Stikkordarkiv: Jens Stoltenberg

Kommentarer

Omstridt og statsmann

Jens Stolenberg får en ikke på en formel. Ledere med makt bedømmes ulikt avhengig av øynene som ser. En styrke ved den nye boken er at den korrigerer medienes tendens til ensidighet og lar ulike bilder av Stoltenberg lederstil stå side ved side

Offentlige personer må finne seg i at mediene til stadighet gir et feilaktig bilde av hvem en er, hva som driver en og hva en vil oppnå.  Mediene har en tendens til å være enig med siste taler. Journalist og kommentatorflokken mener fort det samme. Heldigvis for den som blir utsatt for medienes vurdering, er hukommelsen ikke særlig god. Den som i en situasjon kan bli beskrevet som svak og vinglete, kan i en situasjon noen måneder etterpå bli beskrevet som sterk og uforsonlig.

Ulikt beskrevet

Den person som oftest er blitt vurdert og kommentert de siste 10 årene, er statsminister Jens Stoltenberg. Knapt noen er blitt beskrevet så forskjellig som ham. Han har blitt framstilt som steil, sta og ufølsom i en situasjon og som nær, omsorgsfull, lyttende i en annen. Karita Bekkemellem slaktet ham i sin bok. Kommentatorer kalte det for det for et forsøk  på karakterdrag. Gerd Liv Valla var heller ikke nådig mot Stoltenberg da hun i bokform fortalte sin historie. Felles for disse to var at de i årevis var tette politiske venner. Likevel endte de opp med å beskrive ham som konfliktsky, lite modig, vinglete og utydelig. I deres bøker framstår han som en som ikke holder mål som leder når det gjelder.

Etter 22.juli ble Jens Stoltenberg nærmest forgudet som leder. Da ble han opplevd som nær, omsorgsfull, sterk og besluttsom. Han var lederen som endelig fikk vist hva som bor i ham. Her var statsmannen, vår nye landsfader, den beste statsministeren et land kan ønske seg.

I går lanserte Thor Viksveen sin bok «Jens Stoltenberg, et portrett». Det viktigste med denne boken er at den bidrar til å nyansere bildet av Stoltenberg. Marie Simonsen skriver i Dagbladet i dag at boken praktisk talt er irrelevant fordi den for det meste er skrevet før 22.juli. Viksveen har nøyd seg med å legge til et kapittel og har ført framstillingen fram til valget i september.

Marie Simonsen tar feil når hun mener 22. juli er det som forteller sannheten om Jens Stoltenberg og som derfor må styre det som tidligere er sagt om ham. Thor Viksveen har gjort rett når han lar dette bildet så sammen med de tidligere bildene som er tegnet av Jens Stoltenberg.

Hvem er han?

Hvem er Jens Stoltenberg? Hva kjennetegner hans lederstil ? Det sanne bildet er ikke 22.juli og dagene som fulgte. Det er heller ikke en mellomting mellom det Karita Bekkemellem og Gerd­-Liv Valla skriver og 22.juli. Når Thorbjørn Jagland en gang kommer med sine memoarer, vil han levere sitt bilde av Jens Stoltenberg. Det blir garantert noe annet enn 22.juli-bildet. Det handler om øynene som ser, nesten like mye som den de ser på.

Jens Stoltenberg operer i en rolle. En av de sterkeste rollene i vårt samfunn er å være statsminister. Enhver gir en rolle et personlig preg. Samtidig hjelper rollen en til å opptre i situasjoner på en annen måte enn man egentlig er. Roller er slitsomme å leve lenge i dersom det blir en betydelig avstand mellom den en er og opplever seg å være og den rollen en er i.

Til en politisk rolle hører det bøttevis av kritikk, men også ros. En statsminister blir hele tiden utsatt for ytterlighetene – beundring og fullstendig forkastelse. Ledere får etter hvert trening i å leve i denne typen spenninger.

En statsminister har stor makt. Det betyr at en er særlig utsatt for sterke reaksjoner og bedømmelse. Hvordan en erfarer at en annen er, har sammenheng med en selv. Aktører er ikke nøytrale dommere.  Det Karita Bekkemellem og Gerd-Liv Valla skriver om Jens Stoltenberg  «som type» forteller mye om dem selv. De er styrt av egne følelser. Deres, som andres subjektive vurderinger må tas med en klype salt. For de er bare et av mange bilder.

De fleste statsministre elle presidenter gjør det  bra når nasjonale kriser truer. Jens Stoltenberg imponerte som statsminister 22.juli og dagene som fulgte. Etter all sannsynlighet ville både Kjell Magne Bondevik, Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland eller Erna Solberg vunnet respekt og annerkjennelse om de hadde vært statsminister i denne krisen.

Måten Jens Stoltenberg opptrådte på som leder på knyttet til 22.juli vil ha betydning for hvordan han blir beskrevet som leder framover. Karita Bekkemellem ville neppe skrevet det hun skrev om hun hadde gitt ut bok i høst. Likefult er det bildet hun tegnet av Stoltenberg  greit nok. Det er ikke usant, for det er det bildet hun satt igjen med etter å ha fått sparken som statsråd.

Det er godt gjort av Jens Stoltenberg  å holde de rødgrønne sammen. Men han leder ikke en sterk regjering. Som regjeringssjef og beslutningstaker framsto Kjell Magne Bondevik som dyktigere. Forklaringen kan være at det nesten er umulig å holde orden på SV og Sp. Høyre, KrF og Venstre klarte i større grad å stå samlet utad.

Personen er viktig. Politikken er viktigst. Politikken knyttet til 22.juli er ennå ikke hentet skikkelig fram. Det skjer først når kommisjonen leverer sin rapport i august neste år. Så langt har Jens Stoltenberg opplevd en personlig opptur knyttet til den måte han taklet 22.juli på. 22. juli kan fort blir en nedtur når konklusjonene og konsekvensene av 22. juli etter hvert skal trekkes.

Kommentarer

Telefon og politikk-forviklinger

Telefonsamtalen et ikke så viktig som noen gjør den til. Erkekonservative Georg W. Bush hadde da mer enn nok av politiske grunner til ikke å åpne dørene i Det hvite hus for den rødgrønne Jens Stoltenberg med det USA-fiendtlige SV på slep.

For to uker siden oppsto det en gedigen debatt om det Knut Storberget sa eller ikke sa i en telefonsamtale med bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen. Hun følte seg presset til å mildne kritikken av politiets innsats 22.juli. Storberget tilbakeviste dette. Inge av de kunne huske nøyaktig hva som ble sagt for vel to måneder siden.

Det er mulig Jens Stoltenberg har hukommelse som en elefant og husker hva han sa til president Georg W. Bush da han for seks år siden ringte for å gratulere ham med valgseieren og jobben som statsminister. Bakgrunnen er Aftenposten og NRK som i går kunne fortelle med henvisning til sikre kilder at denne telefonsamtalen førte til at Jens Stoltenberg ikke fikk besøke Bush i Det hvite hus. Det påstås endatil at denne telefonsamtalen skadet forholdet mellom USA og Norge. Fortsett å lese Telefon og politikk-forviklinger →

Kommentarer

Valgets kvaler

Den rene fornuft er kommet i miskreditt på tidens torg. Det gjelder å føle for tiden. Det er mer strevsomt, men lurere å bruke hodet når en skal stemme eller bestemme seg.

Innen god gammeldags vitenskap nytter det ikke for forskere å bedyre at ting må være slik eller slik fordi en føler det på seg eller at det samsvarer med ens institusjon. Alt som skjer innen akademia skal forankres i rasjonell tenkning. I teorien skal det i alle fall være slik. I praksis viste Harald Eia med sine «hjernevask»-programmer at emosjonelle stemninger i tiden, trender og politisk korrekthet påvirker de som snakker med forskerhatten på. Fortsett å lese Valgets kvaler →

Kommentarer

Solberg i solen

Velgerne gir Erna Solberg bedre karakter enn Jens Stoltenberg. Et signal om det som kommer. Hvis Stoltenberg fortsetter i samme  rødgrønne spor fram til 2013, vil Solberg overta statsministerkontoret.

I en undersøkelse som Respons har laget for Aftenposten, får Erna Solberg karakteren 4,4 på en skala til 6. På spørsmålet om hvor god eller dårlig jobb partilederne gjør, får Jens Stoltenberg 3,8, Siv Jensen og Knut Hareide 3,5, Kristin Halvorsen 3,4, Trine Skei Grande 3,2 og Liv Signe Navarsete 3,0. Det er verd å merke seg at Siv Jensen, som er den partilederen som har vært i mest uvær de siste månedene, fortsatt kommer rimelig greit ut. Fortsett å lese Solberg i solen →

Kommentarer

Kutt og dristigere klimamålene

Roar Flåthen har et poeng når han sier nei til at to tredjedeler av reduksjonen i utslipp av klimagasser skal skje nasjonalt. I så fall bør Norge bla opp flere milliarder til fattige land slik at samlede utslippskutt innen 2020 blir på mer enn 30 prosent.

Da Jens Stoltenberg lanserte målet om 30 prosents kutt i utslippet av klimagasser innen 2020, ble han møtt med stormende applaus. Det var som å høre SV og Venstre på sitt beste når det gjaldt en offensiv klimapolitikk. For Stoltenberg var det imidlertid et vesentlig premiss at en stor del av måloppfyllelsen skulle skje ved at Norge kjøpte klimakvoter. Vi skulle betale for CO2-renseprosjekter i fattige land. Dette skulle vi ta inn i vårt eget klimaregnskap. Diskusjonen bølget en tid om hvor store kutt som skulle skje her hjemme. Da daværende miljøminister Helen Bjørnøy sa at det måtte bli to tredjedeler, fikk hun korreks av statsministeren. Han gjorde oppmerksom på at regjeringen ennå ikke hadde bestemt seg. Men klimaforliket i 2008 endte med to tredjedelers kutt  her hjemme. Alle partiene ble med på forliket med unntak av Frp.

Økte utslipp

For et par uker siden kom melingen om at utslippet av klimagasser økte med 4,8 prosent i fjor.  Det er fint lite som tyder på at de målene som er satt, er realistiske. Det går faktisk den gale veien. Miljøvernminister Erik Solheim sier han vil komme med en ny tiltakspakke i høst i som del av  klimameldingen som kommer i høst. Den har vi hørt før.

I dag tar LO-leder Roar Flåthen bladet for munnen. Det blir for dyrt å kutte to tredjedeler her hjemme, sier Flåthen til Aftenposten. Han vil ha en mer realistisk tilnærming til hvor stor andel av kuttene som skal tas i Norge. Det er nok en rekke politikere fra Høyre og Ap som liker det de hører.  Både Ketil Lund (Ap) og Frank Bakke-Jensen (H)har tidligere uttalt at vi det er grunn til å drøfte sider ved klimaforliket. Ketil Solvik Olsen (Frp) kan nærmest si «velkommen etter» til Ap og H. Mye tyder på at vi igjen ender opp i en situasjon der det blir Høyre, Ap og Frp mot småpartiene.

Flåthen har et poeng når han advarer mot utslippskrav som i praksis betyr at Hydro og Elkem, som er verdensledende på å utvikle teknologi som gir lavere utslipp, må bygge ned i Norge og flytte produksjonen til utlandet. Flåthen trekker også fram det amerikanske selskapet Alcoa som har fått nei til å bygge et aluminiumsverk i Finnmark med mindre det blir full CO2-rensing fra første dag av. Det blir for dyrt. Alt ligger til rette for at Alcoa vil bygge fabrikken i et annet land.

Utslippet av klimagasser er et globalt problem. Det hjelper ikke det fnugg om bygger industrivirksomhet i vårt land og ber de samme bedriftene etablere seg i andre land.

Flåthens argument om at det er for dyrt å legge opp til store kutt i klimautslippene, holder imidlertid ikke. Er det noen som har råd til å bruke mer penger på teknologi og tiltak som kan få ned klimautslippene, så er det Norge.

Mongstad

Vi har forpliktet oss til å bruke diverse milliarder på CO2-rensing på Mongstad. Det er ingen grunn til å sette bremsene på med mindre en konkluderer med at man ikke vil lykkes langs det sporet en har fulgt. I dag skriver Dagens Næringsliv at Aker Clean Carbon er plukket ut til å delta i utviklingen av  CO2-rensing av amerikanske kullkraftverk. Det er et tankekors at de skal bruke den samme teknologien som norske myndigheter mener kan være helsefarlig. Et standpunkt som er omstridt også i EU-sammenheng.  På Mongstad virker det som om det er opptatt av å utvikle en teknologi som er overlegen i forhold til de alternativer som finnes på markedet. De vil utvikle «den unike og imponerende norske løsningen». Hvis de lykkes, kan det vise seg at det er verd en investering på 15 milliarder kroner eller hva det nå til slutt vil koste.

Tyskland har bestemt seg for å stenge atomkraftverkene. De håper selvsagt at de skal kunne basere seg i større grad på klimavennlig energiteknologi. Faren er at de blir mer avhengig av forurensende kullkraftverk. Her kan gass fra Norge være et alternativ. I et globalt perspektiv kan det altså forsvares at Norge satser mer på gasskraftverk selv om det vil føre til økt utslipp av klimagasser innenfor landet grenser.

Hvis Norge skal redusere kuttmålet knyttet til gasskraftverk og industri, kan vi ikke slippe unna kutt knyttet til transport og energiøkonomisering.

Å ta to tredjedeler av kuttene på hjemmeplan, er et standardkrav i EU. Det er mulig å snakke med EU og forklare at Norge er i en spesiell situasjon og at det ikke vil hjelpe Europa å nå sine mål om det kuttes for brutalt i Norge.  Norge må imidlertid ikke få ord på seg for ikke å ville kutte fordi vi ikke vil gå glipp av tapte inntekter fra gass og annen industrivirksomhet.  Det bør vi markere ved å gjøre det klart at vi vil øke våre utslippskutt med 35 prosent innen 2020 og ta halvparten på hjemmeplan. Det betyr altså at vi må si oss villige til å betale betydelig mer for CO2-tiltak i andre land. Det har vi råd til.

Kommentarer

Jens i kongetrøbbel

Jens Stoltenberg har rett, men når en gammel konge blir lei seg og «alle» henger seg på, var det nytteløst for Stoltenberg å snakke fornuft og prinsipper. Til slutt var det bare å si at han hadde gjort en feil. Nå dør en ikke-viktig sak heldigvis.

Medaljevesenet har hatt trange kår i Norge.  Da vil i 1905 rev oss løs fra svenskene, sa vi samtidig «nei takk» til den svenske kongens ordensvesen. Konger er tradisjonelt sterke tilhenger av medaljer og glitter.  Det ble etter hvert til at også vår kong Haakon fikk  fullmakt til å dele ut noen medaljer til nordmenn som hadde gjort en bemerkelsesverdig innsats.

SV og store deler av Ap har i alle år vært særdeles lite opptatt av å dele ut militære æresbevisninger. Denne regjeringen har hatt problemer med å snakke åpent om at Norge deltar i kriger. De vil helst snakke om at det er amerikanerne som driver krig i Afghanistan. Vi  driver bare med vakthold og beskytter lokalbefolkningen. Nå er dette bildet helt endret. For tiden går det en serie på NRK som ikke etterlater noen som helst tvil om at Norge deltar i en krig. Fortsett å lese Jens i kongetrøbbel →

Kommentarer

Makt, kontroll og følelser

Jens Stoltenberg har full kontroll over sin lederstil, ikke nødvendigvis over partiet. Kristin Halvorsen har kontroll på begge deler.

Liv Signe Navarsete lot følelsene koke over onsdag da en kvinne kritiserte henne sønder og sammen for ikke å ha gjort nok for å hindre nedleggelse av fødeavdelingene ved flere sykehus på Vestlandet. Navarsete svarte med samme mynt. Ingen bør være i tvil om at hun har kjempet som en løve for å forhindre det vedtaket som til slutt ble fattet. Det er ikke vanskelig å forstå at hun synes det er urettferdig å få en skyllebøtte for ikke å ha gjort nok kastet over seg. Hun er både sint og skuffet over at hun tapte en kamp som for henne var like viktig som SVs kamp for å hindre oljeboring i Lofoten. Nederlaget svir. Hun hevder hun er blitt ”trampet på”. Det er så uvanlig det kan få blitt at statsråder bruker slike karakteristikker mot sine egne regjeringskollegaer. Fortsett å lese Makt, kontroll og følelser →

Kommentarer

Stoltenberg i EU-knipe

Det ligger an til at Aps landsmøte vil tvinge Jens Stoltenberg til å legge ned veto mot EUs postdirektiv. Det vil sette EØS-avtalen i spill. Det er duket for en gryende EU-debatt.

Motstand mot viktige EU-direktiver er regelen. Ap og Høyre sørger for at de blir banket igjennom til tross for til dels sterke protester. I går bestemte de to partiene seg for å innføre EUs datalagringsdirektiv. Hvis de hadde ønsket det, kunne de utsatt saken. Direktivet er omstridt innad i EU og sterke krefter arbeider for at direktivet skal endres. Det er betydelig motstand mot at all digitalisert kommunikasjon om alle innbyggerne skal lagres et halvt år i tilfelle politiet har behov for opplyninger i sin etterforskning av straffbare handlinger. Fortsett å lese Stoltenberg i EU-knipe →

Kommentarer

Kompromiss som forvirring

Det er ikke noen poeng for Jens Stoltenberg å snekre et lealaust oljekompromiss som maks kan vare to år. Han må si et krystallklart ja eller nei til olje i Lofoten, hvis ikke blir velgerne sprø av manglende beslutningskraft.

 

«Beslutningskraft» er ikke er honnørord som den rødgrønne regjeringen kan smykke seg med. Derimot er «kompromissvilje» en passende betegnelse for Jens Stoltenbergs mannskap. Ingen regjering har ombestemt seg så ofte som denne. Jens Stoltenberg kan så visst ikke beskyldes for at han har latt det gå prestisje i saker. Han er god til å lytte i diverse retninger og snekre sammen levelige kompromisser. Når en tar i betraktning hvor mye større Ap er enn SV og Sp til sammen, er det ikke grunnlag for å hevde at Ap til stadighet overkjører de to småpartiene de regjerer sammen med.

Jens Stoltenberg er en kompromisskunstner slik Kjell Magne Bondevik var det. En statsminister i en samarbeidsregjering må være god til å snekre kompromisser om en skal klare å holde sammen år etter år. Det hører med til bilde at en kompromissvillig statsminister får kritikk for ikke å være tydelig nok, for sein på ballen, for lite djerv med å kjempe igjennom sitt eget syn og at det tar for lang tid før en konkluderer i saker der det er intern uenighet. Fortsett å lese Kompromiss som forvirring →

Kommentarer

Utkaster Stoltenberg

Stoltenbergs regel om at det ikke skal lønne seg å være ulovlig i Norge, er grei. Men i det virkelige liv har regler også unntak. Nei til de sultestreikene i Domkirken bør kombineres med en ny løsningstilnærming for spesielle papirløse.

 

Igjen er Jens Stoltenberg på banen med et budskap det ikke er lett å være uenige i. «Det skal ikke lønne seg å være ulovlig i Norge», er statsministerens enkle prinsipp. Han sa det gjentatte ganger i striden rundt Maria Amelie. I går gjentok han det som svar på spørsmålet om hva regjeringen akter å foreta seg noe i forhold til de om lag 50 etiopierne som har innledet en sultestreik i Oslo Domkirke. Svaret er at regjeringen ikke akter å foreta seg noe som helst. De sultestreikendes situasjon er avklart. De har fått sin sak grundig vurdert. Alle instanser har konkludert med at de ikke har et beskyttelsesbehov. Derfor får de ikke asyl og er blitt bedt om å reise ut av landet.

Problemet er at vi ikke har en utleveringsavtale med Etiopia. Myndighetene tar ikke imot dem som blir tvangsutsendt, kun de som returnerer frivillig. Denne situasjonen har etiopierne utnyttet. Fortsett å lese Utkaster Stoltenberg →