Stikkordarkiv: Ap

Politikk og sex

Rune Øygard har i det minste innsett at han er ferdig som politiker. Derfor trenger ikke denne saken å bli en stor belastning for Ap framover. Men om dommen i tingretten holder i lagmannsretten, er et åpent spørsmå

For to år siden var det en etablert sannhet i mediene at Frp var preget av en kultur som førte til at kvinner ble utnyttet seksuelt. Det ble skrevet kloke kommentarer om hvorfor det nettopp var Frp og ikke i andre partier dette skjedde. Det var ikke mange saker man bygget disse konklusjonene på. Slik fungerer mediene. Fra en eller to saker over noen år er det ikke lange spranget over til «kulturproblem» – som blir en etablert sannhet. Nå kan vi slå fast at Frp ikke har et spesielt «sex-problem». Fortsett å lese Politikk og sex

Slik vil høyre styre sykehusene

Fylkespolitikerne i Ap som vil skrote helseforetakene, finner det de etterlyser i Høyres modell for hvordan sykehusene bør styres. Full pott til Bent Høie (H) som både vil bruke øks mot byråkratiet, desentralisere fellesoppgaver, skape klarhet og gi politikerne ansvaret

I Klassekampen i går betegnet Aps nestleder, Helga Pedersen, foretaksmodellen som en «dundrende suksess». Hun er ikke med på å gjøre endringer. Dagsavisen skriver i dag om et «helseopprør i Ap». Flere fylkeslag vil skrote modellen med helseforetak. Linda Verdal, som er leder i Vest-Agder Ap og som fra 2009 til 2011 var medlem i styret for Helse Sør-Øst, mener de regionale helseforetakene framstår som «byråkratiserende mellomledd» som har utspilt sin rolle. Det er blitt for langt fra topp til bunn i systemet. Derfor gikk omstillingen ved Oslo Universitetssykehus galt. Hun vil ha sterkere politisk styring av sykehusene.

Også i Buskerud vil de ha endringer og vil ta saken opp på landsmøtet.

Ap er det eneste partiet som vil føre dagens modell med regionale helseforetak videre. Og innad i partiet er det sterk delte meninger. Hva er det som gjør at Ap- ledelsen blir stående igjen med en modell som ingen andre har tro på? Det som har skjedd rundt Oslo Universitetssykehus (OUS) og Ahus viser jo med all tydelighet at denne modellen skaper uklarhet i ansvarsforhold. Det er merkelig at Jonas Gahr Støre ikke ser det.

Nå skal altså Ap gå til valg på en modell som Ap- ledelsen vil presse store deler av partiet til å godta. Lykke til. Denne kampen kommer de til å tape. Bent Høie kommer til å vinne.

I dagens VG går han et skritt lenger enn han har gjort tidligere for å klargjøre hvordan sykehusene bør styres. Høyre har for lenge siden flagget at de vil nedlegge de regionale helseforetakene. Høie mener det Riksrevisjonen skriver om Helse Sør-Øst og OUS, viser tydelig nok at styringsmodellen ikke fungerer.

Bent Høie vil at Stortinget skal vedta en nasjonal helse- og sykehusplan. Her vil det framgå hvilke krav som skal stilles til de ulike sykehustypene og hva slags oppgaver de skal utføre. Når en avvikler de regionale helseforetakene, blir det i overkant av 20 lokale helseforetak igjen. Disse skal ledes av et styre som har ansvar for virksomheten på grunnlag av den nasjonale planen, de årlige budsjetter og de pålegg som helseministeren måtte komme med. Det skal gjøres klart hva de enkelte sykehusene har fullmakt til å avgjøre selv og hva som skal videre til departementet for avgjørelse.

Høie ser ikke noen grunn til å opprette et eget sykehusdirektorat. De 20 helseforetakene kan rapportere til departementet. Det er imidlertid behov for en del fellesfunksjoner for foretakene. Det trengs åpenbart felles styring av IKT i sykehussektoren. Et slikt direktorat kan, som Høie antyder, plasseres et annet sted enn i Oslo.

Det kan også være behov for et felles innkjøpskontor plassert et annet sted i landet.

Organiseringen av fellesfunksjoner bør være dynamisk. Det kan godt være de 20 sykehusene finner ut at det er fornuftig å gå sammen om flere funksjoner. Det er det samme som skjer i kommunesektoren. Kommuner danner interkommunale selskaper som utfører oppgaver som de kan løse bedre i fellesskap enn hver for seg.

En slik modell vil skape klarhet i ansvarsforhold. Her viser Høyre vilje til gjøre noe med det alle snakker om, å hindre at byråkratiet vokser. En vil spare mange titalls millioner ved å legge ned de regionale helseforetakene.

Politikerne vil styre og må styre når det gjelder helse. Det fungerer ikke å sette bort dette ansvaret delvis til regionale foretak. Det er prisverdig at Høie legger fram en modell der helseministeren og Stortinget får det ansvaret de må ha.

Vi har for mange direktorater. En trenger direktorater på de områder der det faktisk dreier seg om et fagansvar, som i liten grad er politisk styrt. IKT er det. På samme måte er Politiets materiell- og datatjeneste med over 200 ansatte nødvendig. Politidirektoratet slik det ble detaljstyrt tidligere, kunne vi klart oss uten. Vi får se om de nå får såpass frihet at det er et poeng å beholde denne organiseringen.

Akseptert surrogati

Regjeringen akter ikke å løfte en finger for å hindre at rike nordmenn betaler lutfattige indiske kvinner 10.000 kroner for en ni måneders jobb med å bære fram et barn. Vi vil bare ikke at det skal skje her i landet

Helseminister Jonas Gahr Støre tror på dialog og bevisstgjøring også når det gjelder surrogati. Han mener det i norsk lov skal slås fast at surrogati ikke er tillatt, men det skal ikke straffes. Folk bryr seg ikke særlig med hva regjeringen mener. Hvorfor skulle de det? Saken er at regjeringen ikke bryr seg med at folk i praksis gjør det stikk motsatte av det regjeringen sier. Regjeringen ansatte Øystein Mæland som politidirektør, enda han to ganger har handlet i strid med norsk lov og skaffet seg barn fra en surrogatmor i USA. Når man ikke bryr seg med at den øverste i politiet bryter loven, forstår alle at dette er en lovbestemmelse som er stein død. Det er nettopp det Jonas Gahr Støre vil presisere ved å gjøre det klart at det ikke er snakk om å straffe noen som bryter denne loven. Dette er en «synselov» som står der fordi regjeringen synes det passer seg. Ikke noe mer. Fortsett å lese Akseptert surrogati

Ingebrigtsen slått knock out

Roger Ingebrigtsen har fordømt seg selv og tatt konsekvensen av at han ikke har tillit. Kvinnen som hevder hun ble presset til sex, har oppnådd det hun ønsket; å sette en sluttstrek for Ingebrigtsens politiske karriere

Roger Ingebrigtsen trakk seg fredag som statssekretær og fra kampen for å bli nominert på førsteplassen på Troms Arbeiderpartis liste for stortingsvalget neste år. Han fordømmer seg selv, sier han føler seg skamfull og at han aldri skulle ha innledet et seksuelt forhold til en 17-åring kvinne som var aktivt i partiet. Han trodde saken var opp og avgjort, og det kom fullstendig overraskende på ham at kvinnen fortalte om sine opplevelser denne uken. Ingebrigtsen rykker ikke ut mot kvinnen han hadde et forhold til, som nå er 25 år, og selv står på listen til stortingsvalget. Han konstaterer nøkternt at han ikke lenger har den tillit en stortingsrepresentant må ha. Fortsett å lese Ingebrigtsen slått knock out

Ny runde: Ap mot Røkke

Kjell Inge Røkke vinner ofte de slag han bestemmer seg for å kjempe. I slaget mot Helga Pedersen som han nå har innledet, kan han gå på et tap fordi det kommer til å handle om Aps troverdighet i fiskeripolitikken.

Er det noe regjeringen har dårlige erfaringer med, så er det å legge seg ut med Kjell Inge Røkke. Han presset regjeringen til å kjøpe 40 prosent av Aker Kværner i sin tid. Det framsto for regjeringen som eneste alternativ for å hindre et salg av tusenvis av norske arbeidsplasser til russere. Så langt har dette vært en elendig investering, men handelen sikret norsk eierskap over dagens Aker Solutions og tilliggende herligheter. Fortsett å lese Ny runde: Ap mot Røkke

Skjerpings, Giske

Trond Giske kan ikke gjøre som andre næringslivsledere ofte gjør, legge vennskap og kjennskap til grunn for hvem som skal få styreverv. Giske klarer seg gjennom dette bråket også. Problemet er at Ap i økende grad framstår som et parti som vil styre gjennom partibok og vennskap.

Trond Giske gikk ut som vinner i striden om eierstyringen av Telenor. Han hadde solid flertall blant de rødgrønne for å gjøre alt han kunne for å hindre at TV2 ble solgt ut av landet. De synes det var greit at han beveget seg til yttergrensene for eierstyring og presset styret for å få det som han ville. Det er slik majoritetseiere opptrer når saker er viktige for dem. Det Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomitéen fortok seg, ble ikke mer enn et slag i luften. Det endte med at styreleder i Telenor, Harald Norvik, fikk sparken. Slik fikk Giske markert hvem som har makten. Fortsett å lese Skjerpings, Giske

Aps maktesløshet

Entra-saken kan fullstendig ødelegge Aps troverdighet når det gjelder å begrense lederes lønnsvekst. Vi har fått et nytt eksempel på Aps maktesløshet når det gjelder å styre, det vi si å sørge for at det de sier faktisk skjer.

Entra er et heleid statlig selskap. Når man slipper å forholde seg til andre aksjonærer eller ulike markedsaktører, er det lett match å styre det.  Det som har skjedd i Entra, er et eksempel på grov uforstand fra flertallet i styret. Det verste er ikke lønnstilbudet til den nye sjefen, Rune Olsø, men måten ansettelsen skjedde på. Fortsett å lese Aps maktesløshet

I kontroll- og sanksjonsmodus

Regjeringen vil at Nav skjerper kampen mot trygdemisbruk og trygdekriminalitet. I Datatilsynet advarer de mot at Nav opptrer som politi og vil føre oss flere skritt nærmere «Storebror ser deg»-samfunnet. Men når tilliten smulder bort, må det tøffere kontroll til.

Barneombud Anne Lindboe henger seg på en trend når hun i NRK i dag krever at skoler og kommuner som ikke tar mobbing på alvor, blir straffet med dagbøter. Å tro at økonomiske sanksjoner fører til at barn får et bedre skolemiljø, er en skjønn tanke. Men det finnes ikke forskning som viser at straff virker. Et barneombud kan omkostningsfritt foreslå noe slikt. Det viser at hun engasjerer seg og vil ta tøffe virkemidler i bruk. Det gir poeng i viktige kretser, fokus på saken og stjerner i boka.

Det ene drar det andre med seg for tiden. Det virker som om Ap tror det tjener pasientsikkerheten at sykehus som har mange feilbehandlinger som kunne vært unngått, blir straffet økonomisk. Tidligere har Frp foreslått at sykehus hvor sykefraværet er for høyt, også bør få en økonomisk smekk. Stadig er det noen som snakker om at tilsynene må få større muligheter til å bruke tøffere sanksjoner.

Denne sanksjonstenkningen er en blindvei. Det fører oss ikke til målet. Økonomisk straff er ikke en medisin som virker. Det ender med at det man vil oppnå, kommer i miskreditt. Å bli hengt ut offentlig er demotiverende, ikke skjerpende.

Sanksjonsiveren

Vi har lite tro på at denne sanksjonsiveren kommer til å få særlig store praktisk utslag. Det er mer realisme i Aps utspill om en «tøffere linje» og mer kontroll.

Dagen før Hadia Tajik ble kulturminister, la hun i egenskap av leder for det velferdspolitiske utvalget i Aps programarbeid, fram forslag om å tvinge syke og uføre ut i aktivitet.

– Vi vil rutinemessig stille krav til aktiv jobbsøking, kvalifisering og arbeidstrening når det utbetales sosialhjelp, sa hun.

Dette har vi hørt før. Ap har i årevis talt varm om arbeidslinjen. Det nye er at man ser for seg å bruke gradert trygd i større grad. For tiden er sykefraværet under rimelig kontroll. Men trygdeytelsene vokser ubehagelig fort. Her vil Ap ta grep, og det er utmerket.

Tirsdag fortalte den nye arbeidsministeren, Anniken Huitfeldt, at hun vil trappe opp kampen mot trygdesvindel. Det er lenge siden vi innså at vi i stadig mindre grad kan basere vårt velferdssamfunn på tillit. Kontroll må til. Det settes av mer penger til økt kontroll i neste års statsbudsjett. Dette er kostnader til inntekters ervervelse, eller rettere sagt, til lavere utbetalinger. I fjor anmeldte Nav 655 personer for å ha svindlet til seg 117 millioner kroner.

Frp er programmatisk opptatt av å markere at de vil bruke kraftigere lut. De er ikke fornøyd med at Nav skal drive mer kontroll. Frp vil ha en egen trygdekontroll -enhet i politiet. Saker som blir anmeldt, havner jo hos politiet. Hvordan politiet skal organisere seg, bør politiet finne ut av selv. Politikerne bør holde finger fra fatet fordi de ikke har spesielt god greie på organisering av politiarbeid.

Skjær i sjøen

Men det er skjær i sjøen når den nye kontrolliveren skal få flere og raskere bein å gå på. I mai pekte Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, på at Nav bruker tøffe avhørsmetoder i sin iver etter å avsløre eventuelle trygdemisbrukere. Han synes Navs «forslag til samtaledisposisjon» minner om politimetoder. Han vil ha mer presise regler for hva Nav kan tillate seg. Nav sjekker Facebook, ringer på hos naboer og tar kontakt med arbeidsgiver for å avsløre om folk tusker til seg penger. Om de også gjemmer seg i buskene, finnes det visst ikke beviser på. Men de har utvilsomt personer ansatt som er særdeles ivrige i tjenesten.

Anniken Huitfeldt vil i løpet av høsten legge fram forslag om at Nav skal få økt adgang til å koble ulike registre. I denne sammenhengen hører legitimasjonsplikt hos legen, innhenting av opplysninger fra revisor og rapportering fra utlendingsenheten om blant annet avslag på oppholdstillatelse med. Bjørn Erik Thon kommer nok til å advare mot utviklingen av et «Storebror ser deg»-samfunn, selv om intensjonen er de beste.

Men det må nok tas grep. Det skyldes ikke minst at EØS-reglene om at folk som kommer her for å jobbe, også skal nyte godt av alle velferdsordningene som gjelder for norske arbeidstakere. Gro Smogeli i Oslo politidistrikt sa til Dagens Næringsliv tirsdag at de rause norske velferdsordningene er en «honningskrukke for kriminelle». Det er ingen vei utenom mer kontroll. Noe annet vil være å se igjennom fingrene med at velferdsordninger blir misbrukt.

Politikerne ønsker seg regler som gjør at utlendinger ikke har rett til en del ytelser på norsk nivå, men at de skal tilpasses inntektsnivået i det land familien bor. Det er lov å håpe, men det virker lite sannsynlig at EU vil gå med på å endre regler fordi «rikingene i nord» synes det koster dem for

www.twitter.com/magnelero

Ap styringspanikk

Aps ide om at de skal straffe sykehus for feilbehandling, viser at de er angrepet av ubehjelpelighet og styringspanikk. Det må være pinlig å bli satt på plass av Frp i styring, deres egen spesialøvelse.

Aps nestleder, Helga Pedersen, kunne i går fortelle at Arbeiderpartiet åpner for å gi mindre penger til sykehus som tabber seg ut og skader pasientene. På partiets landsstyremøte i går sa hun at de var rede til å «bruke pisken» for å få ned feilbehandlinger på norske sykehus. Fortsett å lese Ap styringspanikk

SVs og Aps håpløse strategi

Det er Kristin Halvorsen, ikke Audun Lysbakken, som må bære ansvaret for at SV er i ferd med å gå til bunns. SV-velgerne kan like godt velge Rødt eller Ap. Det haster både for Ap og SV å komme seg ut av den rødgrønne tvangstrøyen.

 

SV har hatt stor betydning i norsk politikk. Deres historiske rolle er å representere et alternativ perspektiv på utenrikspolitikken og hindre at ikke Ap har beveget seg for langt inn mot sentrum. Da SV søkte makt i 2005 og fikk det, gikk det galt. Da hadde partiet en oppslutning på ni prosent. Nå ligger de på pluss minus fire prosent. Det har gått litt opp og ned i ulike perioder, men i det store og hele har SV tapt omtrent like stor oppslutning år for år. En helfrelst statistiker vil forlenge den kurven han ser og konkludere med at SV ved valget neste år får en oppslutning på rundt 3,5 prosent. Under sperregrensen og full katastrofe. Skjer det, kan vi få en diskusjon om partiet like godt kan legges ned. De som hører til den radikal fløy i partiet, kan da melde overgang til Rødt, mens de andre like godt kan finne seg til rette på venstresiden i Ap. Fortsett å lese SVs og Aps håpløse strategi