Stikkordarkiv: Grete Faremo

Faremos styringsgrep

I fjor fikk politiet 108 tiltak og føringer fra Regjeringen. I år kuttes de ned til 20 samtidig som kravene på resultatrapportering øker. Grete Faremo har virkelig tatt styringskritikken etter 22. juli på alvor og tar et lovende styringsgrep.

De siste 10 årene har styringen av underliggende etater vært preget av at statsrådene har pøst på med flere mål og rapporter. Daværende politidirektør Ingelin Killengreen ba om færre mål og større handlefrihet. Hun nådde ikke fram. Gjørv-kommisjonen kritiserte regjeringen for å ha lagt opp til en for sterk detaljstyring av politiet. De anbefalte mindre detaljstyring og mer ledelse. Dette har Grete Faremo tatt ad notam. Fortsett å lese Faremos styringsgrep

Mælands sutring

Når Øystein Mæland istemmer i full offentlighet sin klagesang om at han fikk vondt i følelsene sine, er det et nytt eksempel på at han ikke var den rette til å lede politiet. Det er en nødvendig opprydning Grete Faremo foretar både i politiet og i departementet

For ei suppe. Lørdag rykket tidligere politidirektør Øystein Mæland ut i VG og klaget sin bitre nød over at han ble presset ut av stillingen. Han følte seg alene, hadde det vondt og visste ikke hva han skulle gjøre i mer enn en dag, stakkar. Han fikk ikke tillit uttalt offentlig, så han syntes ikke han kunne noe annet enn å trekke seg. Han kritiserer Grete Faremo for at han ikke fikk en forklaring på hvorfor hun ikke viste ham tillit. Fortsett å lese Mælands sutring

Der evige habilitetshysteriet

Det spørs om Grete Faremo gidder å bry seg om kravet om at hun skal få sin habilitet sjekket. Opposisjonen får hyle på. Formalismen vil ingen ende ta.

Nå var vi i gang med en viktig diskusjon om styring, ledelse, organisering og kultur i offentlig sektor i forlengelse av 22. juli-kommisjonens rapport. Nå sporer VG og opposisjonen av igjen. Vi får servert den gamle suppa om habilitet enda en gang. Det er justisminister Grete Faremo som er i vinden. Tor Saglie, som nå fungerer som departementsråd i Justisdepartementet, har søkt stillingen. Han ligger ti hestehoder foran de andre tre søkerne når det gjelder kvalifikasjoner. Spørsmålet er om Grete Faremo er inhabil i forhold til ham. Fortsett å lese Der evige habilitetshysteriet

Faremos ryddesjau

Hun ble selv utsatt for et røvertokt og har nå satt norgesrekord i å skifte ut sjefer i forvaltningen.

På julebordet til Norsk Forsiktighetsforening, som for det meste består av jurister, byråkrater og et knippe angstfylt politikere, vil Grete Faremo i år bli tildelt den store «føre var-medaljen» for korrekt utøvelse av habilitetssjekk. I Stortinget derimot vil vi denne uken kunne observere Siv Jensen og Erna Solberg verkende etter å få sette tennene i henne for måten Øystein Mæland ble avviklet som politidirektør på. Men de kommer ingen vei. Faremo har opptrådt formelt uangripelig. Hun er best i klassen. Med en gang spørsmålet om habilitet ble bragt på bane, gikk hun til departementets avdelingen for «bedømmelse av vennskap og andre snurrepiperier» og fikk som svar at hun ikke var inhabil, men «kanskje nesten». Lovavdelingen hadde nemlig fått med seg at det kunne tenkes av Mæland måte slutte, og da var de to vel nære. Men Grete Faremo bedyret at hun ikke en gang hadde begynt å tenke på om tiden for Mæland var ute. Hverken i departementet eller på Stortinget holder de seg med tankelesere. Så det er ikke godt å vite. Det er omtrent som den som på vei ned fra timeteren i badebukse får spørsmålet om en ikke våget å hoppe, svarer at en ikke hadde tenkt på det, men kun var oppe for å se på utsikten. Fortsett å lese Faremos ryddesjau

Ansvar, makt og ledelse

Det er høysesong for skråsikre meninger og lettvinte skrivebordsløsninger frikoblet fra maktens realiteter. Kravet om at Jens Stoltenberg må trekke seg, er kun en av dem.

Det er høysesong for skråsikre meninger om ledelse etter 22.juli-kommisjonens rapport. Før helgen sto opposisjonslederne i kø for å belære Grete Faremo om ledelse, at det handler om tillit og tydelighet og at man ikke skulle gjøre det slik hun hadde gjort det i forhold til Øystein Mæland. Ledere som er synlig offentlig opplever ofte at folk som står utenfor mener å vite best hva en skal gjøre. Når politikere siterer læreboka i ledelse som kritikk av en politisk motstander, kan man som regel ta det meste med en klype salt. De hadde sannsynligvis gjort akkurat det samme om de var i Faremos situasjon. Fortsett å lese Ansvar, makt og ledelse

Styring ved å holde fingre fra fatet

Hvis ikke Grete Faremo akter å holde fingrene fra fatet i det daglige, kan hun like godt legge ned Politidirektoratet og heller opprette en forsterket politiavdeling i departementet. Uansett må antallet politidistrikt reduseres kraftig,

 Justisminister Grete Faremo varsler full gjennomgang av hvordan politiet er organisert. Hun vil gi politidirektøren en ny instruks, skjerpe kravene og klargjøre departementet og Politidirektoratets ansvar. Det er vel og bra. Foreløpig er det bare ord. En kan jo undre seg over hvorfor dette initiativet kommer først nå. Vi har snart i et år visst at politiets innsats sto til stryk. Forklaringen er selvsagt at regjeringen er nødt til å foreta seg noe etter den knusende rapporten fra 22.juli-kommisjonen. Fortsett å lese Styring ved å holde fingre fra fatet

PST-sjefen på teppet

Justisminister Grete Faremo holder sin vernende hånd over PST-sjef Janne Kristiansen. Det er det god grunn til, i alle fall inntil saksforholdene rundt 22.juli er tilstrekkelig avklart. Statlige sjefer skal ikke sparkes som ledd i et politisk spill.

 

Et flertall i Stortinget vil ikke vente lenger, ikke en gang til PST har gjennomført sin egen vurdering av egen innsats  før 22. juli. Ikke kan de vente på 22.juli-kommisjonen som kommer med sin rapport i august neste år. Og de kan heller ikke vente på at justisministeren trekker sine konklusjoner om PST har opptrådt i samsvar med sitt mandag og det en med rimelighet kunne forvente.  De vil at Janne Kristiansen skal komme til Stortinget nå. Helst denne uken.  Det var da voldsomt til hastverk.

Det ingen ting i veien for at Kristiansen møter i Stortinget nå. Når hun kan snakke med mediene, kan hun selvsagt også snakke med politikerne. Men det vil ikke føre til noe, annet enn at hun kanskje kan lykkes i å rydde opp i en del misforståelser hun selv har bidratt til å skape. Fortsett å lese PST-sjefen på teppet

Fra bin Laden til Gadaffi

Det internasjonale samfunn har gitt USA rett til å likvidere Osama bin Laden. Det er nummeret før det stilles spørsmål med om Nato er i ferd med å tilta seg denne retten i forhold til Muammar Gadaffi, 

Ti års traume er over. I sommer fant USA tilholdsstedet til Osama bin Laden i Pakistan. I forrige uke ga president Barack Obama klarsignal  for at amerikanske spesialtropper kunne gå til aksjon. I går ble bin Laden skutt. USA tok med seg liket til den ettersøkte terroristen for å sette en stopper for mulige spekulasjoner om at han ikke ble drept likevel. Fortsett å lese Fra bin Laden til Gadaffi

Ureglementert redningsaksjon

Jonas Gahr Støre nøyde seg med ikke å ville vite alt. Slik kunne Anne Cecilie Hopstock få barna sine ut fra Marokko. Men når saken blir offentlig, må Grete Faremo si at vi selvsagt ikke kan gjøre det slik det ble gjort. 

Khalid Skah mener norske myndigheter regelrette har bortført barna hans fra Marokko og ført dem hjem til barnas mor, Anne Cecilie Hopstock i Norge. Det er ikke rart han oppfatter det slik. Her har både ambassaden, norske diplomater og elitesoldater medvirket. Marokkanske myndighet har også protestert mot at Norge har tatt seg til rette.

På Dagsnytt 18 i går fikk Jonas Gahr Støre forklare seg. Han delte med lytterne noen av de dilemma han sto oppe i. Hva myndigheter kan tillate seg er avhengig av hva de vet og hva som kan komme til å bli kjent. Støre ante selvsagt at en utradisjonell redningsaksjon var på gang. Han kunne da forlangt via ambassaden at han ville ha alle kortene på bordet, ha full oversikt over hva som skulle skje, hvem som skulle medvirke og skriftlige garantier for at norske myndigheter ikke skulle holdes ansvarlig for det som kunne komme til å gå galt. Kunnskap forplikter imidlertid. For en statsråd, og til tider også for sjefer i sin alminnelighet, gjelder det å ikke få for mye informasjon i en del saker. Det begrenser ens handlingsfrihet. Noen ganger er ”det best sjefen ikke vet”. I ekstreme tilfeller etableres det såkalt ”benektbarhet”. Selv om sjefen vet, skal det ikke være noen spor som tyder på det. Han skal kunne benekte det han kjente til. Richard Nixon var i sin tid en som drev med slikt. Fortsett å lese Ureglementert redningsaksjon