Stikkordarkiv: 22 juli

Kommentarer

Hareide varsler mistillit

Hvis opposisjonen først er på krigsstien, tyder alt på at de vil finne et grunnlag for å reise mistillit til regjeringen etter 22.juli. Etatsledere skal opposisjonen holde seg unna, skriver redaktør Magne Lerø.

Statsminister Jens Stoltenberg ba tidlig om at opposisjonen ventet til etter 22.julikommisjonen hadde lagt fram sin rapport, før en for alvor konkluderte med hvem som har ansvar for hva og hvilke konsekvenser det bør få. Det la en demper på debatten om mulige politiske konsekvenser av det som skjedde.

I dag skjer det et taktskifte. Knut Arild Hareide, leder i KrF og for 22.juli komiteen i Stortinget, sier til Dagens Næringsliv at statsråder og etatsledere må være forberedt på å gå hvis 22.juli-kommisjonen dokumenterer grov tjenesteforsømmelse.

Det spørs om det er grov tjenesteforsømmelse det vil dreie seg om. Da betyr det at noen faktisk ikke har gjort jobben sin slik de er pålagt. Det er knyttet til enkeltpersoner – og i visse tilfeller er tjenesteforsømmelse straffbart.

For naive

Problemet er nok heller, som Hareide nevner, at vi har vært for naive. Alt tyder på at denne naiviteten har like godt fotfeste hos de borgerlige som hos de rødgrønne.  Ta stengningen av Grubbegata som eksempel. Opposisjonen kunne når som helst ha stilt spørsmål i Stortingets spørretime om hvorfor ikke dette skjedde. Vi vet svaret. Ting tar tid i Norge. Det skal høres og vurderes, og politikerne skal ta diverse hensyn. Oslo kommune, der de borgerlige regjerer, jobbet og jobbet med saken, år etter år. Dette er ingen god sak for å fremme mistillit til regjeringen.

Det er sannsynligvis større grunn til å holde regjeringen ansvarlig for hvordan beredskapen er organisert og ivaretatt. Her kan det vise seg å være systemsvikt som det burde vært tatt tak i.

Hvis regjeringen har holdt unna opplysninger om sviktende beredskap eller mangelfull sikkerhet som Stortinget burde ha kjent til, er det opplagt et grunnlag for mistillit til regjeringen.

Det er mest følelser knyttet til politiets svikt når det gjelder å ta seg fram til Utøya. Hvis opposisjonen er ivrige nok, kan de sikkert finne et grunnlag for å hevde at dette skyldes systemsvikt som regjeringen kan stilles til ansvar for. Men da skal en holde tungen rett i munnen. Regjeringen kan ikke holdes ansvarlig for valg etatsledere eller innsatsledere foretar under en aksjon. Det må kunne påvises at regjeringen har styrt politiet i en retning som har lagt et grunnlag for svikt som ble tydelige 22.juli, hvis ansvar skal kunne gjøres gjeldende på politisk plan.

Det spesielle når det gjelder politiet, er at politidirektør Øystein Mæland har satt sitt godkjenningstempel på politiets innsats basert på politiets egen rapport om det som skjedde. Mæland har beklaget at de ikke kom seg raskere til Utøya og slik sett scoret noen poeng når det gjelder å kommunisere inn i den emosjonelle settingen 22.juli befinner seg i. Men saken er at han ikke har kritisert sin egen etat for noe som helst. Han har ikke pekt på noen feil som ble gjort. Hvis 22.juli kommisjonen kommer med flengende kritikk av politiet, bør Mæland vurdere sin stilling. Politiet er ikke tjent med en øverste leder som ikke er i stand til å bedømme den etat han leder.

Det er verd å merke seg at justisminister Grete Faremo ikke har godkjent politiets evaluering av egen innsats. Hun vet antagelig hva som kommer og har derfor markert avstand til politiet.

Øystein Mæland eller andre etatsledere, bør uansett ikke opposisjonen gyve løs på. Først må regjeringen få anledning til å klargjøre om de ha tillit til sine nærmeste.

Storberget

Den politiker som først og fremst kunne har blitt gjort ansvarlig, Knut Storberet, gikk av som justisminister i høst. De fleste andre som kan tenkes å holdes til ansvar, har også sluttet. Uansett vil en kritikk fra 22.juli kommisjonen svi.

Noe stormløp mot Knut Storberget eller andre statsråder ville det ikke blitt eller vil det ikke bli. Jens Stoltenberg har alt gjort det klart at det er han på vegne av hele regjeringen som har det politiske ansvaret for 22.juli.

Jens Stoltenberg vil i dag måtte ta kritikken som kommisjonen kommer med inn over seg. Sannsynligvis vil ha komme med en form for unnskyldning til de pårørende for at ikke alt fungerte som det burde. Han vil sannsynligvis forsøke å trekke opposisjonen med seg i det «vi» han vil snakke om. Videre til han vise til at regjeringen er i gang med å gjøre noe med de svakheter som er avdekket.

Regjeringen har hatt et år på seg for å forberede et svar på den kritikken som i dag kommer. Det har vært en fordel, men regjeringen kan gå tunge tider i møte. I en sak hvor tettpakket av  følelser, er det særdeles vanskelig for en sjef å ta inn over seg hard kritikk, men samtidig legge opp til å fortsette som om ikke det ikke er så alvorlig. Det spørs om ikke Stoltenberg må et grep som gjør at folk forstår at han både tar ansvar og rydder opp. Det blir antagelig for tynt å vise til «alt de har gjort» det siste året.   Fortsett å lese →

Kommentarer

Stanghellianismen

Etter at Harald Stanghelle må ha ytret seg nærmere hundre ganger om 22. juli, virker det som om han har ”ment seg inn” i diagnosen «temporær medial politisk hang up».

Harald Stanghelle er en drivende dyktig redaktør og en skarpskodd analytiker. Han begynte å skrive få år etter han kunne stå på egne bein, drev lokalavis som barn og hadde ikke tid til noe annet enn folkeskolen. Som leder for Norsk Redaktørforening er han endt opp som førerhund for landets redaktørkorps og som NRKs mest benyttede kommentator. Fortsett å lese Stanghellianismen →

Kommentarer

Sannsynlig utilregnelig

Det er ført godt argumenter i retten for at Anders Behring Breivik er utilregnelig. Derfor skal det mye til for påtalemakten til å ombestemme seg og slå fast at tvilen likevel ikke skal komme tiltalte til gode, skriver redaktør Magne Lerø.

Hadde retten skulle tatt stilling til hvem de mener argumenterer best for sin diagnose, Synne Sørheim og Torgeir Huseby, som går for utilregnelighet, eller Terje Tørrisen og Ragnar Aspaas som mener han er tilregnelig, ville det vært et åpent spørsmål hva retten ville landet på. Det er ikke dette retten skal ta stilling til. Når to rettspsykiatere har konkludert med at han er utilregnelig, den rettsmedisinske kommisjon  har stilt seg bak deres konklusjon, de to har forsvart sin rapport i retten, det etter hvert har dukket opp flere psykiatere som har gitt dem støtte og flere eksperter står fram og sier de er usikre på om Breivik er tilregnelig, skal retten kunne anse det som bevist at han er tilregnelig. Hvis ikke skal han dømmes til behandling fordi han må anses som utilregnelig.  Det holder ikke med sannsynlighetsovervekt. Retten skal være sikre, tvilen skal være praktisk talt ryddet av veien, for at vi skal kunne dømme noen til straff. Slik er rettsreglene.

Det spiller ingen rolle hva Anders Behring selv mener.

Rosenqvists tvil

Det gikk ikke mange dagene etter 22.juli før det var etablert som en sannhet i opinionen at Anders Behring Breivik var tilregnelig. Flere psykiatere medvirket til dette, blant dem var rettspsykiater Randi Rosenqvist  som i mange år har vært leder for den rettsmedisinske kommisjonen.

Allerede fem dager etter terrorhandlingene uttalte hun at ut fra opplysningene som da var kommet frem i media, så hun det ikke som sannsynlig at Breivik ville bli erklært strafferettslig utilregnelig.

– Ut fra hans atferd fredagen 22. juli så fremsto han verken kaotisk, ulogisk eller fragmentert, uttalte hun til Dagsavisen. Hun er ansatt ved Ila og er rådgiver for direktøren. I den forbindelse har hun hatt et par korte samtaler med Breivik og konkludert med at han ikke er psykotisk.

Hun uttaler seg altså først offentlig og får deretter sitt syn bekreftet ved å snakke med ham.  Hun er en av dem som i løpet av rettsaken må ha kommet i tvil. Lørdag uttalte hun til Aftenposten at hun ikke tror Breivik har en paranoid schizofren diagnose, men at hun ikke har tatt stilling til om han har en psykose eller om han er utilregnelig. 

Synne Sørheim og Torgeir Huseby startet med å undersøke en forbryter som opinionen og en rekke psykiatere for lengst hadde erklært tilregnelig. De har ikke har noen som helst interesse i saken eller prestisje å forsvare. De brukte sitt beste faglige skjønn. Det kan selvsagt ikke utelukkes at to av våre fremste rettspsykiatere tar feil.. Det er de som mener de ble «satt ut» av grusomheten 22. juli slik at de fikk svekket sin dømmekraft. Det avviser de selv fullstendig og henviser til at de har mye erfaring fra å snakke med farlige forbrytere. Den mest tungtveiende kritikken de utsettes for er at de ikke har fått med seg hvor vanlig det er i enkelte miljøer å være som Breivik. De hører terrorforskere  og spesialister på høyreekstreme miljøer beskriver de holdninger disse miljøene preges av. For dem er det ikke politikk det dreier seg om. De er overbevist om at den de har foran seg en mann det har klikket for. Han er beruset av vold og den rollen han har tildelt seg selv i kampen for å redde Europa. Psykosene kjenner man igjen når man møter den, argumenterer de med og viser til sin  årelange praksis.

En folkefiende

Da Sørheim og Huseby la fram sin rapport, ble de i offentligheten gjort nærmest «utilregnelige». Det var som om Ibsens «En folkefiende» utspilte seg like foran øynene på oss. Deres «fakta» ble opplevd som utålelig. De fratok jo det politiske og folkelige Norge den forklaringsrammen som var etablert for dens største tragedien som hadde rammet oss siden krigen. Vi hadde gått i blomstertog og tatt avstand for alt som smakte av Breivikske holdninger.  At dette skulle være en syk manns verk, passet ikke inn. Det var en politiske ekstremist vil hadde å gjøre med. Det handlet, det skulle handle om politikk, ikke psykiatri. Slik skulle det ikke gå.

En av de som insisterer sterkest på at det er politikken, ikke psykiatrien som må være forståelsesrammen for Anders Behring Breivik, er Aftenpostens politiske redaktør, Haralds Stanghelle. I dag skriver han at Sørheim og Huseby ikke en gang er i stand til å tolke det moren forteller riktig. For den rettsmediske kommisjon er det avgjørende å reflektere over de adferd endringer moren observerer. For Stanghelle handler det om hverdagskonflikter som lar seg forklare uten hjelp fra psykiatrien.

Det er nettopp i dialogen, tett på personen, tett på i tid og uten at den det gjelder har fått anledning til å ta inn over seg omgivelsenes reaksjoner, en ha best forutsetninger for å stille en korrekt diagnose.  Breivik er en notorisk løgner, en bedrager og en manipulator. Hans store mål har vært å få de to sier psykiaterne til å erklære ham tilregnelig. For ham har alt dreide seg om å lure alle som har observert ham etter at han fikk diagnosen utilregnelig. Hva  Breivik har sagt til Tørrisen og Aspaas er langt mindre verd enn det han sa til Sørheim og Huseby. Det er det den rettsmediske kommisjon sier.  At det er en kvalitetsforskjell på de to observasjonen, burde det ikke være vanskelig å innse. De er såpass betydelige at Aspaas og Tørrisens rapport ikke ble godkjent av den rettsmediske kommisjon.

Det er nødvendig å gjennomgå rettspsykiatriens plass i norsk strafferett. Det er også gode grunner til å vurdere om vi skal trekke grensen mellom tilregnelighet og utilregnelig på en annen måte i dag.  Psykiatrien har bidratt til å humanisere rettsvesenet. Vi straffer ikke de som er syke. I det minste må det tas hensyn til dette ved straffeutmålingen. Breivik er kanskje et slikt grensetilfelle. Breivik skal imidlertid dømmes etter dagens lover og rettspraksis.   

Kommentarer

«Skyting pågår» enda en gang

Øystein Mælands godkjenning av politiets innsats 22.juli, våger ikke regjeringen stille seg bak. De posisjonerer seg for kritikk fra «22.juli-kommisjonen».

I forbindelse med stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet som ble lagt fram fredag, posisjonerer regjeringen seg for kritikk mot politiets innsats fra «22.julikommisjonen».  Det som står i meldingen, ble i flere medier tolket som om regjeringen ikke var fornøyd med politiets granskning av egen innsats 22.juli. Denne granskningen ble ledet av Olav Sønderland og konkluderte med at politiet ikke hadde gjort noen klare feil. De pekte på alternative valg, men kunne ikke med sikkerhet slå fast at dette hadde gitt et bedre resultat. Ingen ble gjort ansvarlige for beslutninger som var feilaktige. Politidirektør Øystein Mæland har beklaget at politiet ikke kom tidligere til Utøya. Men Mæland er ikke konkret med hensyn til hva han beklager. Han trekker ikke fram feil som ble gjort, men  argumenterer for de valg politiet gjorde denne dagen. Fortsett å lese «Skyting pågår» enda en gang →

Kommentarer

Diagnosene – forvirringen

Rettspsykiatrien ligger med brukket rygg, men det er ikke vanskelig å forstå hva Rettpsykiatrisk kommisjon mener. Problemet er at så mange ikke vil godta det.

Vi liker det ikke, men det er nå slik det en gang er: Når vi først har tatt et standpunkt, leter vi etter de argumenter som støtter vårt syn. De som har aksjer i en sak, kan derfor bli temmelig ubrukelige når det gjelder å lytte til hva andre sier. De vil ikke utsette seg for korrigerende informasjon. Hvis en sak har mobilisert sterke følelser, er frontene som regel enda mer låst. Fortsett å lese Diagnosene – forvirringen →

Kommentarer

Mæland på tynn is

Hvis 22.juli-kommisjonen ender opp med sterk kritikk av politiet, bør politidirektør Øystein Mæland trekke seg fordi han i så fall har sviktet når det gjelder å bedømme politiets innsats,

Ved flere anledninger har Håvard Vederhus, som selv mistet en sønn 22.juli, kritisert politiet  for det de foretok seg 22.juli, for manglende informasjon i ettertid om hva som faktisk skjedde og for ikke å ha innrømmet de feil som ble gjort. I går møtte han politidirektør Øystein Mæland til debatt i  NRKs Aktuelt. Fortsett å lese Mæland på tynn is →

Kommentarer

Bannlysing av regjeringsbygget

For Ludvig Nessa er det blitt en vane å bannlyse regjeringsbygget. Når han nå leker Gud og knytter det til 22.juli, blir det ganske usmakelige. Men det er ikke mye å bry seg om,.

Ludvig Nessa har tenkt, eller fått en ide, er vel rettere sagt. Han mener terrorbomben 22. juli kan ha vært en konsekvens av den norske abortpolitikken. Han har «lyst regjeringsbygget i bann» en rekke ganger. Han er ikke så selvbevisst at han mener han denne bannlysningen har vært en medvirkende årsak. Det er ikke han som har gitt Anders Behring Breivik ideen til å bombe hele regjeringskvartalet. Ludvig Nessa befinner seg i en religiøs forestillingsverden som gir de merkeligste utslag når tankegods herfra løftes ut i  offentligheten. Da blir det langt verre enn det egentlig er. Folk blir forbannet, rister oppgitt på hodet eller sier ”stakkars mann”, alt ettersom. Nessa og hans støttespillere arrangerer 13. juni hvert år en sørgemarsj på årsdagen for vedtaket om å tillate selvbestemt abort i Norge. Her er det blitt en tradisjon å lyse  regjeringsbygget i bann. I følge Dagen  tror abortpresten at norsk abortpolitikk kan «ha forløst krefter» som forårsaket terroren 22. juli. Dette er jo en vill spekulasjon. Men i  en religiøst kontekst kan man tenke slik uten at det virker så brutalt som det virker på folk som ikke kjenner denne forestillingsverdenen. Fortsett å lese Bannlysing av regjeringsbygget →

Kommentarer

Det silkemyke Norge

Det er mulig vi er humanitetens høyborg, verdens mest hensynsfulle og omsorgsfulle land. Men det er et tankekors at den gale Breivik med sine ville tanker lykkes med å legge premisser for debatten og sang og andre emosjonelle uttrykksformer.

I følge politiet var det i går 40 000 mennesker som møtte opp for å synge «Barn av regnbuen» i protest mot at Andres Behring Breivik brukte denne sangen som eksempel på den flerkulturelle indoktrinering norske barn utsettes for. «Det er vi som vinner», sa Lillebjørn Nilsen i går. Fortsett å lese Det silkemyke Norge →

Kommentarer

Rettpsykiatrisk forvirring

Norsk rettspsykiatri ligger med brukket rygg. Slik blir den liggende lenge. Politikerne vil sørge for at listene legges høyere for at noen skal dømmes til behandling som alternativ til straff og at det ene ikke utelukker det andre, skriver redaktør Magne Lerø.

Fire av landets mest erfarne rettspsykiatere er uenige om Anders Behring Breivik er strafferettslig tilregnelig. «Alle», og i særdeleshet Anders Behring Breivik, er mest fornøyd med den rapporten Terje Tørrissen  og Agnar Aspaas la fram i går. Det er deres oppfatning som ble etablert i opinionen i fjor høst. De ekspertene som uttalte seg de første månedene etter 22.juli bygget opp under den forestilling at her hadde vi med en fullt tilregnelig massemorder å gjøre. Han hadde planlagt ugjerningen i årevis og var så tilregnelige som det var mulig å bli. Det var dette inntrykket som festet seg. Torgeir Huseby og Synne Sørheims rapport fra november i fjor der de konkluderte med at Breivik var paranoid schizofren og strafferettslig utilregnelig, kom som et sjokk. Nå har Tørrissen og Aspaas bragt oss tilbake der vi var. Fortsett å lese Rettpsykiatrisk forvirring →

Kommentarer

Breiviks krav om tilregnelighet

Anders Behring Brevik har gått i allianse med VG, AUF og opinionen mot psykiaterne og påtalemyndighetene som vil frata ham meningen med sin udåd. Han vil være tilregnelig og bygge seg opp som politisk straffange.

Når tiltalen mot Anders Behring Breivik i dag blir kjent, vil den neppe inneholde noen bomber. Bistandsadvokatene vil stå i kø for å kommentere et og annet, og det er sikkert grunnlag for en del kloke ord fra juridisk eksperthold. Det store spørsmålet er om Behring Breivik er tilregnelig eller ikke. Påtalemyndigheten mener «ut fra slik saken er opplyst» at han ikke er tilregnelig og at han derfor skal dømmes til behandling og i praksis fengsel i årevis. De forholder seg til rapporten fra rettspsykiaterne Torgeir Huseby og Synnøve Sørheim som sier de «ikke er i tvil» om at Breivik er paranoid schizofren og at han var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Dette førte til at både politikere og andre psykiatere rykket ut med påstander om at de to måtte ta feil. Det hele endte med at retten oppnevnte Terje Tørrisen og Agnar Aspaas for å foreta en ny vurdering av Breivik. I tillegg er en gruppe på 10 personer engasjert for å observere Breivik døgnet rundt. Fortsett å lese Breiviks krav om tilregnelighet →