Når EU-toppene samles til krisemøte i dag, er det bare å si «Berlusconi» så oppdager en hvor skjør den påståtte EU-enigheten er. Nå slår også Sverige seg sammen med Storbritannia og lager krøll i systemet
Det virket som om EU-toppene hadde det like bra i Oslo denne uken som Jeppe på Bjerget hadde det da han våknet opp i Baronens seng. Han trodde ikke det var mulig det han opplevde. Og ganske så visst, det var ikke virkelighet. Fortsett å lese Mer bråk på EU-kammerset
Hvis EU kommer seg helskinnet gjennom krisen, bør Norge bli medlem av det «EU-light» som vi nå aner konturene av.
Å søke om medlemskap i en organisasjon som preges av kaos og der det meste kan gå galt, er selvsagt uaktuelt. I løpet av et år eller to vet vi hvilket EU vi snakker om. EU kan utvikle seg på en måte som gjør et norsk medlemskap mer aktuelt enn dagens EØS-avtale. I forbindelse med toppmøtet i EU som pågår i disse dager,er det ikke lenger ett, men to EU vi aner konturene av. David Cameron har sagt lenge at EU bør består av eurolandene og de som står utenfor euroen. Da EU bestemte seg for at den såkalte «finanspakten» skal føres inn i de enkelte lands lover, stemte Cameron i mot. Da ble Storbritannia stående alene. Fortsett å lese Nye EU-muligheter
Det kan virke som om EU har tatt noen skritt i riktig retning for å løse eurokrisen, men det kan også være like før stormen. Det en kan si med ganske stor sikkerhet er at dagens EU vil vise Norge null imøtekommenhet.
I dag er det 40 år siden et knapt flertall av velgerne sa nei til EU. Hadde det vært en avstemning om medlemskap i dag, ville rundt tre av fire stemt nei. Det skyldes uroen og usikkerheten knyttet til euroen. I verste fall vil denne krisen sprenge EU i stykker. I beste fall vil EU også løse denne krisen slik de har løst alvorlige kriser tidligere. De mest optimistiske mener EU nå er godt på vei til å komme seg helskinnet gjennom eurokrisen.
Kommentator i Dagens Næringsliv (DN), Kjetil Wiedswang, er blant optimistene. Han gir i dag ut boken «Europaveien- EU, krisen og vi andre». Han skriver i DN i dag at det er sannsynlig at Norge sender sin femte EU-søknad i løpet av noen år og at en folkeavstemning vil ende med et ja- Fortsett å lese 40 år med nei
Josè Manuel Barroso har definitivt sluppet katta ut av sekken og ber politikerne få en sentralstyrt union på beina Men det markedet mener er det eneste fornuftige, skjer neppe. Folk vil ikke gi fra seg den suverenitet som en nasjonalstat gir.
Onsdag slo forfatningsdomstolen i Tyskland fast at det ikke er i strid med forfatningen at Tyskland bidrar i EUs permanente krisefond (ESM). Samme dag la EU-kommisjonens president, Josè Manuel Barroso, la fram planene for en ny europeisk bankunion og valget i Nederland ga det resultat at de EU-vennlige beholder makten. Men det er ikke så mye å glede seg over. Fortsett å lese EU mot bristepunktet
Italias Mario Monti spiller høyt. Det kan gjøre vondt verre når han forsøker å «skremme» tyskerne med at hele EU kan klappe sammen om ikke Italia vinne fram med sine krav.
Hvis politikere høyt på strå begynner å si rett ut det de faktisk mener, kan litt av hvert komme ut av kontroll. Italias tidligere statsminister, Silvio Berlusconi, skapte stadig skandaler med det han kunne finne på å si. Men politisk sett var det lite å bry seg om. Langt verre er det når nåværende statsminister, Mario Monti, får tyskerne på nakken for det han sier offentlig. Fortsett å lese Fra euro til EU-krise
Det er selvsagt mulig å redde euroen slik markedet foreskriver og EU-toppene går inn for. Men politisk sett er det en dødslinje. Folk vil ikke underlegge seg maktveldet og ekspertene i EU.
I dag samles EU-lederne for å gjøre et siste forsøk på redde euroen. Italias statsminister Mario Monti sier rett ut at han tror eurosamarbeidet rakner om de ikke lykkes i å legge fram en omfattende og troverdig plan for hvordan euroen skal føres videre. Spania har nå så høye renter på sine lån at de ikke i lang tid kan klare å holde på euroen. De får krisehjelp til bankene i disse dager, men det spørs om det holder særlig lenge. Italia frykter marked til ”angripe” dem mandag hvis en ikke lykkes med en redningsaksjon i helgen. Italias gjeld er så voldsom at EU har ingen muligheter for å stille garanti. Fortsett å lese Den umulige redningsplanen
Erna Solberg passer på å holde solid avstand til høyremannen David Cameron, og Jens Stoltenberg vil ikke framstå som en støttespiller for sosialisten Francois Hollande. De dyrker sentrum for tiden. Hvis ikke kapitalkreftene får tatt knekken på
Det er ikke godt å bli klok på hva Jens Stoltenberg mener om hvordan krisen i Europa skal løses. I desember roste han regjeringssjefene i EU for å ha kommet opp med en plan for å kutte offentlige kostnader og redusere gjelden. Det var på den tiden Angela Merkel og Nicolas Sarkozy regjerte. Men krisen i EU rullet videre og de franske velgerne sendte Sarkozy ut av presidentpalasset. Nå står Hollande fram som EUs nye ”stortenker” og førerhund for de som viste seg ikke å være særlig enig med Angela Merkel likevel. Hollande vant valget på at EU og Frankrike må føre en politikk for vekst, ikke bare være opptatt av å kutte kostnader. Det endte med at Hollande fikk ”hele verden” på sin side mot Merkel. I forrige uke ble EU-lederne enige om at de bør bruke om lag en prosent av budsjettet til vekstfremmende tiltak. Hvordan den nye satsingen skal finansieres, er uklart. Men den gode viljen er i alle fall til stede. God vilje kan til med Angela Merkel være med på. Bare ikke Tyskland må punge ut for å dekke Hollands vekstiver. Fortsett å lese Sosialister mot høyrefolk I Europa
Det ser ikke ut til at det sosialistiske tankegodset Francois Hollande bærer med seg, gjør særlig inntrykk for Angela Merkel. Eurolandene fortsetter å være i hendene på lånegivere som politisk sett representerer urettferdighet satt i system.
Demokratiet er ikke dødt i EU. Spørsmålet er om det i praksis betyr så mye. Det kan virke som om det er for seint å snu ei EU-skute som i en årrekke har basert seg på å samhandle med privat kapital som kun er opptatt av èn ting, å sikre seg mot tap og maksimere avkastning. Slik kan ikke politikken opptre. Det er det Frankrikes nyvalgte president forsøker å si. Han har vunnet mer gehør for sin alternative tenkning til den politikken som Angela Merkel og Nicolais Sarkozy sto for, enn noen ville trodde for få måneder siden. Fortsett å lese De ulykkelige eurolandene
Det ser ikke ut til at det sosialistiske tankegodset Francois Hollande bærer med seg, gjør særlig inntrykk for Angela Merkel. Eurolandene fortsetter å være i hendene på lånegivere som politisk sett representerer urettferdighet satt i system.
Demokratiet er ikke dødt i EU. Spørsmålet er om det i praksis betyr så mye. Det kan virke som om det er for seint å snu ei EU-skute som i en årrekke har basert seg på å samhandle med privat kapital som kun er opptatt av èn ting, å sikre seg mot tap og maksimere avkastning. Slik kan ikke politikken opptre. Det er det Frankrikes nyvalgte president forsøker å si. Han har vunnet mer gehør for sin alternative tenkning til den politikken som Angela Merkel og Nicolais Sarkozy sto for, enn noen ville trodde for få måneder siden. Fortsett å lese De ulykkelige eurolandene