Stikkordarkiv: 22 juli

Kommentarer

Systemer i tillitskrise

Maria Amelie, monstermaster og nå Anders Behring Brevik – medier og fagfolk kjører på med så massiv kritikk at det går på tilliten til systemet løs

Da mediestormen rundt utsendelsen av Marie Amelie raste som verst, haglet kritikken mot saksbehandlere og innvandringsmyndigheter. Fagfolk og forståsegpåere av ymse slag hevdet det var gjort grove feil, vesentlige sider av saken var ikke vurdert og vedtak bygde på misforståelser.  Jens Stoltenberg ble tvunget på banen og valgte å stå fast som en påle: Jeg har tillit til dem som har fattet avgjørelsen. I Norge skal samme regler gjelde for alle. Marie Amelie har ikke et beskyttelsebehov» Fortsett å lese Systemer i tillitskrise →

Kommentarer

Kampen om Breiviks galskap

Folkemeningen teller ikke i retten. Når riksadvokat Tore Aksel Bush minner om at tvilen skal komme tiltalte til gode i et rettssamfunn, forskuttere han konklusjonen om at Anders Behring Brevik er en sinnsforvirret person som ikke kan dømmes til livsvarig fengsel.

I går valgte riksadvokat Tor Aksel Bush å gi et intervju til NRK der han forskutterte konklusjonene om hvorvidt Anders Behring Brevik er strafferettslig tilregnelig eller ikke. Han minner om prinsippet om at tvilen skal komme tiltalte til gode. Dette gjelder også når det gjelder strafferettslig tilregnelighet. Om en skulle få to nye rettspsykiatere til å undersøke ham, og de to kommer til en annen konklusjon, vil det være faglig uenighet mellom de sakkyndige. Det er i følge Bush nok tvil til at Behring Brevik ikke kan dømmes til fengsel. Han vil bli dømt til psykiatrisk behandling. Fortsett å lese Kampen om Breiviks galskap →

Kommentarer

Tillitskrise i politiet

Fungerende politidirektør Vidar Refvik er ikke på høyde med situasjonen og oppnår det motsatte av hva han ønsker. Politiet bør gå grundigere til verks og stille spørsmål om god farlig ledelse fortrenges til fordel for administrativ styring.   

Ledelsen i politiet feilberegnet da de fredag innkalte til pressekonferanse for å fortelle at de stort sett ikke gjorde andre feil 22.juli enn å ta for mange om bord i gummibåten som skulle frakte terrortroppen over til Utøya. Politidirektør Vidar Refvik og lederen for politiets evalueringsutvalg, Olav Sønderland, forsto ikke at når tilliten er tynnslitt nytter det ikke å møte situasjonen med «ingen grunn til kritikk» når en ikke har noe annet å vise til enn sine egne meninger. Hvis politiet hadde valgt å være åpne, lagt fram sine interne evalueringer, kunne de ha oppnådd mer. Istedenfor å invitere omverdenen inn i de dilemma de ble stående overfor, framstilte de eget valg som «opplagt det beste». Forsøkte på å skape et inntrykk av at de hadde levert som forventet, ble i alle fall mislykket. Fortsett å lese Tillitskrise i politiet →

Kommentarer

Syk og avpolitisert Behring Breivik

Når de to sakkyndige konkluderer med at Anders Behring Breivik er så syk at han ikke kan straffes, må seriøse medier holde seg unna. Man gir da ingen mikrofon til en sinnsforvirret person. Syke meninger bør ikke danne premisser for politisk debatt.

Siden 22.juli har vi hatt en diskusjon om de politiske holdninger som Anders Behring Breivik har begrunnet  sine massedrap med. Forskjellen mellom ham og de andre ekstremister, er at han omsatte sine holdninger til handling. Han var den som ble terrorist for å virkeliggjøre det han trodde på. Nå viser det seg at forskjellene mellom Behring Brevik og andre som befinner seg i det samme ekstreme politiske landskap er større enn som så.

I går slo de to psykiatriske sakkyndige fast at Behring Breivik uten tvil er paranoid schizofreni. Terroren 22.juli er altså en gal manns verk. Massemorderen er så gal at ha ikke kan straffes.

Klassekampen har i dag en reportasje om at ofre fra Utøya og andre fra venstresiden som nekter å avskrive 22.juli-terroren som bare en gal manns verk. De vil tolke terroren som politisk og vil ha en politisk diagnose. De vil beholde Anders Behring Brevik i den settingen han har fungert. Det er i denne politiske settingen ikke minst Anders Behring Breivik selv vil være. Derfor har han skrevet hundrevis av sider om sin politiske ideologi. Han mener selv at han omsetter sitt politiske syn til handling.  AUF plasserte da også Behring Breivik med en gang inn i den settingen han ønsket seg.

Det er neppe mulig å holde ham der. De første som må ta stilling til det, er mediene. En rekke medier har sagt de vil intervjue Behring Breivik når det lar seg gjøre. Han er klar som et egg. Det er ingen ting han heller vil. Det  kan hende at han er så pass tilregnelig at han vil legge bånd på seg og holde tilbake noen av sine mest sprø tanker. Men medier intervjuer da ikke syke personer. Mediene kan ikke på ramm alvor videreformidle en psykisk forvirret mann merkverdige meninger.

Ute av kontroll

Det er nå større grunn til å belyse og diskutere hvordan og hvorfor Anders Behring Breivik endte opp som et psykiatrisk tilfelle ute av kontroll. Hva forteller det om det samfunnet vi lever i?

Det er mulig de psykiatrisk sakkyndige vil være uenige i å gi Behring Brevik diagnosen «paranoid schizofren».  Det vil sannsynligvis være psykiatere og andre fagfolk som på generelt grunnlag mener i har gått for langt i å diagnostisere folk som har begått straffbare handlinger bort fra straffeansvar.

Og det kan være grunn til å diskutere om Behring Breivik skiller seg ut for eksempel fra Vidkun Quisling, Josef Stalin, Adolf Hitler, Osama bin Laden og andre som har ansvar for å ha begått de grusomste handlinger. Antagelig vil psykiatere svare at Behring Breivik er i en egen klasse i forhold til de fleste av disse. De groveste terrorister er ikke psykotiske. De kan ha karakterbrist og en være som psykopater å regne, men de er ikke syke. De vet hva de gjør. De er villige til å påføre andre tap og smerte for å vinne en politisk kamp. Anders Behring Brevik har konstruert seg et univers som ikke eksisterer. Han ser på seg selv som en frelser for hele Europa, han er tempelridderen som for alvor setter det store slaget i gang, han er leder for en Orden som ikke eksisterer og ser på seg selv som en leder for et Norge renset for utlendinger.  Dette er ikke ekstremt, sier psykiaterne. Det er så sykt som det kan få blitt. Det er et ødelagt menneske vi har med å gjøre. Han har flyttet inn i en verden som vi andre ikke har del i. Det er schizofrenien vesen.  

Denne saken ligger i rettssystemet. Det vil være den rådende oppfatning her som vil avgjøre Behring Breviks skjebne. Med mindre de ni sakkyndige som nå skal vurdere de to psykiaternes rapport, mener det er tvil om konklusjonen, vil retten ikke dømme ham til straff, men til tvungen behandling. Retten vil ikke ta hensyn til hva de pårørende mener. Aller minst vil de bry seg med hva politikere mener. Den tredje statsmakt skal sørge for uavhengighet i forhold til den utøvende og lovgivende makt. Retten har en oppgave, å sørge for at rettsstaten fungerer.

Sandberg skivebom

Politikerne eller regjeringen kan ikke gjøre noen som helst i denne saken. Derfor  presenterte Per Sandberg (Frp), leder av justiskomiteen, en skivebom i megaklassen da han rett etter at de psykiatriske sakkyndiges rapport var kjent, tok til orde for at «vi kan ikke godta rapporten som den foreligger nå».  Han ville ha to nye sakkyndige til å gjøre jobben på nytt. Knut Arild Hareide (KrF) gikk nesten like langt. De andre partilederene holdt hodet klart og henviste den slags vurderinger til retten.

Hareide og Sandberg må skjerpe seg. Ut fra det Hareide sa i Politisk Kvarter i dag, se det ut til at han alt har innsett at han i går leverte en kommentar som ikke holdt mål.  Som leder for 22.juli-utvalget i Stortinget, får han flere sjanser på å vise at han kan holde tunga rett i munnen. Per Sandberg bør trene seg i å stagge sin trang til å tute med de populistiske ulvene som er ute i alt slags vær.

Kommentarer

Følelsenes makt

Den som uforvarende utløser et helt batteri av vonde følelser, er ille ute. Da gjelder det å ikke forsvare seg, men gjøre seg klar for en runde «rituell pisking» 

 Da Jens Stoltenberg var på beina 11. mai i år, kunne han lese Dagbladet forside: «Kongen er lei seg. Jens stoppet Harald». En gedigen misforståelse, tenkte statsministeren. Han og Kong Harald var jo blitt enige om at «Krigskorset med sved» var det han som skulle dele ut. Kongen hadde da nok av utmerkelser for utdeling. Trodde han. Men Kongen hadde lyst og følte seg tilsidesatt.

En god, gammel konge som er lei seg, fikk opposisjonspolitikere og kommentatorer til å gå banans. Stoltenberg ble fremstilt både som uklok, frekk, selvsentrert, ufølsom og uten dømmekraft. Statsministeren fikk knapt gjort noe annet den dagen enn å forklare og argumentere i alle kanaler. Jens Stoltenberg opererte i den rasjonelle verden med sedvanlig dyktighet. Det hjalp ikke, for han oppdaget ikke det emosjonelle trykk som lå i saken. Først dagen etter innså han at han hadde tapt kampen mot de sterke følelsene. Han måtte bite i det sure eplet, innrømme feil, svelge unna et nederlag og si at neste gang skal kongen få være med. Statsministeren lærte en lekse om følelsens makt. Fortsett å lese Følelsenes makt →

Kommentarer

Mer overvåkning

Det er ikke annet å vente enn at påstander om at PST har sviktet i tilfellet Anders Behring Breivik, fører til at PST ber om lov til mer overvåkning. Svaret bør bli nei. Et ekstremtilfelle bør ikke få oss til å hive fundamentale prinsipper på båten

I etterkrigstiden og den kalde krigens dager, ja fram til på 80-tallet, skjedde det i Norge en overvåkning på politiske premisser som et samlet Storting har tatt avstand fra. Vi har fått et lovverk og kontrollorganer for å sikre at overvåkning på politiske premisser skjer. Det er Stortingets EOS-utvalg, ikke PST, som trekker grensene for hva som kan tillates. Fortsett å lese Mer overvåkning →

Kommentarer

Tårer og Frp-realiteter

Det er forståelig at Frp reagerer på AUF-leder Eskil Pedersens forsøk på å bruke 22. juli for å ramme Frp. Det forklarer, men det unnskylder ikke Per Sandbergs forsnakkelse om offer i Stortinget.

Når AUF-leder Eskil Pedersen i et foredrag «om etter 22.juli» inkluderer Frp blant dem som bidrar til å spre innvandringskritiske holdninger uten å ta ansvar for de konsekvenser det fører til, er det forståelig at Frp reagerer. Eskild Pedersen mener Frp-politikere misbruker ytringsfriheten i sin kamp mot innvandring. Han tar til orde for å vise «ytringsansvar»  for ikke å fremme innvandringskritiske holdninger.

Aps partisekretær, Raymond Johansen, har også kommet med uttalelser som gjorde at Frp hadde en god grunn til å føre saken inn i Stortinget. Det er slett ikke uvanlig at stortingsrepresentanter stiller spørsmål til en statsråd med utgangspunkt i noe partiets egne representanter har sagt. Når Siv Jensen i Stortinget i går stilte spørsmål til utenriksminster Jonas Gahr Støre om hva han mente om uttalelsene fra ledende Ap-politikere om «innvandring og 22.juli», var hensikten å få Støre til å si det Frp ønsket å høre, nemlig at Frp ikke kan og skal kobles til 22.juli. Ingen er bedre enn Støre til å gi balanserte uttalelser. Det han sa var greit nok. Det som fikk det til å gå i svart for Per Sandberg, var at Støre påsto at Frp forsøke å innta en offerrolle. Det opplever Sandberg som dypt urettferdig, og det vekket hans følelser. Det var da han kom til å si at «er det noen som har spilt offer her, så er det til de grader Arbeiderpartiet». Dermed var det gjort. Fortsett å lese Tårer og Frp-realiteter →

Kommentarer

VG-surret om Storberget

VG er storprodusenter av medieskapt virkelighet. I tilfellet Knut Storberget gikk det over stokk og stein for redaktørene Hanne Skartveit og Elisabeth Skarsbø Moen i jakten på å hente ut sakens emosjonelle potensial.

At mediene beskriver en virkelighet som de det gjelder ikke kjenner seg igjen i, er ikke noe nytt. De som vil være aktører i det offentlige rom må lære seg å leve med det. Det er ikke samsvar mellom selvbilde, mediebilde og virkelighetsbilde. Det som er spesielt er at et medium insisterer på at det mediebildet de skaper er det sanne bildet når aktørene og alle andre medier fremholder et annet virkelighetsbilde.

Knut Storberget gikk av som justisminister fordi han var sliten. I februar gjorde han en avtale med kona om at han skulle gå av. De regnet med det ville bli etter valget en gang. Det er gjerne tiden for å gjøre endringer i regjeringen. Så kom 22.juli. Kort tid etter informerte han Jens Stoltenberg om at han ville trekke seg. Jens Stoltenberg ba han fortsette. Alle så at kritikken for dårlig beredskap og at politiet ikke leverte som forventet, gikk inn på ham. Jens Stoltenberg gjorde det klart i Stortinget at det var han, ikke enkeltstatsråder som har ansvaret for 22.juli. Fortsett å lese VG-surret om Storberget →

Kommentarer

Hemmelighold for åpenhet

I regjeringen nikket de nok tilfreds med at pressen på direkten gikk løs på 22.juli kommisjonens ønske om ikke å gjøre offentlig alt de får vite. I praksis fører full åpenhet til at mindre verd kritikk kommer fram.

Det gikk ikke mange timene etter det ble kjent at 22.juli kommisjonen ber om å få beskytte sine kilder bedre enn det offentlighetsloven legger opp til, før mediene, representert med Norsk Redaktørforening, vendte tommelen ned. Her handler det om prinsipper. Mediene er for mest mulig offentlighet om det som skjer i stat og kommune. Noe av det første Jens Stoltenberg sa eter 22.juli-angrepet var at vi skulle svare med «mer åpenhet og mer demokrati». Da skurrer det at 22.juli-kommisjonen ber om en egen lov for at de skal kunne holde en del av det de får vite unna offentligheten. Fortsett å lese Hemmelighold for åpenhet →

Kommentarer

Med livet som innsats

Det svir når pårørende kritiserer politiet for å være mer opptatt av å beskytte seg selv enn å beskytte unge. Det er god grunn til å stille spørsmål om det har utviklet seg en styrings- og sikkerhetskultur i politiet ingen er tjent med.

Kan samfunnet kreve at voksne skal sette livet inn for å redde barn og unge? Spørsmålet stilles på bakgrunn av tragedien på Utøya 22.juli. Mange frivillige satte livet å spill for å redde de unge som flyktet fra øya. I de offisielle markeringene etter 22.juli endte disse opp som en uteglemt gruppe. Regjeringen har nå gjort det klart at det ikke var meningen. De skal også hedres. De må bare finne ut av hvem disse er. Fortsett å lese Med livet som innsats →