Stikkordarkiv: Byråkrati

Genier i motbakke

Når universiteter og høgskoler skal styres sterkere, er det ikke til å unngå at ledelsens jobb blir å ofre en del faglige interesser på økonomiens og markedets alter

Ifølge Kristian Gundersen når ikke nerder og genier lenger opp i kampen om ansettelser ved Universitetene. De som sitter i posisjon, lederne, har fått større muligheter til å få sine egne folk i viktige stillinger. Når personlighetstrekk skal veie mer enn faglig dyktighet, er det trynefaktoren som overtar. Fortsett å lese Genier i motbakke

Slik vil høyre styre sykehusene

Fylkespolitikerne i Ap som vil skrote helseforetakene, finner det de etterlyser i Høyres modell for hvordan sykehusene bør styres. Full pott til Bent Høie (H) som både vil bruke øks mot byråkratiet, desentralisere fellesoppgaver, skape klarhet og gi politikerne ansvaret

I Klassekampen i går betegnet Aps nestleder, Helga Pedersen, foretaksmodellen som en «dundrende suksess». Hun er ikke med på å gjøre endringer. Dagsavisen skriver i dag om et «helseopprør i Ap». Flere fylkeslag vil skrote modellen med helseforetak. Linda Verdal, som er leder i Vest-Agder Ap og som fra 2009 til 2011 var medlem i styret for Helse Sør-Øst, mener de regionale helseforetakene framstår som «byråkratiserende mellomledd» som har utspilt sin rolle. Det er blitt for langt fra topp til bunn i systemet. Derfor gikk omstillingen ved Oslo Universitetssykehus galt. Hun vil ha sterkere politisk styring av sykehusene.

Også i Buskerud vil de ha endringer og vil ta saken opp på landsmøtet.

Ap er det eneste partiet som vil føre dagens modell med regionale helseforetak videre. Og innad i partiet er det sterk delte meninger. Hva er det som gjør at Ap- ledelsen blir stående igjen med en modell som ingen andre har tro på? Det som har skjedd rundt Oslo Universitetssykehus (OUS) og Ahus viser jo med all tydelighet at denne modellen skaper uklarhet i ansvarsforhold. Det er merkelig at Jonas Gahr Støre ikke ser det.

Nå skal altså Ap gå til valg på en modell som Ap- ledelsen vil presse store deler av partiet til å godta. Lykke til. Denne kampen kommer de til å tape. Bent Høie kommer til å vinne.

I dagens VG går han et skritt lenger enn han har gjort tidligere for å klargjøre hvordan sykehusene bør styres. Høyre har for lenge siden flagget at de vil nedlegge de regionale helseforetakene. Høie mener det Riksrevisjonen skriver om Helse Sør-Øst og OUS, viser tydelig nok at styringsmodellen ikke fungerer.

Bent Høie vil at Stortinget skal vedta en nasjonal helse- og sykehusplan. Her vil det framgå hvilke krav som skal stilles til de ulike sykehustypene og hva slags oppgaver de skal utføre. Når en avvikler de regionale helseforetakene, blir det i overkant av 20 lokale helseforetak igjen. Disse skal ledes av et styre som har ansvar for virksomheten på grunnlag av den nasjonale planen, de årlige budsjetter og de pålegg som helseministeren måtte komme med. Det skal gjøres klart hva de enkelte sykehusene har fullmakt til å avgjøre selv og hva som skal videre til departementet for avgjørelse.

Høie ser ikke noen grunn til å opprette et eget sykehusdirektorat. De 20 helseforetakene kan rapportere til departementet. Det er imidlertid behov for en del fellesfunksjoner for foretakene. Det trengs åpenbart felles styring av IKT i sykehussektoren. Et slikt direktorat kan, som Høie antyder, plasseres et annet sted enn i Oslo.

Det kan også være behov for et felles innkjøpskontor plassert et annet sted i landet.

Organiseringen av fellesfunksjoner bør være dynamisk. Det kan godt være de 20 sykehusene finner ut at det er fornuftig å gå sammen om flere funksjoner. Det er det samme som skjer i kommunesektoren. Kommuner danner interkommunale selskaper som utfører oppgaver som de kan løse bedre i fellesskap enn hver for seg.

En slik modell vil skape klarhet i ansvarsforhold. Her viser Høyre vilje til gjøre noe med det alle snakker om, å hindre at byråkratiet vokser. En vil spare mange titalls millioner ved å legge ned de regionale helseforetakene.

Politikerne vil styre og må styre når det gjelder helse. Det fungerer ikke å sette bort dette ansvaret delvis til regionale foretak. Det er prisverdig at Høie legger fram en modell der helseministeren og Stortinget får det ansvaret de må ha.

Vi har for mange direktorater. En trenger direktorater på de områder der det faktisk dreier seg om et fagansvar, som i liten grad er politisk styrt. IKT er det. På samme måte er Politiets materiell- og datatjeneste med over 200 ansatte nødvendig. Politidirektoratet slik det ble detaljstyrt tidligere, kunne vi klart oss uten. Vi får se om de nå får såpass frihet at det er et poeng å beholde denne organiseringen.

Slår tilbake mot Riksrevisjonen

Riksrevisjonen er i ferd med å utvikle seg til et petimeter med tellemani, og Jørgen Kosmo møter sterkere motbør for synsing som ikke holder faglige mål. På tide å skjerpe seg for å unngå vingeklipping.  

«Riksrevisjonen svartmaler bevisst landets sykehus, henger ut ansatte og skaper utrygghet blant pasienter og pårørende». Kraftsalven kommer fra Lars Haukaas, administrerende direktør for arbeidsgiverforeningen Spekter der sykehusforetakene og en rekke statlige og halvstatlige bedrifter og etater er medlemmer. I innlegget i VG arresterer Haukaas  Riksrevisjonen for å ha brukte overskrifter som «Sykehusene trikser med ventelister» og «Pasientene blir lurt» i pressemeldinger de sendte ut i forrige uke i forbindelse med offentliggjøringen av revisjonsrapportene. Fortsett å lese Slår tilbake mot Riksrevisjonen

Styringssystemer til stryk

Velgerne straffer Ap for å ha latt seg fange i styringssystemer som står til stryk. Det kan virke som om det blir enda verre om Høyre kommer til makten.

Det spørs om det kommer særlig mye ut av alt det «strategi- og endringssnakket» regjeringen har servert etter 22.juli-kommisjonen la fram sin rapport. Regjeringen er opptatt av å flikke på et system som ikke fungerer godt nok. Så lenge Jens Stoltenberg ikke er villig til å bruke øksa mot byråkratiet, vil det  bare fortsette å ese utover. Fortsett å lese Styringssystemer til stryk

Byråkratiet i krise

I Kulturdepartementet gjør de alt etter boka og i tråd med de statlige lederidealene. Det er derfor det kommer meldinger innefra om at tilstanden er kritisk.

Kronikken til Eivind Tesaker, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet, i Aftenposten i går, har vekket oppsikt. Han gir det byråkratiet han er en del av det glatte lag. I korthet går kritikken ut på at det er for mange beslutningsledd fra saksbehandler til statsråd. Flere steder er det syv nivåer. Den elektroniske  saksbehandlingen som er innført, sparer en ikke tid på. Det flagrer mer papir i departementene enn noen gang. 50 kr papir per ansatt er det i Kulturdepartementet. Det lages stadig håndbøker som skal lette arbeidet, men en skal ha oversikt over «hjelpen» også. Det går mye tid med til diverse interopplæring om alt mulig som ikke bare er kjekt å ha, men også kjekt å kunne. Alle prosesser tar lengre tid. Alle skal arbeides på kryss og tvers og alle hensyn skal ivaretas. Målet er å søke konsensus slik at en unngår kritikk. Og så gjelde det å passe som smeden på at en ikke bryter noen regler, retningslinjer eller pålegg fra i tillegg til at en må passe på at en ikke kan blir kritisert fra Riksrevisjonen, statlige tilsyn eller Stortingets kontroll og konstitusjonskomite. En må også tenke på hva mediene kan komme seg til å interessere seg for. Resultatet er at det brer seg en kultur preget av frykt for å gjøre feil. Det betyr at det blir fattet færre beslutninger. Kontroversielle saker blir liggende. Tresaker mener det produseres for lite i departementet.  Flinke folk vil ikke ha det slik. De vil være med på noe de opplever som viktig og meningsfylt. Tesaker mener byråkratiet svekkes ved at for mange gode folk slutter på grunn av tingenes tilstand. Fortsett å lese Byråkratiet i krise

Med Lysbakken i fallet

Departementsråd Harald Nybøen hadde ikke annet valg enn å gå ut den døren Audun Lysbakken åpnet for ham. Det ser ut som denne saken handler like mye om surr mellom politikere og embetsverk som om brudd på regler.

Harald Nybøen trakk seg onsdag fra jobben som departementsråd i Barne,-likestillings og integreringsdepartementet (BLD). Det kom ikke som en bombe etter Audun Solbakkens redegjørelse mandag. Han fremstilte det nærmest som normalt at millioner av kroner blir tildelt i strid med regelverket og at dette har pågått i årevis. Det Lysbakken ikke minnet om, var at det er embetsverkets oppgave minne om eller sørge for at lover og regler i et departement blir fulgt. Det kunne han ikke si. Det ville ha vært å legge skylden over på embetsverket. Lysbakken fastholdt at det var han som hadde ansvaret og at han «tok ansvar» ved å trekke seg. Dagen etter kunne jusprofessor Eivind Smith i Aftenpostene stille spørsmål med om embetsmenn hadde sviktet sine tjenesteplikter. Da var det første steinen kastet. Lysbakken hadde ikke gjort noe annet enn å legge fram steinene. Harald Nybøen er gammel nok i gamet til å forstå tegningen. Dette ville bare balle på seg. Etter 15,5 år som departementsråd trakk han seg etter eget ønske. Fortsett å lese Med Lysbakken i fallet

Leger til besvær

Leger er lut lei papirer og møter de mener har null helseeffekt. Nå vil flere heise opprørsfanen mot det norske sykemeldingsbyråkratiet og nye statlige systempåfunn

Knut A. Selnes er ansatt i sitt eget selskap. Da kan ble syk, ble han i alvorlig tvil om hvordan de nye reglene for sykemelding var å forstå. Han ringte Nav, og så viste seg at det ikke var noe problem likevel. Han fikk beskjed om å holde en oppfølgingssamtale med seg selv. Det var bare å dele sine tanker om når han som ansatt regnet med å  kunne bli frisk til seg selv som arbeidsgiver. Så måtte det lages en sneiden plan med noen passende tiltak som kunne få ham i aktivitet igjen, krysse av på skjema og sende det inn. Dermed slapp han som arbeidsgiver å få en bot på 5 610 kroner for ikke å ha gjort som arbeidsgivere skal gjøre. Ingen bønn, her er det bare å gjøre som en får beskjed om. «The system must go on». Fortsett å lese Leger til besvær

De umistelige byråkratene

Når politikere sier de skal redusere byråkratiet, er det tullpreik. Det blir mer byråkrati av den politikken som føres for tiden, enten den er blå eller rødgrønn. Politikerne burde rose byråkratene framfor å framstille dem som hår i suppa og bremseklosser

Frp er verst når det gjelder å rakke ned på kommunebyråkratiet. Siv Jensen har snakket seg i vår varm om at vi må «få bort fettet» og høstet jubel på landsmøtet da hun proklamerte at «Frp skulle være enkeltmenneskets siste skanse i kampen mot byråkratiet». Fortsett å lese De umistelige byråkratene