Stikkordarkiv: abort

Eksperimentet barn

Etter at Ap har åpnet for eggdonasjon, gjenstår kun legalisering av surrogatmødre før det store rettighetsprosjektet er fullført. Alle skal kunne skaffe seg barn slik de ønsker og ta abort hvis barnet har en helsesvakhet som ikke passer.

 

Selvbestemt abort en innarbeidet rettighet. Den eneste begrensningen som gjelder er at en ikke må ha kommet for langt ut i svangerskapet før inngrepet foretas. Ap vil også tilby retten til tidlig ultralyd slik at man i det minste kan få tatt abort om det blir påvist Downs syndrom. Sæddonasjon har vært tillatt lenge. Nå sier Ap ja til at også kvinner må ha retten til å skaffe seg egg fra en annen kvinne dersom hun selv ikke har egg som kan befruktes. Dermed tar samfunnet et skritt videre i å eksperimentere med hva det kan bety for et barns identitet at det ikke knyttes genetisk til i det minste en av foreldrene.

Fram til i dag har det vært slik at et barn alltid har vært genetisk knyttet til moren. Nå brytes denne forbindelsen hvis Ap får det som de vil. En kvinne kan skaffe seg sæd og eggceller og få barn

Ap vil stille krav om at man må leve i et parforhold for å få barn. Det er en rettighet som gis til den enkelte. Menn kan selvsagt være kjekt å ha, men skal ikke lenger være nødvendig for å skaffe seg et barn.

På lik linje

Heterofile og homofile skal også behandles på lik linje. Kjønnsidentitet skal ikke avgjøre hvilke rettigheter en har. Retten til å få barn gjelder alle. Da må det også gjelder for to homofile menn som bor sammen. Her oppstår det problemet som Ap ennå ikke har tatt fatt i. En ting om gangen. Surrogati får vente.

Men på dette området tar og vil folk i større grad ta seg til rette. Surrogati er ikke tillatt i Norge. Her er det slik at det rammer kvinnen som stiller sin kropp til disposisjon mot betaling, ikke den som bestiller. I så fall måtte den nylig avgåtte politidirektøren, Øystein Mæland, ha blitt straffet. Han han skaffet seg barn via en surrogatmor i USA. Politikerne vet ikke hvordan de skal løse dette. Ingen ting skjer. De som er i mot surrogati i Norge, vegrer seg for å vedta en lov som sier det er straffbart også for den som  bestiller tjenesten selv om det er en kvinne i et annet land som leverer bestillingen.

Den rådende rettighetstenkningen brer om seg. Mennesker gir seg selv rett til å «skape» barn med den teknologi som er tilgjengelig. I tiden framover vil mennesker også kreve sin rett til assistert avslutning på livet. Det kan vi la ligge nå.

Ap har ingen prinsipiell kraft til å stå i presset om å la folk velge selv når det gjelder surrogati. Det er nok av kvinner som ikke har problemer i det hele tatt med å påta seg et svangerskap. Det er ikke en nevneverdig helserisiko med å bli gravid. Dyrt trenger det heller ikke være. Også her handler det om pris, kvalitet og garantier. Det koster mer i USA enn i India for eksempel.

Markedet

Et stort marked har åpnet seg for kjøp og salg av det som skal til for å sette et barn til verden. Det gir SV en flau smak. Det byr de i mot å kommersialisere barneproduksjon. Derfor er det en fløy i partiet som ønsker en streng bioteknologilov, mens andre ligger på Aps liberale linje. Sp sier bombastisk nei til å liberalisere bioteknologiloven. Høyre ligger på samme linje, og selvsagt KrF. I Frp sliter de med å få opp en prinsipiell argumentasjon i slike spørsmål. Det ser ut til at de er enige om å si nei til assistert befruktning til andre enn par.

Skal man styre utviklingen på dette området, må en ha ideologisk kraft. Det har ikke det politiske flertallet. Det er rettighetstenkningen til de voksne som vinner fram. Det er som et tog som er vanskelig å stoppe når det først er kommet i gang.

Politikerne burde stille spørsmål om det er et godt utgangspunkt for en tenåring som opplever at foreldre går i fra hverandre at en ikke  vet hvem som er ens biologiske mor.  I forhold til barns identitet, opplevelse av å ha røtter og tilhørighet, er dagen rettighetstenkning et eksperiment. Eksperimenter kan falle godt eller uheldig ut. Den risikoen er tydeligvis stadig flere villige til å løpe.

Bannlysing av regjeringsbygget

For Ludvig Nessa er det blitt en vane å bannlyse regjeringsbygget. Når han nå leker Gud og knytter det til 22.juli, blir det ganske usmakelige. Men det er ikke mye å bry seg om,.

Ludvig Nessa har tenkt, eller fått en ide, er vel rettere sagt. Han mener terrorbomben 22. juli kan ha vært en konsekvens av den norske abortpolitikken. Han har «lyst regjeringsbygget i bann» en rekke ganger. Han er ikke så selvbevisst at han mener han denne bannlysningen har vært en medvirkende årsak. Det er ikke han som har gitt Anders Behring Breivik ideen til å bombe hele regjeringskvartalet. Ludvig Nessa befinner seg i en religiøs forestillingsverden som gir de merkeligste utslag når tankegods herfra løftes ut i  offentligheten. Da blir det langt verre enn det egentlig er. Folk blir forbannet, rister oppgitt på hodet eller sier ”stakkars mann”, alt ettersom. Nessa og hans støttespillere arrangerer 13. juni hvert år en sørgemarsj på årsdagen for vedtaket om å tillate selvbestemt abort i Norge. Her er det blitt en tradisjon å lyse  regjeringsbygget i bann. I følge Dagen  tror abortpresten at norsk abortpolitikk kan «ha forløst krefter» som forårsaket terroren 22. juli. Dette er jo en vill spekulasjon. Men i  en religiøst kontekst kan man tenke slik uten at det virker så brutalt som det virker på folk som ikke kjenner denne forestillingsverdenen. Fortsett å lese Bannlysing av regjeringsbygget

Sortering etter ultralyd

Tidlig ultralyd har minimale helseeffekter. Det er først om fremst et tiltak for å ta abort når prøvene viser Down syndrom eller kromosomfeil. Samfunnet bør ikke bruke penger på å legge bedre til rette for det sorteringssamfunnet vi er på vei inn i.

Det er politisk enighet om at vi ikke ønsker et såkalt «sorteringssamfunn» forstått som er samfunn der staten legger til rette for at kvinner kan fjerne fostre dersom det har en sykdom, et kjønn eller arveegenskaper de ikke ønsker. Utviklingen går imidlertid i denne retningen. Grensene for hva man kan fortelle om et foster, forskyves stadig. Etter at kvinnen (og mannen) har fått den tilgjengelige kunnskap, står det kvinnen fritt til å ta abort dersom det skjer før 12 svangerskapsuke. Etter den tid er det en nemd som tar den endelige avgjørelsen om abort. Her er imidlertid «stor fare for sykdom hos barnet» et av kriteriene.

I dag tilbys gravide under 38 år ultralyd i uke 17-19. Det er stadig flere kvinner som på egenhånd tar ultralyd ved private klinikker tidligere enn dette. Det koster om lag 1000 kroner. Det er flest kvinner i byene som benytter seg av dette tilbudet. Det skjer altså en forskjellsbehandling ved at noen velger å betale for en helsetjeneste som ikke alle får tilbud om.

Det er et problem. Det mener i alle fall Rådet for kvalitet og prioritering i helsesektoren. De vil gi alle tilbud om en ekstra ultralydundersøkelse i  11.-12. svangerskapsuke. De forutsetter at samfunnet vil betale det det koster. De sier ikke noe om hvilke tilbud som skal nedprioriteres når en nå skal bruke noen hundre millioner på dette nye tiltaket. Flere fagfolk reagerer. De hevder at det ikke har noen helsegevinster å ta ultralyd på alle så tidlig. Dessuten er det lite en kan gjøre med sykdom som en oppdager så tidlig i svangerskapet. Det man med stor sikkerhet kan oppdage, er om fosteret har Down syndrom eller en annen alvorlig kromosomfeil.

De som er imot å tilby alle ultralyd så tidlig, mener det kan gi kvinner en falsk trygghet. Det er mye som kan gå galt etter tre måneders graviditet.

Flere aborter

Den praktiske konsekvens av å gi alle et tilbud om ultralyd i 11.-12.-uke, er at antallet aborter vil øke. Vi vil bevege oss et nytt skritt inn i sorteringssamfunnet.  Når samfunnet på denne måten legger til rette for at man skal sjekke fosterets tilstand, oppleves det som et press til å ta abort dersom prøven viser at fosteret ikke er normalt. Politikere står fram og sier dette ikke er meningen. Blant dem er helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen som går inn for å gi dette tilbudet. Om det ikke er meningen, er det praktiske resultat at det færre «unormale barn» vil bli født. Det vil samfunnet spare penger på. Slik sett kan man over tid få dekket kostnadene ved å spandere en ekstra ultralyd på alle.

Det er en avgjørende prinsipiell forskjell på at kvinner skaffer seg kunnskap og velger å ta abort og at samfunnet i praksis oppfordrer til at det skal skje og betaler for det. Samfunnet må gi individene muligheten til å treffe sine moralske valg. Noe helt annet er det at samfunnet i praksis bruker store ressurser på å legge til rette for et sorteringssamfunn.

Kromosomfeil

Debatten er i ferd med å sentimentaliseres. I går lot Anne-Grete Strøm-Erichsen seg avbilde i VG sammen med sin datter Cathrine (39 år) som har en sjelden kromosomfeil. Hun snakker varmt om sitt forhold til sin datter og sier at hun «håper vi ikke får det sånn av vi velger vekk alle barn mede Down syndrom».

          Det skal ikke være slik at å få vite at et barn har Downs syndrom er ensbetydende med abort. Det å ha et annerledes barn, er en gave som ikke er alle forunt. For samfunnet har dette stor verdi, sier Strøm-Erichsen.

I Danmark har en sett en dramatisk reduksjon i barn med Downs syndrom etter at de innførte tidlig ultralyd. Men Danmark er ikke Norge, i følge helseministeren. Eller rettere sagt: Hun håper nordmenn ikke er som danskene.

Strøm-Erichsen velger å bruke seg selv som «bevis» på at de som er tilhengere av tidlig ultralyd ikke står for en frynsete etikk eller at de ønsker seg et sorteringssamfunn. KrFs Laila Dåvøy nekter å la Strøm-Erichsens emosjonelle premisser danne grunnlag for debatten. Til VG og Vårt Land i dag sier hun at hun føler seg lurt og overkjørt av helseministeren.

           Jeg er rasende, opprørt og føler meg helt matt, sier hun til VG. Hun ser ikke noe poeng med å invitere til en videre faglig debatt når hun alt har bestemt seg.

Også familiepolitisk talskvinne i Sp, Christina Ramsøy mener det er dumt av helseministeren å gå så høyt på banen før den faglige debatten er avsluttet.

Når Anne-Grete Strøm-Erichsen har gått ut som hun har gjort, vil dette polarisere debatten. Sp liker tydeligvis ikke det som skjer. De rødgrønne har fått en ny sak som vil tære på det interne samarbeidslimet.