Pave Benedikt XVIs abdikasjon gir Den katolske kirken nye muligheter. Det et skrikende behov for fornyelse og en pave som er en oppegående leder, ikke en sliten symbolfigur
Ikke en gang Sigbjørn Johnsen har noe i mot at paven trekker seg. Han er 85 år og kan nye godt av opptjent pensjon med levealderjustering og det hele. En kan lure på hvorfor kardinalene for åtte år siden valgte 78 år gamle Joseph Alois Ratzinger til pave. Dette er jo en krevende lederjobb, og når en er 78 år begynner det å gå litt tregere med en. Ratzinger nøt bred tillit, var en teologisk kapasitet og en «type» de ulike fløyene kunne føle seg trygg på. Det «måtte» bli ham. Han har stått på det han har orket, men alderen har tynget ham. I det siste har helsen blitt dårligere. Han kunne da valgt som sin forgjenger, Johannes Paul ll å fortsatte som pave selv om stemmen sviktet, han subbet rundt som en krøpling og så pint og elendig ut. Han fulgte tradisjonen og var pave til han døde. En kan lure på hvem som faktisk styrte kirken på slutten. De siste årene var ikke Johannes Paul ll i stand til å utøve et godt lederskap. Han eksisterte som en symbolfigur. Fortsett å lese Pavens kloke valg