det gjelder å ta seg fram til Utøya. Hvis opposisjonen er ivrige nok, kan de sikkert finne et grunnlag for å hevde at dette skyldes systemsvikt som regjeringen kan stilles til ansvar for. Men da skal en holde tungen rett i munnen. Regjeringen kan ikke holdes ansvarlig for valg etatsledere eller innsatsledere foretar under en aksjon. Det må kunne påvises at regjeringen har styrt politiet i en retning som har lagt et grunnlag for svikt som ble tydelige 22.juli, hvis ansvar skal kunne gjøres gjeldende på politisk plan.

Det spesielle når det gjelder politiet, er at politidirektør Øystein Mæland har satt sitt godkjenningstempel på politiets innsats basert på politiets egen rapport om det som skjedde. Mæland har beklaget at de ikke kom seg raskere til Utøya og slik sett scoret noen poeng når det gjelder å kommunisere inn i den emosjonelle settingen 22.juli befinner seg i. Men saken er at han ikke har kritisert sin egen etat for noe som helst. Han har ikke pekt på noen feil som ble gjort. Hvis 22.juli kommisjonen kommer med flengende kritikk av politiet, bør Mæland vurdere sin stilling. Politiet er ikke tjent med en øverste leder som ikke er i stand til å bedømme den etat han leder.

Det er verd å merke seg at justisminister Grete Faremo ikke har godkjent politiets evaluering av egen innsats. Hun vet antagelig hva som kommer og har derfor markert avstand til politiet.

Øystein Mæland eller andre etatsledere, bør uansett ikke opposisjonen gyve løs på. Først må regjeringen få anledning til å klargjøre om de ha tillit til sine nærmeste.

Storberget

Den politiker som først og fremst kunne har blitt gjort ansvarlig, Knut Storberet, gikk av som justisminister i høst. De fleste andre som kan tenkes å holdes til ansvar, har også sluttet. Uansett vil en kritikk fra 22.juli kommisjonen svi.

Noe stormløp mot Knut Storberget eller andre statsråder ville det ikke blitt eller vil det ikke bli. Jens Stoltenberg har alt gjort det klart at det er han på vegne av hele regjeringen som har det politiske ansvaret for 22.juli.

Jens Stoltenberg vil i dag måtte ta kritikken som kommisjonen kommer med inn over seg. Sannsynligvis vil ha komme med en form for unnskyldning til de pårørende for at ikke alt fungerte som det burde. Han vil sannsynligvis forsøke å trekke opposisjonen med seg i det «vi» han vil snakke om. Videre til han vise til at regjeringen er i gang med å gjøre noe med de svakheter som er avdekket.

Regjeringen har hatt et år på seg for å forberede et svar på den kritikken som i dag kommer. Det har vært en fordel, men regjeringen kan gå tunge tider i møte. I en sak hvor tettpakket av  følelser, er det særdeles vanskelig for en sjef å ta inn over seg hard kritikk, men samtidig legge opp til å fortsette som om ikke det ikke er så alvorlig. Det spørs om ikke Stoltenberg må et grep som gjør at folk forstår at han både tar ansvar og rydder opp. Det blir antagelig for tynt å vise til «alt de har gjort» det siste året.   Fortsett å lese

Hemmelighold for åpenhet

I regjeringen nikket de nok tilfreds med at pressen på direkten gikk løs på 22.juli kommisjonens ønske om ikke å gjøre offentlig alt de får vite. I praksis fører full åpenhet til at mindre verd kritikk kommer fram.

Det gikk ikke mange timene etter det ble kjent at 22.juli kommisjonen ber om å få beskytte sine kilder bedre enn det offentlighetsloven legger opp til, før mediene, representert med Norsk Redaktørforening, vendte tommelen ned. Her handler det om prinsipper. Mediene er for mest mulig offentlighet om det som skjer i stat og kommune. Noe av det første Jens Stoltenberg sa eter 22.juli-angrepet var at vi skulle svare med «mer åpenhet og mer demokrati». Da skurrer det at 22.juli-kommisjonen ber om en egen lov for at de skal kunne holde en del av det de får vite unna offentligheten. Fortsett å lese Hemmelighold for åpenhet