Stikkordarkiv: Anne-Grete Strøm-Erichsen

Helseministeren trakk seg

Helseministeren måtte bøye seg for legemakten som i dette tilfellet med god grunn har satt en stopper for at også fastlegene skulle vikles inn i mer tellehysteri, målstyring og sanksjonsiver. 

Da Helsedepartementet i januar sendte ut et forslag til ny forskrift for fastlegene, viste helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen muskler. Her skulle det gjøres vei i vellinga. Fastlegene skulle gjøre som staten bestemte, hvis ikke skulle det bli bot. Legene skulle få flere oppgaver, skrive flere rapporter, arkivere mer korrespondanse knyttet til sykemeldinger, blir mer tilgjengelige og oppsøke folk de mente trengte et legebesøk. Forskriften som ble lagt fram i går, er en blek skygge av det helseministeren hadde tenkt seg. Fortsett å lese Helseministeren trakk seg

Kinderegg- forviklinger

Det er gode grunner for å stramme inn på markedsføringen av usunne varer for barn, men det går ikke å knuse Kinderegg slik Anne-Grete Strøm-Erichsen forsøkte på, mener Jens Stoltenberg som går nye veier med å frede Kinderegg og sette på plass sin egen statsråd på twitter.

Når politikere kommer  med et utspill for eksempel i form av en ny lov eller forskrift, kan en velge å snakke om bakgrunnen og hva en vil oppnå. Det er det som regel lett å få oppslutning om.  De som rammes av en lov eller tiltak, er naturligvis opptatt av hvilken virkning en lov vil ha for dem. De vil ha klar beskjed. Aktørene kan gjerne gi støtte til målet, men reservere seg mot tiltaket. Hvis de får en statsråd til å være tydelig men hensyn til konsekvens, kan det gi et godt grunnlag for å bekjempe en lov eller tiltak de ikke ønsker seg. Det er også betydelig lettere å få mediene interessert i «uheldige konsekvenser» framfor i og for seg akseptable mål. Lørdag fikk vi se et eksempel på dette. Fortsett å lese Kinderegg- forviklinger

Leger mot byråkratmakten

Alle yrkesgrupper ser ut til å tape kampen mot økt kontrollstyringen ovenfra som gir mer papirarbeid og mindre tid til det en egentlig skal gjøre. Nå viser legene muskler og tror de makt til å påføre de politisk styrte helsebyråkratene et smertelig nederlag.

Yrkesgruppe etter yrkesgruppe i offentlig sektor kan stå fram på rekke og rad og fortelle om sterkere styring ovenfra og at de må bruke mer tid på å dokumentere og rapportere det de gjør. I utgangspunktet synes de fleste at det er har mye for seg å stille krav til yrkesutøvere.  Vi er også for at arbeidstakere og yrkesutøvere skal få tilbakemeldinger. Lærere bør få høre hva både elever, foreldre og ledelsen mener om den undervisningen de gir. Og leger bør få vite hva pasientene mener om jobben  de gjør.

Flere tilbakemeldinger fra de det angår og skjerpede krav med dertil rapportering oppover- spørsmålet er om det blir bedre læring og bedre pasienthandling av det? Fortsett å lese Leger mot byråkratmakten

Sortering etter ultralyd

Tidlig ultralyd har minimale helseeffekter. Det er først om fremst et tiltak for å ta abort når prøvene viser Down syndrom eller kromosomfeil. Samfunnet bør ikke bruke penger på å legge bedre til rette for det sorteringssamfunnet vi er på vei inn i.

Det er politisk enighet om at vi ikke ønsker et såkalt «sorteringssamfunn» forstått som er samfunn der staten legger til rette for at kvinner kan fjerne fostre dersom det har en sykdom, et kjønn eller arveegenskaper de ikke ønsker. Utviklingen går imidlertid i denne retningen. Grensene for hva man kan fortelle om et foster, forskyves stadig. Etter at kvinnen (og mannen) har fått den tilgjengelige kunnskap, står det kvinnen fritt til å ta abort dersom det skjer før 12 svangerskapsuke. Etter den tid er det en nemd som tar den endelige avgjørelsen om abort. Her er imidlertid «stor fare for sykdom hos barnet» et av kriteriene.

I dag tilbys gravide under 38 år ultralyd i uke 17-19. Det er stadig flere kvinner som på egenhånd tar ultralyd ved private klinikker tidligere enn dette. Det koster om lag 1000 kroner. Det er flest kvinner i byene som benytter seg av dette tilbudet. Det skjer altså en forskjellsbehandling ved at noen velger å betale for en helsetjeneste som ikke alle får tilbud om.

Det er et problem. Det mener i alle fall Rådet for kvalitet og prioritering i helsesektoren. De vil gi alle tilbud om en ekstra ultralydundersøkelse i  11.-12. svangerskapsuke. De forutsetter at samfunnet vil betale det det koster. De sier ikke noe om hvilke tilbud som skal nedprioriteres når en nå skal bruke noen hundre millioner på dette nye tiltaket. Flere fagfolk reagerer. De hevder at det ikke har noen helsegevinster å ta ultralyd på alle så tidlig. Dessuten er det lite en kan gjøre med sykdom som en oppdager så tidlig i svangerskapet. Det man med stor sikkerhet kan oppdage, er om fosteret har Down syndrom eller en annen alvorlig kromosomfeil.

De som er imot å tilby alle ultralyd så tidlig, mener det kan gi kvinner en falsk trygghet. Det er mye som kan gå galt etter tre måneders graviditet.

Flere aborter

Den praktiske konsekvens av å gi alle et tilbud om ultralyd i 11.-12.-uke, er at antallet aborter vil øke. Vi vil bevege oss et nytt skritt inn i sorteringssamfunnet.  Når samfunnet på denne måten legger til rette for at man skal sjekke fosterets tilstand, oppleves det som et press til å ta abort dersom prøven viser at fosteret ikke er normalt. Politikere står fram og sier dette ikke er meningen. Blant dem er helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen som går inn for å gi dette tilbudet. Om det ikke er meningen, er det praktiske resultat at det færre «unormale barn» vil bli født. Det vil samfunnet spare penger på. Slik sett kan man over tid få dekket kostnadene ved å spandere en ekstra ultralyd på alle.

Det er en avgjørende prinsipiell forskjell på at kvinner skaffer seg kunnskap og velger å ta abort og at samfunnet i praksis oppfordrer til at det skal skje og betaler for det. Samfunnet må gi individene muligheten til å treffe sine moralske valg. Noe helt annet er det at samfunnet i praksis bruker store ressurser på å legge til rette for et sorteringssamfunn.

Kromosomfeil

Debatten er i ferd med å sentimentaliseres. I går lot Anne-Grete Strøm-Erichsen seg avbilde i VG sammen med sin datter Cathrine (39 år) som har en sjelden kromosomfeil. Hun snakker varmt om sitt forhold til sin datter og sier at hun «håper vi ikke får det sånn av vi velger vekk alle barn mede Down syndrom».

          Det skal ikke være slik at å få vite at et barn har Downs syndrom er ensbetydende med abort. Det å ha et annerledes barn, er en gave som ikke er alle forunt. For samfunnet har dette stor verdi, sier Strøm-Erichsen.

I Danmark har en sett en dramatisk reduksjon i barn med Downs syndrom etter at de innførte tidlig ultralyd. Men Danmark er ikke Norge, i følge helseministeren. Eller rettere sagt: Hun håper nordmenn ikke er som danskene.

Strøm-Erichsen velger å bruke seg selv som «bevis» på at de som er tilhengere av tidlig ultralyd ikke står for en frynsete etikk eller at de ønsker seg et sorteringssamfunn. KrFs Laila Dåvøy nekter å la Strøm-Erichsens emosjonelle premisser danne grunnlag for debatten. Til VG og Vårt Land i dag sier hun at hun føler seg lurt og overkjørt av helseministeren.

           Jeg er rasende, opprørt og føler meg helt matt, sier hun til VG. Hun ser ikke noe poeng med å invitere til en videre faglig debatt når hun alt har bestemt seg.

Også familiepolitisk talskvinne i Sp, Christina Ramsøy mener det er dumt av helseministeren å gå så høyt på banen før den faglige debatten er avsluttet.

Når Anne-Grete Strøm-Erichsen har gått ut som hun har gjort, vil dette polarisere debatten. Sp liker tydeligvis ikke det som skjer. De rødgrønne har fått en ny sak som vil tære på det interne samarbeidslimet.  

Legeopprør mot sykemeldingsbyråkratiet

Tre fastleger gjør opprør mot et sykemeldingsbyråkrati de mener er sløsing med ressurser. Det er all mulig grunn til motforestillinger mot politikernes tro på at flere regler, banketter, møter og rapporter får ned sykefraværet.

I Norge er politikerne enige om ikke å iverksette de tiltak forskeren er enige om vil få ned sykefraværet. Det er å la den enkelte arbeidstaker bli trukket i lønn eller at de må arbeide den første sykemeldingsdagen inn igjen, en såkalt «karensdag». Det har de gjort i Sverige – og det har gitt resultater. Det andre som virker, er å la arbeidsgivere betale en større del av langtidsfraværet. Det får arbeidsgivere til å anstrenge seg for legge forholdene til rette for dem som er syke. Når det rammer egen lommebok eller bunnlinje, blir folk mindre borte fra jobb. Slik er det praktisk talt i alle land i verden, med unntak av Norge. Hos oss har alle rett til å være syk med full lønn. Noen annet er det om vi blir skikkelig syke, altså uføre. Da må vi klare oss med rundt en tredjedel av lønnen eller lavere enn det. Dette har «de sterke», de som har jobb, bestemt. Fortsett å lese Legeopprør mot sykemeldingsbyråkratiet

Garantibløff og ventelister

Politikerne bør lære seg at ærlighet varer lengst. Det er forstemmende når statsministeren slår om seg med garantier om kreftbehandling som de det gjelder erfarer er fint lite verdt. Enda verre er det når det gjelder ungdom med psykiske problemer.

Før valget garanterte statsminister Jens Stoltenberg og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at når det blir påvist kreft, skal behandlingen starte etter 20 dager. Slik er det ikke i praksis. I spørretimen i Stortinget i går ble helseministeren bedt om å forklare seg. Nå var ”garanti” byttet ut med ”styringskrav”. Hun bedyret at regjeringen holder fast på at behandling av kreftsyke skal starte etter 20 dager og at det er sykehusenes plikt og ansvar å sørge for at det skjer.

Mange kreftsyke får en glimrende behandling ved norske sykehus. Men sykehusene har da ikke penger til at alle kan få behandling 20 dager etter at kreft er påvist. De jobber iherdig rundt om på sykehusene, men de kan ikke trylle. Fagfolk ved Oslo Universitetssykehus har stått fram og sagt at de regner med at flere pasienter vil dø neste år dersom det skal kuttes så mye i budsjettene som styret, Helse Sør-Øst, regjeringen og Stortinget legger opp til. Fortsett å lese Garantibløff og ventelister

På teppet til Strøm-Erichsen

Krisen ved Oslo Universitetssykehus vokser. Anne-Grete Strøm-Erichsen velger nå å drive kriseledelse med fare for at hun selv kan bli stilt til ansvar for svikt i pasientbehandlingen. Noen fatter håp når Strøm-Erichsen ikke aksepterer de svikt som styret ved OUS lar passere.             

Oslo Universitetssykehus (OUS) ledes nå på en måte som Tore Tønne, Jens Stoltenberg og de andre fødselshjelperne for foretaksmodellen som sykehusene styres etter, ville unngå. Poenget med helseforetaksmodellen var at helseministeren ikke skulle bli involvert i den daglige driften. Nå skjer det motsatte. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichen makter ikke lenger å holde en armlengdes avstand til situasjonen ved OUS. Hun engasjerer seg så sterkt at det er fare for at hun blir trukket til ansvar for at kvinner kan miste livet fordi de kommer for seint til kreftundersøkelse. Det er risikoledelse på høyt nivå Strøm-Erichsen nå gir seg i kast med. Krisen i Helse Sør- Øst har tydeligvis havet på et nivå som er politisk uakseptabelt. Fortsett å lese På teppet til Strøm-Erichsen

Politisk vetostyring

Ap og Anne-Grete Strøm Erichsen må ikke gi inntrykk av at alt er i sin skjønneste orden når det gjelder styring av sykehusene. Det er beslutningskraft som trengs, ikke mer detaljstyring fra toppen,.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mener hun har akkurat så sterk styring over sykehusene som hun ønsker.

–        Mye er overlatt til de regionale foretakene. Det er bare ett år jeg har vært helseminister, og i år tar jeg et sterkere grep. Sykehusene får klare retningslinjer om arbeidsforhold, ventetiden, kvalitet og prioriteringer, sier hun til Dagens Næringsliv. Fortsett å lese Politisk vetostyring

Sykehusstyring i vanry

Nå må Anne-Grete Strøm-Erichsen skjerpe seg. Det er politisk styring på lavmål å true kriserammede Ahus med dagbøter på grunn av korridorpasienter.

–        Det kan bli aktuelt med dagbøter, fordi vi ønsker ikke å ha korridorpasienter. Der er kapasitet på sengeavdelingene på Ahus og da må pasientene slippe å ligge på gangen, uttalte helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) til NTB onsdag.

Bakgrunnen for uttalelsen var at Akershus Universitetssykehus ved årsskifte overtok ansvaret for 160 000 pasienter fra Oslo. De mangler ansatte og kapasitet. Det endte med at 27 pasienter i forrige uke tilbrakte natt til tirsdag i korridoren. Strøm Erichsen sa for knapt en uke siden at det nå skulle ryddes opp. Fortsett å lese Sykehusstyring i vanry

Rødgrønt sykehuskaos

Sps febrilske kamp for lokalsykehusene gjør det umulig for Anne-Grete Strøm-Erichsen å styre sykehusene etter foretaksmodellen. Ap blir stående som forsvarer for en styring alle ser ikke holder mål,

Professor og Ap-sympatisør Frank Aarebrot sier til Dagbladet i dag at det er for seint å redde Ap. Han tror partiet går på et dundrende nederlag ved kommuneutvalget neste år på grunn av all uroen rundt lokalsykehusene. I forrige uke red regjeringen stormen av i Kristiansund ved å love at planene om å flytte fødeavdelingen og akuttkirurgien til Molde, legges på is. Fortsett å lese Rødgrønt sykehuskaos