Stikkordarkiv: helse

Kommentarer

Det politiske venteliste-teateret

Det politikere kaller lovbrudd og helseministeren sier er uakseptabelt er vanlige ledergrep de tar ved OUS for å holde budsjettet. Nå skal det spilles politisk teater framfor å ta politisk ansvar.

«Det er prinsipielt ulovlig å prioritere pasienter ut fra økonomiske hensyn. Dersom det blir gjort, så er det helt uakseptabelt», sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på høringen om Oslo Universitetssykehus (OUS) på fredag. Hun bedyrer at hun ser svært alvorlig på saken og sa hun alt hadde bedt fylkeslegen om å finne ut hva som har skjedd. Fortsett å lese Det politiske venteliste-teateret →

Kommentarer

Styret som fikk sparken

Helseministeren sparker styret og satser på at nye koster i Helse Midt-Norge skal løse den politiske floken hun er viklet inn i. Det er verd et forsøk, men bråk må en regne med uansett.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har bestemt seg for å skifte ut alle de ni eieroppnevnte styremedlemmene i Helse Midt-Norge. Det er overraskende. Vanligvis nøyer en eier seg med å skifte ut deler av styret inklusive lederen dersom en ikke er fornøyd med styrets innsats. Når hele styret skiftes ut, er det nærliggende til å tro at de har gjort en elendig jobb. Det inntrykket ønsker ikke Strøm-Erichsen å bidra til. Hun gir ingen uttømmende begrunnelse for hvorfor hun skifter ut hele styret. Det har vært «intern uenighet» og hun ønsker å «starte på nytt». Det er alt hun vil si. Fortsett å lese Styret som fikk sparken →

Kommentarer

Feilslått konkurranseutsetting

På 90-tallet ble Høyre rammet av overtro på konkurranseutsetting som mirakelkur. I alt for mange tilfeller betyr konkurranseutsetting mer byråkrati og økte kostander. Hos oss har veikostnadene eksplodert. I Sverige fungerer ikke «kvasimarkedet» innen omsorg.

I 2003 ble Statens Vegvesen konkurranseutsatt. Nå skulle alt bli billigere. Ulike aktører skulle knive om oppdragene. Prisene ville uvegerlig bli presset nedover. De ansatte ville bli mer effektive og endringsorienterte. For i bunn og grunn ville det stå om å redde egen arbeidsplass. Vegvesenet ble omgjort til en kontroll- og anbudsproduserende etat. Fortsett å lese Feilslått konkurranseutsetting →

Kommentarer

Tillitskrisen ved Oslo-sykehuset

Nå gjør de ansatte ved Oslo Universitetssykehus front mot Bente Mikkelsen og regjeringen. Prisen regjeringen må betale for å orden på sykehusdriften i Oslo kan bli høy.

De ansatte ved Oslo Universitetssykehus (OUS), representert ved alle de tillitsvalgte, forsøker nå å henge bjella på katten. Det er sjefen for Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, som er problemet, mener de.

-Budsjettkontroll er det nye kvalitetskravet fra Helse Sør-Øst. De har derfor total mangel på troverdighet. Hovedfokus er nedbemanning og budsjettinnsparinger for enhver pris, uten å ta hensyn til behandlingskapasitet og kvalitet i pasientbehandlingen, sier Aamund Bredeli, foretakstillitsvalgt for overlegene til Aftenposten. Tillitsvalgt ved akuttklinikken, Kjersti Baksaas-Aasen, sier det i sterkere grad går ut over pasientene når kravet om kutt  nå skal tas på avdelingsnivå. Andre peker på at fusjonsprosessen er uten styring og at en lider under mangel på planer for drift og investeringer. Bredeli mener helseministeren og Stortinget må orienteres om de konsekvenser budsjettkuttene får for pasientene. Fortsett å lese Tillitskrisen ved Oslo-sykehuset →

Kommentarer

Bomskuddene fra Bjurstrøm

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm hører gårsdagen til. Hun
later til å tro at arbeidskraftskrisen kan løses med flere rapporter, tøffere
pålegg, hardere straffer og uthenging av lojale ledere som lovbrytere. Hun kan gjøre
situasjonen for hjelpetrengende verre.

Det er mye bra i arbeidslivsmeldingen som arbeidsminister
Hanne Bjurstrøm la fram fredag. La det være sagt først. Men når det gjelder
situasjonen i offentlig sektor, leverer Bjurstrøm bomskudd på rekke og rad. Noe
annet var vel ikke å vente. Bjurstrøm har ikke vist seg som en handlekraftig
minister som våger å utfordre det bestående slik  Bjarne Haakon Hansen gjorde. Hun sitter på
LOs fang. En måned før et valg orker ikke de rødgrønne å utfordre LO. De
rødgrønne velger heller å gå i front med LO mot de borgerlige som vil gjøre
endringer i Arbeidsmiljøloven som man rundt om i sykehus og sykehjem vil juble
for. LO har gjort null endringer i arbeidsmiljøloven til en kamp for faglige
rettigheter, mot sosial dumping, for pasientsikkerhet og god omsorg. Det er
godt gjort. Fortsett å lese Bomskuddene fra Bjurstrøm →

Kommentarer

Pisk i sykehusene

Når Helsetilsynet varsler flere politianmeldelser og tøffere tiltak mot sykehusdirektører og styreledere i kampen mot feilbehandlinger, er det fort gjort å tro at det vil hjelpe. Men trussel om straff styrer i liten grad handlinger i en komplisert virkelighet.

Helsetilsynets direktør, Lars E. Hanssen, tror at det blir færre feilbehandlinger i sykehus dersom flere leger bli anmeldt og det innføres tøffere tiltak mot sykehusdirektører og styreledere i helseforetakene, hvorfor han har ikke gjort det for lengst? Hvorfor venter han til dagen etter VG bringer en stor reportasje om 40 personer som har fått sitt liv ødelagt på grunn av feilbehandling i sykehus? Det er da ikke noe nytt at hundrevis av pasienter blir feilbehandlet hvert eneste år. Lars E. Hansen behandlet 2000 saker i fjor knyttet til klage fra pasienter eller lovpålagte meldinger fra sykehus ved uønskede eller farlige situasjoner. Det ble reagert på en eller annen måte i 225 av tilfellene. Fortsett å lese Pisk i sykehusene →

Kommentarer

Politis temposyke

Politikere med ansvar lider av temposyke. Reformer skal iverksettes lynraskt, og de finner alltid en dyktig leder som tar jobben som skyteskive og hoggestabbe når det skjærer seg. 

Siri Hatlen, sjef for landets nye sykehusgigant, Oslo Universitetssykehus, hører så definitivt med i elitedivisjonen for ledere i offentlig sektor. Nå blåser det storm rundt henne på sykehus-Norges tøffeste uriaspost. 18 milliarder i omsetning og 20 000 ansatte som skal fusjoneres og omstilles, Aker sykehus avvikles til skarpe protester fra ansatte og Oslo-politikere, pasientene flyttes over til Ullevål og A-hus og Rikshospitalet/Radiumhospitalet og Ullevål skal fusjoneres. Det blir mange basketak internt når så mye skal endres på i løpet av vel et års tid. Sterke fagfolk protesterer kraftig og gir både ledelse og styret det glatte lag. Ansatte synger ut om at det ikke er mulig å redusere med inntil 3000 årsverk. Tillitsvalgte klager over dårlig stemning, mangel på planer og konsekvensvurderinger. Men omstillingskverna maler videre. Politikerne har bestemt. Det er ingen vei tilbake.

Siri Hatlen vet at en må regne med å bli pepret med kritikk når en tar en slik jobb. Hun sier hun forstår ansattes frustrasjon og at det er mye som kan gå galt. Hun ville gjerne hatt romsligere budsjetter og bedre tid på omstillingen. Men hennes oppgave er å gjennomføre det som er blitt bestemt. Hun står i stormen, tar grep, driver på, holder ut og håper det verste snart er over. Fortsett å lese Politis temposyke →

Kommentarer

Bomskudd om helse og arbeid

Å lovfeste rett til heltid og herjing med vikarer er et blindspor. Det er endringer i arbeidstidsbestemmelse som kan gi mer heltid, få redusert antall lovbrudd og bedre forholdene for pasienter og pleietrengende.  

Adeccosaken lå an til å kunne bli en god sak for de rødgrønne. Her skulle det kjøres hva remmer og tøy kunne holde mot brudd på Arbeidsmiljøloven,«bestemor på anbud» og sosial dumping. Så viste det seg at Adecco ikke er en «versting» når det gjelder lovbrudd. I helseforetakene ble det i fjor registrert ti tusenvis av brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven brytes over en lav sko på kommunale sykehjem.

Nå forsøker en selvsagt å skjerpe seg. De tar ikke sjansen på så mange doble vakter som tidligere. De må forsøke i det minste å få antall grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene ned. Og hvordan skal de klare det? Det er begrenset hvor mange vikarer et sykehjem har på sin egen vikarliste. For å få kabalen til å gå opp, må de henvende seg til vikarbyråene som kanskje har folk å tilby.

Men Fagforbundet med støtte fra flere rødgrønne politikere vil ha slutt på den innleide vikarbruken. En rekke eksperter som mandag Morgen har snakket med, regner med det økt vikarbruk framover

Nå kjører kvinnebevegelsen i Ap, SV og Sp fram kravet om rett til heltidsarbeid for alle som ønsker det. Det skal være mellom 70 og 115 000 deltidsansatte i landet som egentlig ønsker å jobbe fulltid. De fleste av disse jobber i helse- og sosialsektoren.

Er det da noe problem? Er det ikke bare å la disse få jobbe heltid istedenfor å leie inn en hær med vikarer? Så enkelt er det ikke. Det kommer av tariffavtalene som pleiepersonalets arbeidstid. Standard er arbeid fra 7 til 15, 14.30 til 22.30 og vakt hver tredje helg. Vaktplanene går ikke opp med kun heltidsstillinger. En må skjøte på med folk som kan ta deltid i form av helgevakter og kveldsvakter. Slik oppstår det er behov for mange deltidsstillinger.

Så lenge arbeidstidbestemmelsene er som de er, vil en lovfestet rett til å jobbe heltid føre til at man må ha flere på jobb på dagtid enn det det er behov for. Kostnadene for sykehjem og sykehus vil øke når ansatte krever sin rett til å få jobbe heltid.

Hvis et slikt krav blir lovfestet, vil det føre til en økning i innleie av vikarer. Da blir nemlig arbeidsgiver opptatt av ikke å ansette for mange i fast stilling som kan komme til å kreve å få jobbe heltid. Vi har sett det samme når det gjelder forbudet mot å ansette i  midlertidige stillinger. Når arbeidsgiver er avskåret fra midlertidige ansettelser, velger en å leie inn vikarer selv om det er dyrere. En tar i alle fall ikke sjansen på å ansette flere i fast stilling.

I Bergen prøver de ut alternative turnuser med stort hell. En har fem nivåer på turnusene. Den lengste turnusen, den såkalte «Nordsjøturnusen», består av 14 timers vakter syv dager på rad, deretter to, tre uker fri. Den milde varianten er to vakter på 14 timer etter hverandre. Det var «Nordsjøvarianten» og enda litt til de svenske sykepleierne fra Adecco fulgte. Problemet var at de ikke hadde fått dispensasjon fra Arbeidsmiljøloven. Da framsto det som et grovt brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Hvis Norsk Sykepleierforbund hadde gått med på la de sykepleiere som ønsket det, få jobbet alternative turnuser, ville antallet heltidsansatte økt. Ingen må tro at arbeidsgivere synes det er spesiell gjevt å ha en stor flokk ansatte i 30, 40 eller 50 prosents stilling. Det er en fordel både for pasienter, beboere, arbeidsgivere og ansatte at flere får økt sin stillingsprosent.

Når SV i dag i Klassekampen durer løs mot Adecco, må vi nesten be de om å gli seg litt bedre i øynene. Adecco Helse er historie. Det er grenser for hvor lenge en skal forsøke på å utnytte andres synder. Se på hva som skjer i statens sykehus og i kommunenes sykehjem. Begynn der. Der er det mest å ta av dersom en er opptatt av at de lovfestede arbeidstidsbestemmelser skal holdes. Vi minne SV om at Helsetilsynet i forrige uke la fram en rapport som viser at det skjer lovbrudd knyttet til pasienters rett til tilsyn og omsorg ved to av tre sykehjem. For sikkerhets skyld minner vi om at det kun er to prosent av sykehjemmene som drives av kommersielle aktører.

Velgerne er ikke dumme. De hopper ikke på SVs forsøk på å dreie debatten bort fra forholdene for syke – og pleietrengende i det offentlige.

Å lovfeste rett til heltid er et blindspor. Det der rødgrønne kan foreta seg for å bedre forholdene ved sykehus og sykehjem, er å myke opp arbeidstidsbestemmelsene. Sykepleierforbundet har ennå ikke kommet seg ut av den vranglåsen de har havnet i. De bør snart innse at ansatte ønsker større fleksibilitet enn i dag med hensyn til når de kan jobbe.

Uten vikarbransjen blir det katastrofe i Helse-Norge.  Vikarbruken innen helse og omsorg økte med 14 prosent fra 2009 til 2010. Den største gruppen helsevikarer kommer fra Sverige. Hvis alle svenskevikarene ikke får jobbe mer enn 7,5 timers dag, vil en god del av dem droppe ut. Og hva skal vi da gjøre? Helse-Norge trenger all de arbeidskraft en kan få, og behovet vil øke radikalt i årene framover. Det haster med å innføre Nordsjø-turnus for de sykepleiere som ønsker det.

Notater

Silikonpuppenes bakside

Innfør forsikring ved skjønnhetsoperasjoner. Problemer med silikonpuppene bør ikke være det offentliges ansvar.

Over 100 000 norske kvinner har skaffet seg silikonpupper, og det blir stadig flere som får problemer med silikoninnleggene sine. Når det går galt, må skattebetalerne ta deler av regningen. Det foreligger ingen statistikk som viser hva silikonproblemene koster det offentlige. Det er på tide at myndighetene skaffer seg en slik oversikt.

Hvis det oppstår uforutsette komplikasjoner knyttet til en brystimplantasjon, blir det definert som sykdom og man kan har rett til sykepenger. Hvor stort sykefraværet knyttet til skjønnhetsoperasjoner er, har vi heller ikke har oversikt over.

Høyre, Senterpartiet og Frp har tatt til orde for at silikon-komplikasjoner ikke bør belastes skattebetalerne. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) skal forsøke å lage regler for hva slags silikonplager det offentlige skal dekke og hva de brystopererte må finne seg i å betale selv.

– Det kan godt tenkes at operasjoner ved private klinikker bør ledsages av en forsikring som dekker kostnadene hvis slike ting skjer. Da vil du se hele kostnadsbildet før du tar operasjonen, sier Høyre-leder Erna Solberg til Aftenposten.no.

Solbergs spor er verd å følge. De institutter som utfører denne typen inngrep bør pålegges å innarbeide en obligatorisk forsikring som skal dekke alle komplikasjoner som kan oppstå ved ulike typer skjønnhetsoperasjoner.

Helsekostnadene skyter i været. Det er nødvendig med klarere regler for hva helsevesenet ikke skal dekke. Komplikasjoner knyttet til skjønnhetsoperasjoner bør stå på denne listen.

Kommentarer

Røykehysteri og formynderi

Røykerne bør ikke kjeppjages og gjøres til landets helsemessige verstinger. Men vi bør lage systemer og ordninger der fellesskapet ikke uhemmet belastes for menneskers gale valg i ut fra et helsemessig perspektiv.  Det må koste mer å påføre seg helseskader.

Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Kreftforeningen, Idrettsforbundet og Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke er blant de som krever nye drastiske tiltak mot røyk og snus. De vil ha røykeforbud utenfor utesteder og på skoler, holdeplasser og togstasjoner. Det er samarbeidsorganisasjonen ”Tobakksfritt”, hvor de nevnte organisasjonene er medlemmer, som fremmer kravene i Aftenposten i dag.

Nå er vi i ferd med å bevege oss over i formynderiet. Røyking er vitterlig ikke det eneste vi foretar oss som ødelegger helsen. Vi kan ikke frata voksne mennesker retten til å røyke dersom det påviselig ikke skader andre. Å nedlegge forbud mot at man kan røyke i friluft på en togstasjon eller på et busstopp, er å gå over grensen.

Tobakksfritt vil også heve grensen for å få kjøpt røyk fra 18 til 20 år. Det er heller ikke akseptabelt. Er man myndig og kan delta i styringen av landet gjennom å bruke sin stemmerett, må en selv også kunne kjøpe seg en pakke røyk.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helsedepartementet er ikke avvisende til strengere tiltak mot røyking. Han varsler en ny nasjonal strategi for å få redusert bruk av snus og tobakk.

–        Om en generasjon kan vi risikere at hele helsevesenet vårt ikke tåler presset. Hvis nordmenn i tillegg fortsetter å røyke på samme nivå som i dag, vil helsevesenet som vi i dag kjenner det, bryte sammen, sier Ingebrigtsen til Aftenposten. Fortsett å lese Røykehysteri og formynderi →