Stikkordarkiv: innvandring

Innvandring og norsk kultur

Jon Hustad har et stykke på vei rett i at innvandring truer norsk kultur, men det blir et bomskudd når han velger seg landets muslimske kulturminister, Hadia Tajik, som skyteskive

Journalist Jon Hustads kronikk i Aftenposten i går fikk det til å koke i kommentarfeltet på nettet. Igjen har vi fått et bevis på at innvandringsspørsmål engasjerer folk sterkt. Den som hører til den såkalte fortolkningseliten i landet vil si at dette er typisk norsk. Vi søker trygghet, holder fast på det velkjente og frykter det som er fremmed. Men det er ikke så mye å bry seg med. Innvandringen er kommet for å bli. Det multikulturelle samfunn er en realitet. Vi må lære oss å leve sammen selv om vi har ulikt syn på mange viktige spørsmål, hører til ulike religioner og har vokst opp i ulike tradisjoner. Vi må skape et samfunn basert på grunnverdier vi alle kan være felles om; respekt, toleranse, likeverd, menneskerettigheter og demokrati. Dette har vi hørt mange ganger. Det var omtrent dette kong Harald sa i sin nyttårstale og som statsminister Jens Stoltenberg har sagt gang på gang. Fortsett å lese Innvandring og norsk kultur

Ulønnsom arbeidskraft

Når det gir samfunnsmessige tap å importere arbeidskraft, skulle en i det minste tro nordmenn som ønsker det kan få jobbe mer.

Etter at Statistisk Sentralbyrå (SSB) for vel en uke siden la fram en rapport som viser at all form for import av arbeidskraft i det lange løp fører til en minus i samfunnsregnskapet, har vi fått tilløp til en debatt om noen viktige spørsmål når det gjelder utviklingen av det norske samfunn. Da Frp for første gang foreslo at det skulle lages et samfunnsregnskap som kunne fortelle hva innvandringen kostet, ble det er rabalder uten like. I fjor la Brochman-utvalget fram sin innstilling som viste at store grupper innvandrere bidra lite til verdiskapingen og belaster velferdsbudsjettet mer enn nordmenn flest. ”Hva var det vi sa”, kunne Frp si da. Det var nå i ferd med å bre seg den oppfatning at det lønner seg for samfunnet å importere arbeidskraft med høy kompetanse, mens asylsøkere og innvandrere fra den tredje verden gir minus. Når SSB-rapporten konkluderer med at all import av arbeidskraft i det lange løp gir minus, er det fordi de norske velferdsordningene er så pass rause. Fortsett å lese Ulønnsom arbeidskraft

Mer negative til innvandring

Motstanden mot innvandring øker. En skal være
utviklingsoptimist av mest overbeviste sort dersom en regner med at 22.juli
tragedien vil gi varige endringer i folks innvandringskritiske holdninger,

Vi har sett en stor endring i nordmenns syn på innvandring siden 2001, sier valgforsker
Bernt Aardal som presenterer resultatene fra valgundersøkelsen av
stortingsvalget i 2009.

Ikke overraskende er det Fremskrittspartiet som har de mest kritiske velgerne, fulgt
av Høyre og Senterpartiet. SV, Venstre og KrF har de mest positive velgerne.

Undersøkelsen viser at de mest innvandringskritiske bruker stemmeretten, men i den mest
innvandringskritiske gruppen er det bare to av ti som sier de har tillit til våre
folkevalgte.

Denne undersøkelsen bekrefter det inntrykket som mediene og politikerne har formidlet
de siste årene.

Integreringsbarometer

‘11 juli i år presenterte Vårt Land «Integreringsbarometeret» som viser at åtte av ti
mener at innvandrere må testes i norsk før de får statsborgerskap og at de i
denne forbindelse må gi et troskapsløfte til «Norge, demokratiet og landets
lover». Undersøkelsen viser videre at troen på et felles norsk verdisett som
demokrati, ytringsfrihet, likestilling og religionsfrihet øker. Et knapt
flertall inkluderer også den kristne formålsparagrafen blant disse
kjennetegnene. Barometeret viser at det blir stadig flere som mener de norske
verdiene står i kontrast og levemåter blant innvandrere fra Afrika, Asia og
Sør-Amerika. Det er stadig flere som mener innvandring utgjør en alvorlig
trussel mot det norske verdigrunnlaget og det er færre som tror det er mulig å
dele de grunnleggende verdiene på tvers av religiøs tilknytning.

 

Men dette er før 22.juli-tragedien. Er det noe som tyder på at denne tragedien har
endret folks holdninger til innvandring? Hvis vi skal tro på retorikken, er det
det som har skjedd. Det er skapt et inntrykk av Norge har svart på
terrorangrepet med å løfte fram et mer demokratisk samfunn, større åpenhet, økt
toleranse og et rungende ja til det flerkulturelle samfunn. Anders Behring
Breiviks ondskap skulle fordrives men kjærlighet, respekt og forståelse.

Dette var en god og trøstende tale i sorgen og fortvilelsen stund. Det bidro nettopp
til å demme opp for det hat som lett kan gro fram i slike situasjoner. Våre
ledere viste vei ved å løfte fram fellesskap og idealer. Mange innvandrer
opplevde å bli omsluttet i det norske storsamfunnet på en måte som aldri har
skjedd før. Dette kan gi gode ringvirkninger.

Hagen i
aksjon

Men mye  tyder på at vi ganske snart vil være tilbake til der vi var for 22.juli. Anders
Behring Breivik maktet å sjokkere en hel nasjon, men hans ekstreme ondskap har
neppe kraft i seg til å endre holdninger som har vokst fram i folket som følge
av at de problemer innvandringen skaper er blitt mer synlige. Få politikere har
bedre nese for det som rører seg blant folk enn Carl I. Hagen. Når han sist
helg valgte å stå fast på sin kritikk av norsk innvandringspolitikk og endatil
driste seg til å hevde at de fleste terrorister er muslimer, var vi med et
tilbake igjen i debatten før 22. juli.
I en del av retorikken framstilles nærmest 22.juli som en seier for det flerkulturelle
samfunn. Ingen sier selvsagt at «ingen ting er så vondt at det ikke er godt for
noe». Men en del  politikere og utviklingsoptimister ser ut til å drives framover av troen på at det går den rette veien med samfunnsutviklingen tross alt.
Høystemt
lovprisning

Det har vært påfallende å høre noe av den mest høystemte lovprisning av det
multikulturelle samfunns velsignelser. Det tåler vi godt i det traumet vi som
nasjon ble kastet inn i. Men faktum er at ideen om det multikulturelle samfunn
er i motvind i flere land i vesten. Denne debatten bør vi ta uten å knytte det
an til 22.juli. Og i rolige former. Det har politikerne ansvaret for. Dette
handler blant annet om hvordan de andre partiene møter Frp. Siv Jensen har sagt
hun vil bruke andre ord for ikke å bli misforstått. Christian Tybring- Gjedde
har beklaget at han har brukt for krasse ord i innvandringsdebatten. Dette er
en invitt til mer saklighet.

Det virker ikke som om Carl I. Hagen har fulgt med i timen, eller så har han tatt
på seg den jobben som Siv Jensen ikke ville påta seg, nemlig å rykke debatten
ut av 22.juli-retorikken. Carl I. Hagen forsøket vitterlig å si a også han
ville være varsom og omtenksom med hvilke formuleringer han ville bruke. Og det
er typisk hagen. Han kjører på to spor. Det som nok irriterer ham mest er at en
del innvandringsvennlige har forsøkt å bruke 22.juli til å stoppe munnen på
Frp.

Det er grunn til å minne om kulturminiuster Anniken Huitfeldt påminnelse om at en ikke
må gi Frp anledning til å innta en offerrolle i innvandringsdebatten.

 

 

De vonde spørsmålene –og politikken

De kritiske spørsmålene om politiets innsats på Utøya kan
fort bli en belastning for Ap som fram til nå er blitt løftet fram av Jens
Stoltenbergs storartede lederskap i en krise vi ikke trodde var mulig.
For to dager siden satte Dagsrevyen for alvor søkelyset på
hva politiet foretok seg etter bomben smalt 22 juli. I går forsøkte politiet å
gi svar på hvorfor det tok så lang tid før de gikk i land på Utøya. De maktet
på ingen måte å gi svar som folk vil slå seg til ro med. De oppnådde det
motsatt. I mediene i dag stilles spørsmålene med fornyet styrke. Og nå vil ikke
politikerne forholde seg i ro lenger. Fortsett å lese De vonde spørsmålene –og politikken

Innvandrere ut av trygden

I et sivilisert land som vårt er det vanskelig å unngå at innvandrere belaster velferdsordningene mer enn godt er. Alternativet er å akseptere at en større del av befolkningen blir fattige.

Det er 15 år siden Frps daværende innvandringspolitiske talsmann, Øyvind Hedstrøm, ba regjeringen om å legge fram et regnestykke som viste hva innvandringen kostet. Selv mente han at prislappen var på 26 milliarder kroner hvert år. Inntektene hadde han ikke regnet særlig nøye på. Kravet om et eget innvandringsregnskap ble bryskt avist med henvisning til det oste av innvandringsfobi og at vi ikke kunne begynne å sette prislapp på mennesker. Like fullt ble dette utspillet starten på at kostnader ved innvandringen kom høyere opp på den politiske dagsordenen. Fortsett å lese Innvandrere ut av trygden

Utkaster Stoltenberg

Stoltenbergs regel om at det ikke skal lønne seg å være ulovlig i Norge, er grei. Men i det virkelige liv har regler også unntak. Nei til de sultestreikene i Domkirken bør kombineres med en ny løsningstilnærming for spesielle papirløse.

 

Igjen er Jens Stoltenberg på banen med et budskap det ikke er lett å være uenige i. «Det skal ikke lønne seg å være ulovlig i Norge», er statsministerens enkle prinsipp. Han sa det gjentatte ganger i striden rundt Maria Amelie. I går gjentok han det som svar på spørsmålet om hva regjeringen akter å foreta seg noe i forhold til de om lag 50 etiopierne som har innledet en sultestreik i Oslo Domkirke. Svaret er at regjeringen ikke akter å foreta seg noe som helst. De sultestreikendes situasjon er avklart. De har fått sin sak grundig vurdert. Alle instanser har konkludert med at de ikke har et beskyttelsesbehov. Derfor får de ikke asyl og er blitt bedt om å reise ut av landet.

Problemet er at vi ikke har en utleveringsavtale med Etiopia. Myndighetene tar ikke imot dem som blir tvangsutsendt, kun de som returnerer frivillig. Denne situasjonen har etiopierne utnyttet. Fortsett å lese Utkaster Stoltenberg

Spark mot Stoltenberg

Før fikk Jens Stoltenberg så ørene flagret for at han var for unnvikende, svak, utydelig og konfliktsky. Nå blir han høvlet ned for at han er så ufølsom, sta og mektig at han ikke gidder høre på folket en gang.

Da Karita Bekkemellem for et og et halvt år siden ga ut sin biografi «Mitt røde hjerte», valset hun opp med usedvanlige friske spark mot Jens Stoltenberg. Jens fremsto som rene puddingen. Hun hevdet han var fraværende, feig og pinglete. Som eksempel på hvor tafatt og konfliktsky han kan være, skriver hun om en minister som stadig sovnet på møter i regjeringen. Jens lot henne sove. Bekkemellem skriver på grunnlag av et emosjonelt opprør. Hun fikk avskjed på grått papir som statsråd og følte seg naturlig nok sviktet, ofret og oversett. Når følelsene river i kroppen, er man som regel et stykke fra gi sanne karakteristikker av den som har satt følelsen i kok. Fortsett å lese Spark mot Stoltenberg

Drømmeinnvandreren Amelie

Selvsagt hører Maria Amelieh hjemme i Norge, men det er neppe tvil om at UNE gjør som Høyre, Ap og Frp har bestemt når de sender henne ut av landet. Reglene bør endres slik at barn og unge lettere får bli i landet, 

For Terje Skjeggestad, direktør i Utlendingsnemda (UNE) er saken krystallklar: Maria Amelia skal ut av landet. Så enkel er denne saken at det holder med at en saksbehandler tar avgjørelsen. Hun har ikke noe beskyttelsesbehov. I tillegg har hun oppholdt seg ulovlig i landet i ni år. Skjeggestad sørger for at det politikerne har bestemt skjer i praksis.

 Skjeggestad eller representanter sier selvsagt ikke offentlig at de ikke finner seg i at Maria Amelia peker nese til dem. De nøyer seg med å si at det er viktig å gjøre det klart at det ikke skal lønne seg å oppholde seg ulovlig i Norge.

– Det vil være urettferdig overfor dem som følger loven og reiser hjem dersom det å oppholde seg i Norge ulovlig skulle belønnes med oppholdstillatelse. Det vil også kunne tiltrekke mange tusen grunnløse asylsøkere til Norge og undergrave utlendingsforvaltningens vedtak og returarbeid, og i ytterste konsekvens selve asylinstituttet, skriver statssekretær Pål Lønseth (Ap) i Justisdepartementet i et innlegg på Arbeiderpartiets nettside.

 3000 papirløse

 Det er minst 3000 som lever papirløst her i landet. I fjor sto Maria Amelia fram- sterk, modig og dyktig- i boken «Ulovlig norsk» hvor hun forteller hvordan det er mulig å overleve som papirløs, endatil å få tatt en mastergrad.

 Det er ingen grunn til å anta at UNE ikke tolker regelverket riktig. Slik sett er det påfallende at Maria Amelie vil gå til sak mot UNE. Det er uklart hvilket rettsgrunnlag hun vil basere seg på.

 Det er ikke noen grunn for representanter fra Ap, Høyre og Frp å kritisere pågripelsen og utsendelsen av Maria Amelie. De støtter den innvandringspolitikken som føres. Det er nesten ikke til å tro at populistene i Frp er imot utvisningen, fordi de mener det er andre som burde vært sendt ut før henne, forbrytere for eksempel, hevder Frp.

De politikere som er imot dagens asylpolitikken, kan selvsagt bruke Maria Amelie som et eksempel på hva slags politikk de ikke ønsker.

 I Debatten på NRK i går, opptrådte Trine Skei Grande med klokskap og klarsyn. Hun nekter å være med på at barn skal lide under de valg deres foreldre tar. Det var foreldrene som gjorde Amelie til en ulovlig innvandrer. Hun var 16 år da hun kom til Norge og har vært på flukt siden hun var 11 år. I tillegg vil Venstre ha regler som sikrer at barn og unge som blir fullstendig integrert i Norge og mister kontakten med sitt hjemland, skal få bli.

Det virker som om det er dette SV og KrF også mener. Når Høyre henger seg på kritikken mot utsendelsen, er det saklig sett ikke noen grunn til det, ut over det at Høyre for tiden ønsker å fremstå som, et mest mulig mykt og forståelsesfullt parti. Høyre forsvarer seg imidlertid med at det må være mulig for regjeringen å vurdere enkeltsaker, nettopp fordi noen saker er helt spesielle og ikke lar seg fange opp av et regelverk.

 Opplagt sak

Det virker som om Høyre ikke har fått med seg at ifølge UNE er ikke Maria Amelie en spesiell sak i det hele tatt. Den er ikke vanskelig i forhold til regelverket.

« Loven er lik for alle – selv om det kan skjære i hjertet. Politikerne må ta ansvar for politikken de fører også når det er vanskelig», skriver Thorbjørn Røe Isachsen (H) i en kommentar på minerva.no i dag. Det gjør Jens Stoltenberg. Han var orientert om pågripelsen og sier han ikke vil foreta seg noe for å hindre at Maria Amelie blir sendt ut av landet.

 Heikki Holmås (SV) sa på NRK i går at SV sitter i regjering for å sørge for at Maria Amelie ikke skal sendes ut av landet. 

–        Jens kan fikse dette hvis han vil, sier Holmås til VG i dag. Får Holmås det som han vil, blir det «monstermastene» på ny. Nå skal det aksjoneres. Folket mot Jens. Han har fått med seg VG og protestene innad i Ap øker i styrke.

Dette kan bli en ny sak hvor SV får demonstrert sin politiske maktesløshet

 Under normale omstendigheter vil ikke en statsminister snu i en slik sak. Men den rødgrønne regjeringen fungerer ikke som normalt. Ingen statsministre har snudd så mye som Jens Stoltenberg.

 Arbeidsinnvandrer

 Det mest sannsynlige er at Maria Amelie sendes ut av landet i løpet av januar, men at Jens Stoltenberg sier at hun er velkommen til å søke om å få arbeide og oppholde seg i landet. Hun vil nok ikke ha problemer med å skaffe seg jobb.

 Maria Amelie kan bli en vinner til slutt. Det er nok et stort flertall i folket for at «Årets nordmann» skal få bli det hun aller helst vil være, – en nordmann. Hun er en drøm av en innvandrer.

 Men først må juristene og byråkratene få statuere sitt eksempel: Ingen utfordrer myndighetene slik Maria Amelie har gjort uten at det får konsekvenser. Når det gjelder asylsøknader er det firkanten som teller. Her skal det ikke være plass for politisk rundhåndhet og snillisme. De ansvarlige frykter konsekvensene.

Jens freder hijab

SV og Frp får kjempe mot hijab med de orker. Noe forbud mot hijab i skolen blir det ikke. Det har nå Jens Stoltenberg bestemt.

Jens Stoltenberg er blitt kritisert for ikke å være skikkelig på banen i debatten om muslimer og innvandring. Han lot Jonas Gahr Støre fronte regjeringen i debatten om Muhammedkarikaturene og de heftige protestene som fulgte. Da den unge islamisten Koyheldeen Mohammad dro ut av landet og debatten døde hen, malte Siv Jensen fortsatt videre på sin bekymring om islamisering.I forrige uke endte vi opp i en debatt om hijab og burka. Da rykket Jens Stoltenberg tidlig ut og sa at han ikke hadde tro på et sentralt forbud mot bruk av hijab i grunnskolen. Men det ble ikke noen ”Jens har talt, debatt slutt”- effekt utav det. Debatten fortsatte. Fortsett å lese Jens freder hijab