Stikkordarkiv: de rødgrønne

Kommunal avmakt

Om statsråder tøffer seg enda mer, spyr ut enda flere
velmente skriv, vedtar nye lover og deler ut rettigheter til den store
gullmedaljen, hjelper det fint lite. For de har oppstått en styringskrise
mellom stat og kommune som truer lokaldemokratiet.

Kommunene er lut lei staten og stortingspolitikerne. Lokaldemokratiet er i ferd med å drukne i statlige pålegg, handlingsplaner, forskrifter og retningslinjer. Fortsett å lese Kommunal avmakt

Solberg i solen

Velgerne gir Erna Solberg bedre karakter enn Jens Stoltenberg. Et signal om det som kommer. Hvis Stoltenberg fortsetter i samme  rødgrønne spor fram til 2013, vil Solberg overta statsministerkontoret.

I en undersøkelse som Respons har laget for Aftenposten, får Erna Solberg karakteren 4,4 på en skala til 6. På spørsmålet om hvor god eller dårlig jobb partilederne gjør, får Jens Stoltenberg 3,8, Siv Jensen og Knut Hareide 3,5, Kristin Halvorsen 3,4, Trine Skei Grande 3,2 og Liv Signe Navarsete 3,0. Det er verd å merke seg at Siv Jensen, som er den partilederen som har vært i mest uvær de siste månedene, fortsatt kommer rimelig greit ut. Fortsett å lese Solberg i solen

Sps egen kraftlinjefloke

I går fikk ga Kristin Halvorsen beskjed til Liv Signe Navarsete om å skjerpe seg. Det er Sp som har ivret for kraftmastene. Nå går det tydeligvis hardt for seg på de rødgrønne kammersene.

I VG i går åpnet Liv Signe Navarsete for å vurdere alternativer til kraftmastene i Hardanger, hvis det ble lagt fram ny informasjon. Hun fortalte at hun ville ”snakke med Jens”.

–        Det er gjort et vedtak, så får vi se, sa Navarsete. Hun kunne også fortelle at hun ble søvnløs av Hardangeravgjørelsen.

Stakkars statsråd. Tar hun det så tungt? Er det kanskje Jens som har presset henne til å godta mastene? Det var vel meningen av VG-leserne skulle tenke det? Eller er hun opptatt av å fremstå som en særdeles følsom og nær politiker som ikke får sove av de tunge avgjørelsene hun må ta?

SV i mot

I går var Navarsete den av i den rødgrønne maktbastionen som gikk lengst i å åpne for at regjeringen vil snu i kraftsaken. I denne saken har ikke Kristin Halvorsen og andre SV-politikere sagt noe annet enn at de har vært i mot kraftlinjene hele tiden, men at det har akseptert av det er fattet et annet vedtak. Fortsett å lese Sps egen kraftlinjefloke

Rødgrønn helomvending?

De rødgrønne har god trening i å ombestemme seg. Hvis de ikke snur i kraftlinjesaken, må de være dypt overbevist om at de har gjort det rette. De står respekt av folk de som orker å stå for det de mener er beste for nasjonen, selv om flertallet av folket er imot.

Regjeringen er vårt fremste beslutningsorgan. Når regjeringen har fattet et vedtak skal de ha gjort leksen på forhånd og tatt hensyn både til fagfolk og folkemening. Det skal bli som en regjering har bestemt. Beslutningen om å bygge kraftledningen i Hardanger er grundig forankret. Den er jobbet med i årevis. Alle faginstanser har uttalt seg. Saken har stått på den politiske dagsorden i lang tid. I sommer satte regjeringen sluttstrek for debatten, fattet et vedtak som var krystallklart og ga beskjed om at arbeidet med å bygge kraftledningen kommer til å starte allerede i høst. Både Kristin Halvorsen, Liv Signe Navarsete og Jens Stoltenberg sa at beslutningen var endelig. Diskusjonen er avsluttet. Nå skal det bygges. Det haster. Fortsett å lese Rødgrønn helomvending?

De rødgrønne mot sammenbrudd

Velgerne vender nå så til de grader de rødgrønne ryggen at Jens Stoltenberg bør forberede seg på å droppe det rødgrønne prosjektet og ta makten som statsminister for en mindretallsregjering som søker mot sentrum.

 Ap går tilbake 2,8 prosent på en ny meningsmåling og har nå bare 26 prosents oppslutning. Høyre er nest størst parti med en oppslutning på 25,9 prosent, en framgang på 1,8 i forhold til i juni. Frp har 24,1 prosent av velgerne bak seg.

Hvis det hadde vært valg i dag, ville Ap hatt 17 færre stortingsmandater. Det kommer fram i augustmålingen InFact har gjort for VG. Forskjellen mellom den borgerlige og den rødgrønne blokken på Stortinget er nå 103–65

Denne meningsmålingen bekrefter den tendensen vi har sett på flere andre målinger de siste to månedene. Det gjelder også småpartiene. SV får 5,8 prosent, Sp 5 prosent og KrF 4,3 prosent. Venstre er tilbake over sperregrensen med en oppslutning på 5,7 prosent. Trine Skei Grande kan notere seg for 2,3 prosentpoengs framgang gjennom sommeren.

Kraftlinjestriden

Aps tilbakegang denne måneden har ganske sikkert sammenheng med striden rundt kraftlinjene i Hardanger.

De rødgrønne vant en knepen seier ved valget i fjor. Nå er de fullstendig feid av banen. Det går opp og ned i politikken, så ingen kan med sikkerhet si at de rødgrønne ikke kan komme sterkt tilbake. Men hvordan ska det kunne skje? Det er ingen tegn til ny giv eller en ny politikk med større velgerapell fra de rødgrønne. Det som kjennetegner situasjonen, er at det dukker opp stadig nye saker som de rødgrønne taper oppslutning på. Det siste er kraftlinjene i Hardanger. Dette kan utvikle seg til det reneste marerittet for de rødgrønne. Når kraftlinjestriden spisser sg til, kan de rødgrønne bli forlatt av enda flere velgere.

Det skal godt gjøres å kunne vinne velgere på statsbudsjettet som skal legges fram om to måneder. Her blir det nok flere upopulære innstramningstiltak. Og skulle de rødgrønne ende opp med å si nei til oljeboring i nord, kan en ikke regne med at SV og Sp vil vinne flere velgere enn Ap vil tape. I sommer benyttet LO-sjef Roar Flåthen anledningen til å minne om at det nå haster med å komme i gang i Lofoten.

Velgerklima

For tiden er velgerklimaet slik at de partier som får ansvaret for styre landet må regne med tilbakegang på meningsmålingene. For de rødgrønne er det verre enn som så. Det er vanskelig å tolke den massive tilbakegangen siden siste valg på annen måte enn at velgere vender tommelen ned for de rødgrønne prosjektet. Forlaringen er ikke at de borgerlige har kommet opp med et troverdig alternativ det siste halve året. Ikke ut over det at det ligger an til at den nye statsministeren om tre år vil hente Erna Solberg. Høyre og Frp er dømt til å prøve et regjeringssamarbeid dersom de klarer å holde på den velgeroppslutningen de nå har.

Når ledelsen i de rødgrønne partiene nå samler seg etter ferien, vil de nok måtte diskutere om det rødgrønne prosjektet har livets rett lenger, men konklusjonen blir nok at man må stå løpet ut, i alle fall til etter valget neste år. Slik det nå ligger an, er første exit-mulighet oljeboring i nord. Deretter neste års kommunevalg. Blir dagens meningsmåling resultatet, er det sannsynlig at SV sier takk for seg. Fortsett å lese De rødgrønne mot sammenbrudd

Pinlig om månelanding

Pinlig for de rødgrønne å måtte utsette Mongstad-rensing. Men hverken politikere eller miljøentusiaster kan vedta teknologiske gjennombrudd.

CO2-rensing er tydeligvis mer kostbart og komplisert enn antatt. Morten Lind, en ekspert på området tilknyttet Tekniska Høgskolan i Stockholm, opplyser til Dagsavisen at også Svenska Vattenfall vil utsette sitt renseprosjekt på Jylland til 2020. Når en hører på Marius Holm og Frederic Hauge i Bellona, virker det som om CO2-rensing ikke er noe problem. Teknologien er der. Det er bare å gå i gang, slik de gjør i andre land. Holm nevner Polen og USA. Når regjeringen utsetter rensing på Mongstad til 2018, skyldes det udugelighet, ifølge Bellona. De vil gi olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) får sparken sammen med de som har hatt ansvaret for prosjektet så langt.

Bellona forenkler. Forklaringen regjeringen gir på utsettelsen virker troverdig. Det er snakk om å investere 30 milliarder kroner. Det vil være meningsløst å gå i gang med et halvgodt prosjekt med den begrunnelse av regjeringen har bestemt at det skal stå ferdig i 2014. Forutsetningen for Mongstadprosjektet er at det skal bli så bra at andre land kan ta den samme teknologien i bruk. På sett og vis er CO2-rensingen også en forretningsidé.

Det er fristende å dra en parallell til Jernbaneverket. Det virker nesten som om enkelte mener at man allerede neste år kan ordne opp i alle problemene. Så raskt går det ikke om det skal gjøres skikkelig og holdbart i mange år fremover. Det tar 10 år å få gjort alt som bør gjøres, minst.

 

Opposisjonen og miljøbevegelsen er alt annet enn imponert over at regjeringen forskyver igangsetting til 2018. Det er forståelig. Dette er blitt en pinlig sak for de rødgrønne. Når Jens Stoltenberg lanserte CO2-rensing som sitt månelandingsprosjekt, ga han nærmest en garanti for at det skal gjennomføres, koste hva det koste vil. Da man bestemt seg for å lande på månen, hadde man ikke vedtatt budsjettene for det. Man bare antok at det ville bli lønnsomt fordi et dristig mål   utløser  innovasjon og teknologiske nyvinninger.

 

Sosialøkonomen Jens Stoltenberg er egentlig ikke en månelandingsmann. Han vurderer kost-nytte av det meste. Han vil kjøpe klimakvoter istedenfor å kutte oljeproduksjon her hjemme, for eksempel. Fordi det er mest effektivt og best for miljøet. Slik argumenterer han nå også. Han hevder miljøet er tjent med en utsettelse av CO2-fangstanlegget på Mongstad.

– Det vil være å gjøre miljøet en bjørnetjeneste å presse på tidsfrister våre beste og nærmeste fagfolk sier er gale å holde, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til NRK søndag.

Utsettelsen gjør vondt i sjelen for SVs medlemmer i regjeringen. Men de bøyer seg for de faglige argumentene. I denne saken er det ikke Jens Stoltenberg som overkjører SV. Jens Stoltenberg må betale en pris for utsettelsen. Dette var Jens Stoltenbergs store sak.

Det virker som om miljøbevegelsen helt lukker ørene for de argumenter som bringes til torgs for å utsette prosjektet. Grunnen er sannsynligvis frykt for at hele prosjektet kan bli skrinlagt. Det er ikke noe tyder på det. Det er bred enighet om å satse på CO2-rensing.

Vi risikerer selvsagt at andre lander med gode renseløsninger før oss. Det får så være. Hvis andre finner fram til en bedre teknologi enn vi klarer, bør vi selvsagt gå for den. Det kan ikke være slik at norsk C02 skal renses på ”norskemåten”.

Det mest alvorlige ved denne saken er at regjeringen mangler en klar plan for hvordan vi skal få ned klimautslippene. Hvordan skal vi klare å kompensere for at Mongstad vil spy ut store mengder CO2 kanskje helt fram til 2020?

Når CO2-rensing skyves ut i tid, blir ny aktivitet i Lofoten enda mer kontroversielt. Det satt langt inne å få SV til å akseptere Mongstadutbyggingen. Det var rensing i 2014 som gjorde at kamelen ikke ble større enn at e klarte å svelge den. Når rensingen nå utsettes, må SV notere seg for et nytt nederlag. SVs ungdom mener SV nå må vurdere om en er bedre tjent med å gå ut av regjeringen.

For Jens Stoltenberg er også dette blitt er tapersak. Hans sterke vilje til å satse å CO2-reising har gitt han troverdighet i klimapolitikken, både nasjonalt og internasjonalt. Den utsettelsen det nå legges opp til, vil svekke Stoltenbergs klimaprofil. Han vil gjerne være blant de beste i klassen når det gjelder klimapolitikk, men den posisjonen vil han ikke klare å holde.

Stoltenbergs reformsfamling

Som reformator er Jens Stoltenberg er blek skygge av seg selv. Slik måtte det gå da han bandt seg opp til SV og Sp. Det meste blir som før- så lenge det varer.

I partilederdebatten på NRK i går pekte Dagfinn Høybråten (KrF) på at de rødgrønnes svakhet er at de ikke makter å gjennomføre nødvendige reformer. Han brukte Nav-reformen og den såkalte samhandlingsreformen som eksempler. Da Jens Stoltenberg dannet sin første regjering, var reform av offentlig sektor en hovedsak. Jens Stoltenberg frontet privatisering av Statoil og flytte sykehusene fra fylkeskommunen til statlige helseforetak. Det var betydelig motstand mot disse ”moderniseringene” i eget parti, særlig fra venstrefløyen i partiet. Da det ble kjent før valget i 2001 at Stoltenberg også hadde vært inne på tanken om å stramme inn på sykelønnsordningen, fikk velgerne nok. Valget i 2001 ble en katastrofe for Ap. De fikk under 25 prosent av stemmene. Entusiasmen for å gjennomføre omstridte, men nødvendige reformer falt dødt til jorden.

1 2005 var Jens Stoltenberg tilbake i regjeringskontorene. Den første store reformen de rødgrønne måtte legge på hylla, var regionreformen. Det har vært jobbet i årevis med å slå sammen fylker til større regioner. Sp hadde ikke sittet på regjeringstaburettene lenge før de gjorde det klart at en forutsetning var at fylkene ble enige om å slå seg sammen. Det ble de selvsagt ikke. Det endte med at de rødgrønne la hele reformen på hylla. Fortsett å lese Stoltenbergs reformsfamling

De rødgrønne taper

Det er nå så mye internt strid blant de rødgrønne at Jens Stoltenberg bør forberede seg på å lede en mindretallsregjering. Det er nok en bedre posisjon for å ta kampen opp mot Høyre enn å ha bremsekloss-Sp med på laget.

 På den siste meningsmålingen som TV2 offentliggjorde i går, får ikke Ap mer enn 29.1 prosents oppslutning. Mer oppsiktsvekkende er det at Høyre nå bare ligger tre prosent bak. Den tendensen vi har sett en tid, forsterker seg. De rødgrønne har tapt flertallet. Høyre er i støtet. Frp går litt tilbake og det er lite hurrarop å høre fra småpartiene. Alt tyder på at Ap vil falle ytterligere i ukene fremover. Grunnen til det er at striden mellom Ap og Sp om lokalsykehusene. Vi har ikke tidligere sett en statsråd gå til frontalangrep mot den regjeringen man er del av slik Liv Signe Navarsete gjør. Hun beskylder Ap både for bløff og løftebrudd. Hun har nærmest stilt som ultimatum at akuttberedskap og fødeavdeling ikke skal røres ved noen lokalsykehus. Hvis det skal skje endringer i det lokale sykehustilbudet, så må helseforetakene få aksept hos befolkningen. Sp støtter det folk vil ha, og hevder det er dette Soria Moria II legger opp til. Det er nærliggende å tolke regjeringserklæringen slik, men Sp vet at Ap aldri har tolket det slik.

Bremseklossen

Sp er også en bremsekloss når det gjelder å få iverksatt den nye samhandlingsreformen. Her henger mye på at Sp på død og liv ikke vil legge opp til en politikk som i praksis vil tvinge små kommuner til å slå seg sammen.

Ap opplever i økende grad Sp som en bremsekloss. Motstand mot diverse EU-direktiver kan Ap leve med. Jens Stoltenberg aksepterer også at både Sp og SV benytter alle anledninger til å markere sin motstand mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Den slags møter Jens Stoltenberg med stoisk ro og minner om at ”først skal vi ha alle fakta på bordet”.

Nå spisser situasjonen seg til. SV og Sp har satt foten ned for å sette i gang en konsekvensutredning. Nå krever LO, Norges Rederiforbund, Norsk Industri og Oljeindustriens landsforbund at Jens Stoltenberg skjærer igjennom og går i gang med konsekvensutredningen. Frp kommer også med et utspill i dag om at det bør settes fortgang i arbeidet med å komme i gang med oljeboring nye steder. Fortsett å lese De rødgrønne taper