Politikerne har muligheten til å stramme inn på adgangen til operere i det skjulte på nettet slik at i det minste ”Fjordman” må stige ut av anonymitetens mørke.

 Av Rune Fløisbonn og Magne Lerø

 Anders Behring Breivik har vist til bloggeren ”Fjordman” som inspirasjonskilde og ideologisk hærfører. Det spesielle med Fjordman er at ingen vet hvem han er. Han er fremst i rekken av en hærskare anonyme bloggere som spyr ut meninger på nettet uten å måtte stå til rette for det de skriver. Politiet sier de nå vil avhøre ”Fjordman”. Han kan bli trukket fram som et vitne i retten. Fjordman bør tvinges fram i offentlighetens lys, ikke for å dømmes, men for å forklare seg.

Retten til å ytre seg anonymt er begrunnet i ytringsfriheten. Denne retten må imidlertid avveies i forhold til personvernet og straffelovens forbud mot å spre hatefull propaganda. De siste årene har det vært nettet som trussel mot personvernet som har vært mest fremme i debatten. Personvernkommisjonen pekte på at ”det er viktig for personvern i mediene at den omtalte til enhver tid har et ansvarssubjekt som kan kontaktes for å få løst personvernkrenkelser i minnelighet eller som kan gjøres strafferettslig eller sivilrettslig ansvarlig”. Nå kommer debatten om begrensninger i retten til anonymitet for å begrense ”destruktive smittkilder” Fortsett å lese Redusert rett til anonymitet →