Den akutte eurokrisen er over. Nå venter krav om at EUs ide om frihandel, ikke må stå i veien for politiske tiltak for å sikre arbeidsplassen. I Frankrike mener de alvor om en politisk styrt reindustrialisering.
I dag regner EU med å få på plass de siste formalitetene slik at kriselånet til Hellas på 1300 milliarder euro kan utbetales. De siste dagene har så vel myndighetene i Hellas, EU og Det internasjonale pengefondet vært opptatt av å gratulere hverandre med at eurokrisen er over for denne gang. De mest optimistiske vil ha det til at eurokrisen langt på vei er løst. Andre igjen advarer på det sterkeste mot å tro det. Fortsett å lese Frihandelens bakside→
Hellas får låne nye 130 milliarder euro mot å love å ikke bry seg om folkets protester. Verd et forsøk, mener kreditorene og EU, men ingen vet om Hellas er på vei ut av eller inn i tunellen.
Etter 12 timers forhandlinger ble det klokken fire i natt klart at Hellas unngår konkurs, i alle fall i denne omgang. De får et kriselån på 130 milliarder euro, og diverse finansinstitusjoner vil skrive ned deler av gjelden. Men for landet som har gitt oss demokratiet, svir de tiltakene som følger med kriselånet. Hellas blir i praksis satt under administrasjon av EU og Det internasjonale pengefondet. Den greske regjeringen har nøkternt konstatert at en konkurs ville vært langt verre enn de brutale kuttene som nå skal iverksettes. Hellas må leve med at demokratiet langt på vei vil bli satt ut av spill. Det er kreditorene som bestemmer. Pengemakten har talt. Fortsett å lese Det greske kreditorstyret→
Striden rundt vikarbyrådirektivet viser styrken og svakheten ved Jens Stoltenbergs lederstil. Det blir verre å kjøre over dersom en for lenge later som om en kjører en prosess for å oppnå enighet.
Da Aps landsmøte sa nei til EUs tredje postdirektiv, var det utvilsomt en strek i regningen for ledelsen i Ap. De hadde ikke fulgt godt nok med i timen, eller rettere sagt, det som skjedde i deres eget parti. Ledelsen stolte på at partiet ville følge deres linje. De undervurderte effekten av at det ble drevet et systematisk arbeid for å skaffe flertall for å legge ned veto mot direktivet. Fortsett å lese Rødgrønne direktivforviklinger→
Politikerne i Hellas tør ikke annet enn å kjøre seg selv lenger ned i grøfta. Det neste kan bli et sosialt opprør som kommer ut av kontroll, men mindre det presenteres en politisk løsning som kan gi folk håp.
Politikere og pengefolk verden over puster lettet ut i dag. Seint i går kveld vedtok det greske parlamentet den innsparingspakken som EU, lånegivere og Det internasjonale pengefondet (IMF) har krevd. Dermed har euroen styrket seg, oljeprisen øker og en kan regne med en viss oppgang på børsene. Krisen er over ennå en gang. Fortsett å lese Vettskremte Hellas→
LO viser sitt sanne ansikt når de nå truer med å vrake Ap -representanter som ikke går inn for veto mot vikarbyrådirektivet.
I dag vil LO kreve at regjeringen legger ned veto mot vikarbyrådirektivet. Tidligere har LO sagt at de kan akseptere direktivet på visse vilkår. Etter hvert er det blitt klart for fagbevegelsen at regjeringen ikke kan stille betingelser. Direktivet er som det er. Hvis det oppstår tvil om hva direktivet betyr i praksis, vil det være ESA eller EU-domstolen som avgjør det. Fortsett å lese LO mot Ap→
I et demokratisk perspektiv er EØS-avtalen håpløs. Men så lenge et flertall av folket fortrekker en selvråderett på papiret som betyr fint lite i praksis, forblir alt som det er. Alternativet er medlemskap.
«Folket er ikke blitt lurt», sier utenriksminister Jonas Gahr Støre som i går fikk den omfattende «Europautredningen» i hendene. Han mener EØS-avtalen har virket omtrent som forutsatt. EU-motstanderne protesterer og hevder at tilpasningen til EU er sterkere enn de noen sinne hadde kunnet forestille seg. Det tror vi så gjerne. To ganger har et flertall i det norske folk sagt nei til å bli medlem. I 1994 sa folket at Norge fortsatt skulle være et «utenforland» og prioritere selvråderetten. Tanken var jo at det skulle bety noe i praksis. Fortsett å lese EU-medlem i praksis→
EU og USA graver sin egen grav om de ikke få bedre styring av kapitalmakten. De siste tiårenes prinsipper om fri kostnadsfri flyt av kapital og lav beskatning må kastes på båten.
Warren Buffet, en av verdens rikeste og mest suksessrike investorer, herjer med Republikanerne for deres aversjon mot skatt og bedre kontroll med finansverdenen. I fjor fikk han stor oppmerksomhet for sin uttalelse om at det var merkelig at sekretæren hans skulle betale mer skatt enn ham selv. Nå har den 81 år gamle forretningsmagnaten kastet seg inn på Barack Obamas side i den politiske kampen mot landets rikfolk. Han mener de rikeste må betale mer for å finansiere offentlige forpliktelser. Fortsett å lese Endelig Tobin-skatt→
Mens demokratikjempere i den arabiske verden frykter prestestyret skal ta diktatorens plass og Vladimir Putin utsettes for demokratiske sjokkbølger, forsøker EU å hindre at folkestyret får grepet om utviklingen i Europa.
Det er ingen over og ingen ved siden av det vestlige demokratiet. Det har gått sin seiersgang verden over og skapt vekst, rettferdighet og bedre levevilkår for de fleste. Noe er i ferd med å endre seg. Dette året vil bli preget av at stadig flere i Vesten vil forbinde demokrati med urett og tilbakegang.
Like før årsskiftet opplevde Russlands mektigste mann, Vladimir Putin, en demokratisk rystelse. Nærmere 140 000 mennesker protesterte i Moskvas gater mot Putin og alt hans kontrollvesen. De vil ikke ha ham tilbake som president. Folket krever frihet og reformer. Putin er en hard negl. Alt tyder på at han vil ta grep for å holde demokratibevegelsen nede og sørge for at han blir valgt tilpresident igjen i vår. Det kan bli en dyrekjøpt seier. 2012 vil vise at de demokratriske kreftene hos vår mektige nabo i øst ikke lar seg knekke så lett. Fortsett å lese Kriseår for demokratiet→
Navarsete bedriver diktning når hun forsøker å framstille EØS-avtalen som et elitistisk påfunn. Når Støre er krystallklar på at hun bare kan glemme å rokke ved EØS, er det utrykk for en politisk realitet, ikke forsøk på hersketeknikk.
I høst har vi sett flere akter i rollespillet «Solheim mot Borten Moe». Jens Stoltenberg har latt de to holde på med å markere ulikt syn på CO2-utslipp og hvor ekspansiv olje-og gassaktiviteten skal være. Alle vet at uenigheten må finne sin løsning i den klimameldingen regjeringen skal legge fram i vår. Dette har fram til dag blir regnet som den vanskeligste saken for regjeringen å finne en løsning på. En del SVere har tatt til orde for at SV ikke kan sitte i regjering dersom ikke klimaforliket ligger fast og regjeringen kommer opp med en plan for hvordan vi skal kutte to tredjedeler av CO2-stslippene her hjemme. Fortsett å lese Støre-kollisjon med Navarsete→
Det er forståelig at LO er i ferd med å sette EUs vikarbyrådirektiv i vrangstrupen. Men Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre vet at her nytter det ikke med veto. EU vil aldri godta at Norge sniker seg unna et så pass sentralt direktiv.
Det var en arbeidsulykke at Aps landsmøte påla regjeringen å nedlegge veto mot innføring av EUs postdirektiv. Dette er en liten sak, og den blir mindre for hver dag som går. For det blir mindre post og færre som er ansatt i posten. Den omstillingen som må skje, vil komme uavhengig av EU-direktivet. Jonas Gahr Støre har vært i Brussel og argumentert for noe som han er i mot. Det er mulig han fikk litt medfølelse hos EU-byråkratene. At det kan skje arbeidsulykker, har man forståelse for i EU. Derfor har de ikke noe hast med starte prosessen som i verste fall kan føre til at EU dropper hele EØS-avtalen. Fortsett å lese Kampen mot vikarene→