Anniken Huitfeldt har trådt fram fra Trond Giskes skygge og fremstår etter hvert som en kulturminister med styringsvilje og mot til å utfordre maktaktører enten de befinner seg i børsen eller katedralen,

Da Anniken Huitfeldt overtok som kulturminister etter Trond Giske, ble det hvisket at hun var dømt til et liv i skyggenes dal. Som kulturminister oppnådde Giske etter hvert stjernestatus. Det skyldes ikke minst at bevilgningene til kulturlivet økte radikalt de årene han var minister. Da Huitfeldt skiftet departement, steg Sigbjørn Johnsen fram og snakket om at tiden nå var kommet for å kutte kostnader. Det skulle strammes inn over hele linjen. Giske bygde opp, Huitfeldt måtte bygge ned. Slik lød de mest pessimistiske spådommene.  

Blekere enn Giske

Huitfeldt fremsto også som en langt blekere kulturminister enn Giske. Det hjalp ikke mye at hun med en viss rett kunne fremstå som en mer vaskeekte kulturarbeider enn Giske. Hun skrev en bok for barn om Gro Harlem Brundtland. De hjalp ikke så mye på profilen.

Alle forsto at Huitfeldt trengte tid for å kunne sette seg inn i sitt nye ansvarsområde. Hun er ikke en tornado som Giske. Huitfeldt jobber langsommere, men hun er mer opptatt av forankring enn Giske. Hun hiver ikke like mange baller opp i luften som Giske, som også har en velutviklet evne til å ta dem ned. Hun har heller ikke Giskes behov for og evne til egenmarkering. . Det har etter hvert gått opp for kulturlivet at man har en minister som vet hva hun vil på kulturfeltets område. Og hun mangler så visst ikke evnen til å sette foten ned. Fortsett å lese Huitfeldt i støtet →