Stikkordarkiv: Jens Stoltenberg

Liv Signe Navarsete måtte ha EØS-realitetene inn med teskje av Jens Stoltenberg – og gikk glipp av en god valgkampsak. Det ender med at SV og Sp demonstrerer maktesløshet når de begynner å kjempe kamper de kan vinne

I Nationen i går ville ikke Liv Signe Navarsete bekrefte at Sp ikke ville kreve en reforhandling av EØS-avtalen om de rødgrønne vinner valget i høst. I går kveld måtte hun gi seg. Det skjedde etter at parlamentarisk nestleder i Ap, Martin Kolberg, hadde bedt SV og Sp om en rask avklaring. I går rykket også Jens Stoltenberg ut og gjorde det klart at det ikke ville bli aktuelt å forhandle med SV og Sp om endringer i EØS-avtalen; den ligger fast. Hvis SV og Sp vil være i regjering med Ap, er dette en forutsetning på samme måte som det er en forutsetning at Ap ikke vil søke om medlemskap i EU så lenge de er i regjering med SV og Sp. Fortsett å lese

Stoltenbergs fortjeneste

Erik Solheim, på vei bort fra sitt gamle parti og inn i Aps åpne favn, gir Jens Stoltenberg æren for at det rødgrønne prosjektet har overlevd. Han kunne ha spandert et rosende ord til hele bunten for at de har holdt ut med hverandre

«At den rødgrønne regjeringen har vart i åtte år, skyldes Jens Stoltenberg. Hadde Thorbjørn Jagland vært leder, hadde den vart i noen uker», sier tidligere statsråd Erik Solheim til Dagsavisen. Det han sier kan tolkes på flere måter. Det kan være en måte Erik Solheim posisjonere seg på i forhold til Jens Stoltenberg. Han vil være på Stoltenbergs parti, for det er det han har mest å vinne på i framtiden. I intervjuet avviser han ikke at han en gang kan komme tilbake som statsråd for Ap. Han vil ikke svare på om han vil stemme SV til høsten en gang. Det er altså en halvveis frafallen SVer som taler. Han er ikke alene om å vende sitt gamle parti ryggen. Fortsett å lese Stoltenbergs fortjeneste

SVs og Aps håpløse strategi

Det er Kristin Halvorsen, ikke Audun Lysbakken, som må bære ansvaret for at SV er i ferd med å gå til bunns. SV-velgerne kan like godt velge Rødt eller Ap. Det haster både for Ap og SV å komme seg ut av den rødgrønne tvangstrøyen.

 

SV har hatt stor betydning i norsk politikk. Deres historiske rolle er å representere et alternativ perspektiv på utenrikspolitikken og hindre at ikke Ap har beveget seg for langt inn mot sentrum. Da SV søkte makt i 2005 og fikk det, gikk det galt. Da hadde partiet en oppslutning på ni prosent. Nå ligger de på pluss minus fire prosent. Det har gått litt opp og ned i ulike perioder, men i det store og hele har SV tapt omtrent like stor oppslutning år for år. En helfrelst statistiker vil forlenge den kurven han ser og konkludere med at SV ved valget neste år får en oppslutning på rundt 3,5 prosent. Under sperregrensen og full katastrofe. Skjer det, kan vi få en diskusjon om partiet like godt kan legges ned. De som hører til den radikal fløy i partiet, kan da melde overgang til Rødt, mens de andre like godt kan finne seg til rette på venstresiden i Ap. Fortsett å lese SVs og Aps håpløse strategi

Sløvhet om sikkerhet

Jens Stoltenberg oppfordrer folk til å varsle om svikt i beredskapen. Det gjorde Jorid Bodin i 2010. Hun hadde helt rett, men ble fratatt oppgaver og er nå ute av systemet. Det er lydighet og innordning under det som passer sjefen som tydeligvis gjelder.

Statsminister Jens Stoltenberg ble varslet om mangel på styring, tildekking av problemer og hemmelighold knyttet til svikt i sikkerheten i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) to år før 22. juli-kommisjonens rapport. Den som varslet Statsministerens kontor, var daværende stedfortredende sikkerhetsleder i Departementenes servicesenter (DDS), Jorid Bodin. Fortsett å lese Sløvhet om sikkerhet

De stoltenbergske styringsgrep

Mye bra, men det virker ikke som om Jens Stoltenberg helt har tatt inn over seg at det ikke blir ny kultur og ledelse om det ikke skjer grunnleggende endringer i organisering og politikernes styringsfilosofi.

22.juli-oppgjøret i Stortinget i går ble som forventet. Jens Stoltenberg opptrådte med det alvor og den selvkritikk som situasjonen krever. Han beklaget at beredskapen sviktet og opptrådte på en måte som gjorde at folket oppfattet at han var lei seg og tok ansvar for det som sviktet. Han forsøkte ikke å skyve ansvar over på andre. Opposisjonen sa seg rimelig fornøyd med statsministerens opptreden på dette punktet.

Stoltenbergs program er at han vil følge 22.juli-kommisjonens anbefalinger. Det mener han regjeringen er godt i gang med. Det blir økte bevilgninger neste år, det skal øves mer, alle systemer skal gjennomgås, forsvaret skal fra januar av kunne bistå politiet ved kriser, det skal bygge et nytt beredskapssenter på Alnabru, det skal være døgnkontinuerlig helikopterberedskap og den generelle beredskapen skal bedres. Sannsynligvis vil regjeringen ta så pass godt i at  opposisjonen ikke vil  fremme forslag om å øke bevilgningene enda mer enn det regjeringen vil foreslå.

Opposisjonen vil fortette å kritisere for det som har skjedd og etterlyser større tempo i det som skal skje. Det er garantert mye å ta fatt i for Kontroll-og konstitusjonskomiteen.  Spesielt skal det bli interessant å få belyst forholdet mellom Knut Storberget og Ingelin Killengreen. Det skal selvsagt rasles med en del sabler framover. Siv Jensen er som vanlig mest høyrøstet og antyder riksrett mot tidligere justisminister Knut Storberget. Det blir medieoppslag av den slags.

Gårsdagens kritikk fra Knut Arild Hareide (KrF) om at Storberget i november i fjor feilinformert Stortinget, kommer til å falle dødt til jorden. Her tok Storberget kraftig forbehold og henviste til 22.juli-kommisjonen. Han baserte seg på den foreløpige rapporten fra Olav Sønderland . Den var ille. Litt bedre ble den endelige rapporten. Øystein Mælands bane ble at han gikk god for politiets rapport. I går slaktet justisminister Grete Faremo politiets vurdering av egen innsats. Mæland er historie.

Hvor mye opposisjonen kommer til å få ut av 22.juli i forhold til velgerne, er ikke godt å si. Jens Stoltenberg elsker å snakke om hvor god Ap er til å styre i kriser. Den slags tale lyder ganske hult for tiden. Skal Stoltenberg ha noen som helst sjanse for å beholde regjeringsmakten etter neste valg, må han imponere når det gjelder å rydde opp og «bevise» at sikkerhet og beredskap er mye bedre nå enn før 22.juli.

 

Det er ikke først og fremst bevilgninger det handler om, mener 22.juli-kommisjonen. Det handler om bevissthet om risiko, kultur og ledelse. Stoltenberg sier seg enig. Men den slags lar seg ikke endre i en håndvending. Kulturen sitter i de systemene vi har bygget opp. Man rekrutterer de ledere en mener passer i systemet. Det er så å si umulig for en statsråd å endre kulturen i en etat. Det er heller ikke enkelt å stå utenfor som en politisk leder å endre lederes måte å opptre på. Det er et langt lerret som her skal blekesMen det er mulig å komme et stykke på vei.

Staten har laget en plattform for ledelse. Det er selvsagt mulig å gjøre endringer her. Det er ved å vise «før og etter 22.juli» en kan bidra til å utfordre ledere på hva slags endringer en bestiller.

I dag har politiet om lag 120 mål de skal styre etter og rapportere i forhold til. Det vil være et viktig signal om at Grete Faremo har tatt til seg kritikken fra 22.juli-kommisjonen om for mye detaljstyring om hun reduserer målene til 100 for eksempel.

Det vil også være et viktig signal om regjeringen innfører en ordning med at et brev fra  etatssjefene om konsekvenser av budsjettet  gjøres offentlig før budsjettet vedtas. Dette vil skjerpe politikernes ansvar for hva som antas å bli konsekvensene av budsjettet..

I årsmeldingen kan en bli bedt om å oppgi hvor mange årsverk etaten bruker på rapportering. Politikerne kan dermed se hva stadig mer rapportering faktisk koster.

22.juli-kommisjonen peker også på at koordinering og styring er vanskelig og at ansvar pulveriseres. Dette er konsekvensen av at vi har tre forvaltningsnivåer med en drøss småkommuner, departementer og et utall direktorater. Det er for mange kokker og for mye søl i norsk forvaltning. Grunnen til at det er blitt slik, er ønsket om å styre mest mulig med mål, skjerpede krav, flere lover, mer rapportering og mer tilsyn.

. Formuleringer som om «tellehysteriet i politiet har gått på beredskapen løs» og «vi trenger ikke flere mål, sannsynligvis færre» kan gir grunn til å tro at Stoltenberg er rede til mer grunnleggende systemkritikk.

Venstres leder, Trine Skei Grande, er den som går lengst i å kritisere den detaljerte målstyringen som preger offentlig sektor. Hun etterlyser flere «kloke ansatte» som viser handlekraft og gjør det fordi de vet de har støtte fra gode ledere.

På dette området skal det bli spennende å se hva Høyre kommer opp med. De er i fremste rekke når det gjelder å tro på målingens fortreffelighet. De har i alle fall vært det. Kanskje de også har fått noe å tenke på etter 22.juli-kommisjonens rapport.  

Ansvar, makt og ledelse

Det er høysesong for skråsikre meninger og lettvinte skrivebordsløsninger frikoblet fra maktens realiteter. Kravet om at Jens Stoltenberg må trekke seg, er kun en av dem.

Det er høysesong for skråsikre meninger om ledelse etter 22.juli-kommisjonens rapport. Før helgen sto opposisjonslederne i kø for å belære Grete Faremo om ledelse, at det handler om tillit og tydelighet og at man ikke skulle gjøre det slik hun hadde gjort det i forhold til Øystein Mæland. Ledere som er synlig offentlig opplever ofte at folk som står utenfor mener å vite best hva en skal gjøre. Når politikere siterer læreboka i ledelse som kritikk av en politisk motstander, kan man som regel ta det meste med en klype salt. De hadde sannsynligvis gjort akkurat det samme om de var i Faremos situasjon. Fortsett å lese Ansvar, makt og ledelse

Åpenheten på papiret

”Mer åpenhet og demokrati”, sa Jens Stoltenberg. 22.juli-kommisjoen svarte med å bygge et avlyttingssikkert rom for hemmelige samtaler – for å få sannheten på bordet.

Noe av det første 22.juli-kommisjonen foretok seg, var å be statsministeren om å få unndra deler av rapporten de skulle lage fra offentligheten. Det ville være enklere å få fram alle sider ved saken hvis folk kunne forklare seg anonymt, var argumentet. Raskt var mediene og politikere på banen og sa at nå får vi se om Stoltenberg mente det han sa om åpenhet etter 22.juli. Han mente det. Offentlighetsloven måtte legges til grunn og hele rapporten offentliggjøres. Fortsett å lese Åpenheten på papiret

Aps vaklende styringsevne

Jens Stoltenberg vasser i styringskriser, men med Sp og SV på laget og fanget av de tusen hensyns lov, har han mistet makt og evne til å gjøre det han gjerne ville gjort

I dag er det 125 år siden Det norske Arbeiderparti ble stiftet. «Styringspartiet» hadde intenst ønsket seg en bedre ramme for feiringen. Ap gjør det dårlig på meningsmålingene, etter 22.juli lyder det hult når Ap snakker om «styring som gir trygghet», Jens Stoltenberg kan komme til å bli møtt med et mistillitsforslag i Stortinget i høst og et flertall av folket mener nå Erna Solberg  er best egent til å være statsminister. Fortsett å lese Aps vaklende styringsevne

Stoltenbergs svikt

Jens Stoltenberg feiler når han møter 22.juli-kommisjonens flengende kritikk med kontinuitet framfor brudd og «revolusjon» når det gjelder styring og ansvar,

På denne tiden i fjor var Jens Stoltenberg en helt. Han ble hyllet nasjonalt og internasjonalt for måten han taklet 22.juli-terroren på. Han gjorde alt riktig når det gjaldt å representere og kommunisere inn i det emosjonelle traume offentligheten befant seg i. Ut fra et maktperspektiv gjorde han også alt riktig da han nedsatte 22.juli-kommisjonen og fikk opposisjonen med på at en skulle vente et helt år til en tok den avgjørende debatten om ansvar. Fortsett å lese Stoltenbergs svikt