Motstanden mot innvandring øker. En skal være
utviklingsoptimist av mest overbeviste sort dersom en regner med at 22.juli
tragedien vil gi varige endringer i folks innvandringskritiske holdninger,

Vi har sett en stor endring i nordmenns syn på innvandring siden 2001, sier valgforsker
Bernt Aardal som presenterer resultatene fra valgundersøkelsen av
stortingsvalget i 2009.

Ikke overraskende er det Fremskrittspartiet som har de mest kritiske velgerne, fulgt
av Høyre og Senterpartiet. SV, Venstre og KrF har de mest positive velgerne.

Undersøkelsen viser at de mest innvandringskritiske bruker stemmeretten, men i den mest
innvandringskritiske gruppen er det bare to av ti som sier de har tillit til våre
folkevalgte.

Denne undersøkelsen bekrefter det inntrykket som mediene og politikerne har formidlet
de siste årene.

Integreringsbarometer

‘11 juli i år presenterte Vårt Land «Integreringsbarometeret» som viser at åtte av ti
mener at innvandrere må testes i norsk før de får statsborgerskap og at de i
denne forbindelse må gi et troskapsløfte til «Norge, demokratiet og landets
lover». Undersøkelsen viser videre at troen på et felles norsk verdisett som
demokrati, ytringsfrihet, likestilling og religionsfrihet øker. Et knapt
flertall inkluderer også den kristne formålsparagrafen blant disse
kjennetegnene. Barometeret viser at det blir stadig flere som mener de norske
verdiene står i kontrast og levemåter blant innvandrere fra Afrika, Asia og
Sør-Amerika. Det er stadig flere som mener innvandring utgjør en alvorlig
trussel mot det norske verdigrunnlaget og det er færre som tror det er mulig å
dele de grunnleggende verdiene på tvers av religiøs tilknytning.

 

Men dette er før 22.juli-tragedien. Er det noe som tyder på at denne tragedien har
endret folks holdninger til innvandring? Hvis vi skal tro på retorikken, er det
det som har skjedd. Det er skapt et inntrykk av Norge har svart på
terrorangrepet med å løfte fram et mer demokratisk samfunn, større åpenhet, økt
toleranse og et rungende ja til det flerkulturelle samfunn. Anders Behring
Breiviks ondskap skulle fordrives men kjærlighet, respekt og forståelse.

Dette var en god og trøstende tale i sorgen og fortvilelsen stund. Det bidro nettopp
til å demme opp for det hat som lett kan gro fram i slike situasjoner. Våre
ledere viste vei ved å løfte fram fellesskap og idealer. Mange innvandrer
opplevde å bli omsluttet i det norske storsamfunnet på en måte som aldri har
skjedd før. Dette kan gi gode ringvirkninger.

Hagen i
aksjon

Men mye  tyder på at vi ganske snart vil være tilbake til der vi var for 22.juli. Anders
Behring Breivik maktet å sjokkere en hel nasjon, men hans ekstreme ondskap har
neppe kraft i seg til å endre holdninger som har vokst fram i folket som følge
av at de problemer innvandringen skaper er blitt mer synlige. Få politikere har
bedre nese for det som rører seg blant folk enn Carl I. Hagen. Når han sist
helg valgte å stå fast på sin kritikk av norsk innvandringspolitikk og endatil
driste seg til å hevde at de fleste terrorister er muslimer, var vi med et
tilbake igjen i debatten før 22. juli.
I en del av retorikken framstilles nærmest 22.juli som en seier for det flerkulturelle
samfunn. Ingen sier selvsagt at «ingen ting er så vondt at det ikke er godt for
noe». Men en del  politikere og utviklingsoptimister ser ut til å drives framover av troen på at det går den rette veien med samfunnsutviklingen tross alt.
Høystemt
lovprisning

Det har vært påfallende å høre noe av den mest høystemte lovprisning av det
multikulturelle samfunns velsignelser. Det tåler vi godt i det traumet vi som
nasjon ble kastet inn i. Men faktum er at ideen om det multikulturelle samfunn
er i motvind i flere land i vesten. Denne debatten bør vi ta uten å knytte det
an til 22.juli. Og i rolige former. Det har politikerne ansvaret for. Dette
handler blant annet om hvordan de andre partiene møter Frp. Siv Jensen har sagt
hun vil bruke andre ord for ikke å bli misforstått. Christian Tybring- Gjedde
har beklaget at han har brukt for krasse ord i innvandringsdebatten. Dette er
en invitt til mer saklighet.

Det virker ikke som om Carl I. Hagen har fulgt med i timen, eller så har han tatt
på seg den jobben som Siv Jensen ikke ville påta seg, nemlig å rykke debatten
ut av 22.juli-retorikken. Carl I. Hagen forsøket vitterlig å si a også han
ville være varsom og omtenksom med hvilke formuleringer han ville bruke. Og det
er typisk hagen. Han kjører på to spor. Det som nok irriterer ham mest er at en
del innvandringsvennlige har forsøkt å bruke 22.juli til å stoppe munnen på
Frp.

Det er grunn til å minne om kulturminiuster Anniken Huitfeldt påminnelse om at en ikke
må gi Frp anledning til å innta en offerrolle i innvandringsdebatten.