Stikkordarkiv: Jens Stoltenberg

Kommentarer

Kontroversiell ledelse

Når Ap går sterkt fram på meningsmålingene, skyldes det at Jens Stoltenberg våget å stå fram som en modig, konsekvent og tydelig leder selv om han ble pepret med kritikk i Amelie-saken. Det er denne typen ledelse BI-rektor Tom Colbjørnsen etterlyser,

Jens Stoltenberg er blitt kritisert for å være en svak, utydelig, konfliktsky og konsensusøkende leder som kommer for seint på banen i kontroversielle saker. I striden rundt Maria Amelie viste han en annen side. Han var raskt på banen, forsvarte beslutningen om å sende Amelie ut av landet og støttet Utlendingsnemdas konklusjon om at hun ikke har behov for beskyttelse. Han fremholdt nødvendigheten av konsekvens i den politikken som blir ført, at det må være likhet for loven og at det ikke er politikerne oppgave å gripe inn i saker som har fått en forsvarlig behandling selv om folk protesterer.

Jens Stoltenberg har aldri møtt så hard og uforsonlig kritikk som i denne saken. Han ble kritisert sønder og sammen for den lederstil han viste. Det er ikke uvanlig at folk hamrer løs på lederstilen når de er uenige i sak. Politiske kommentatorer hevder at velgerne kom til å straffe Ap hardt for den umenneskelige politikken de fører.

Fram 4,8 prosent

Så skjer det motsatte. Arbeiderpartiet går fram 4,8 prosentpoeng til 30,8 prosent på en måling som Synovate har laget for Dagbladet. Fremgangen skyldes blant annet måten Maria Amelie-saken ble håndtert på. På en annen måling fra Norstat i Vårt Land fredag gikk Ap fram 3,3 prosentpoeng til 28,9 prosent. .

Sannsynligvis er folks syn på innvandring en viktigere årsak til fremgangen enn den lederstil Jens Stoltenberg viste. Denne saken illustrerer samtidig at en leder ikke kan bruke den antatte folkemening som kompass i kontroversielle saker. En må våge å stå for det en selv mener er rett og som samlet sett gir de resultater en vil oppnå. Ledere må lytte. Det betyr ikke at de nødvendigvis må bøye seg for det de hører.

I forrige uke kritiserte BI-rektor Tom Colbjørnsen norske ledere for å være for lite opptatt av å styre. Han angrep kreative ledere som elsker å kjøre prosesser fremfor å konkludere og vise vei. Han mener ledere må slutte å oppføre seg som tjener for de ansatte, bli tøffere, tåle mer kritikk og være forberedt på å bli hengt ut i avisene etter kontroversielle avgjørelser. Det kan bli for mye prat og medbestemmelse. Vekst og fornyelse krever tydelig ledelse, mener Colbjørnsen.

I Dagens Næringsliv korrigerer Øyvind L. Martinsen, førsteamanuensis ved BI, ledelsessynet til sin egen rektor. Han avviser styrende ledelse og hevder at forskningen er ganske entydige på at det er en relasjonsorientert, støttende og utviklende ledelse som fungerer.  

–        Om man ser på nyere internasjonal forskning, er det mye som tyder på at problemet når de kommer til ledelse er at mange ledere rett og slett styrer for hardt og tar for lite hensyn, sier Martinsen, som sier at han ikke nødvendigvis er uenig i det Colbjørnsen sier.

«Kondomledelse»

Choice-sjef Petter Stordalen tar avstand fra den «kondomledelse» han mener Colbjørnsen forfekter. Han tror ikke på ledere som trer sine oppfatninger ned over medarbeiderne, understreker behovet for lagspill og mener det er et bomskudd å kritisere ledere for å være for opptatt av det medarbeiderne mener.

Det er ikke godt å vite om Colbjørnsen, Martinsen og Stordalen er nevneverdig uenige når det kommer til stykket. Colbjørnsen etterlyser en debatt. Det virker som om han er lei en form for politisk korrekthet som er i ferd med å bre seg. Det snakkes nesten bare om ledere som lytter, støtter, motiverer og samarbeider. I praksis er det ofte beinharde maktkamper som skjer, slik vi ser det i politikken. Da kan ikke ledere skygge unna og søke konsensus hele tiden. De må våge, bestemme og ta kritikken som kommer.

Colbjørnsen tar ikke til orde for et gammeldags autoritært lederskap. Han sier ikke at ledere ikke skal være opptatt av å bygge relasjoner, involvere og støtte. En leder som skal oppnå resultater kan ikke fremstå som en dominerende, ensom ulv. En må forankre, motivere og samle støtte for det en vil oppnå. Hvis ikke blir beslutninger som slag i løse luften. Man styrer ikke kompetente arbeidstakere med en «Jeg har bestemt, ferdig med det»- holdning.

Den konsensussøkende leder

Solfrid Flateby, direktør i Reitan-gruppen har ikke tro på Colbjørnsens medisin for godt lederskap.

–        Når vi ser at kun 20 prosent av norske studenter vil bli ledere i dag mot 40 prosent for bare noen år tilbake, så sier det noe om at arbeidstakere i dag er mer opptatt av å dyrke sitt fag og sørge for tid til familie og fritid. Da er det bare til å forstå at denne endringen også endrer måten å lede på, sier Flateby.

Nettopp, og det er dette som bekymrer Colbjørnsen. Vi er i ferd med å skape et ideal om en harmoniserende, konsensussøkende leder som må ha alle med. En slik idealisert virkelighet finnes de færreste steder.

Virksomheter trenger ledere som viser vei, som våger å treffe kontroversielle avgjørelser og bli møtt med sterk kritikk. Ledere må noen ganger tåle å høre at de ikke lytter, ikke støtter, ikke tar hensyn, bare kjører sin egen vilje igjennom. I slike situasjoner er det tungt å være leder. Det tar mye tid og en klarer ikke legge jobben fra seg selv når en har fri.

Jens Stoltenberg er en leder med mye emosjonell intelligens, som forstår deg meget godt på folk, er forankret i verdier, hensynsfull og med evner til å lytte. De siste ukene har han stort sett bare fått høre det motsatte.

Kommentarer

Spark mot Stoltenberg

Før fikk Jens Stoltenberg så ørene flagret for at han var for unnvikende, svak, utydelig og konfliktsky. Nå blir han høvlet ned for at han er så ufølsom, sta og mektig at han ikke gidder høre på folket en gang.

Da Karita Bekkemellem for et og et halvt år siden ga ut sin biografi «Mitt røde hjerte», valset hun opp med usedvanlige friske spark mot Jens Stoltenberg. Jens fremsto som rene puddingen. Hun hevdet han var fraværende, feig og pinglete. Som eksempel på hvor tafatt og konfliktsky han kan være, skriver hun om en minister som stadig sovnet på møter i regjeringen. Jens lot henne sove. Bekkemellem skriver på grunnlag av et emosjonelt opprør. Hun fikk avskjed på grått papir som statsråd og følte seg naturlig nok sviktet, ofret og oversett. Når følelsene river i kroppen, er man som regel et stykke fra gi sanne karakteristikker av den som har satt følelsen i kok. Fortsett å lese Spark mot Stoltenberg →

Kommentarer

Forskjellsbehandling som løsning

SV stanger hodet i veggen i Amelie-saken. Ap er ikke til å rikke i innvandringspolitikken. Men SV kan vinne fram med nye regler for arbeidsinnvandring basert på forskjellsbehandling. Det blir nok en miniseier med bismak.

Maria Amelie skal ut av landet. Sannsynligvis bekrefter Jens Stoltenberg dette i Stortingets spørretime i dag. Nå kan ikke regjeringen snu. Heikki Holmås (SV) har i en uke sagt at han har tro på at det vil være mulig å finne en god løsning for Maria Amelie. Først måtte SV oppgi kampen for at regjeringen skulle instruere Utlendingsnemnda til å behandle saken på nytt. Her satte Ap foten ned. Maria Amelie har ikke behov for beskyttelse. Derfor må hun ut av landet. Fortsett å lese Forskjellsbehandling som løsning →

Kommentarer

Skjønn eller regler

 Maria Amelie-saken og diskusjonen om helseforetakene skal skrotes, handler om politisk styring ned i enkeltsaker. Når politikere faktisk blir holdt ansvarlig, hjelper det ikke stille opp regler og eksperter mellom seg og velgerne,  

Alt tyder på at Maria Amelie blir sendt ut av landet i dag eller i morgen. Jens Stoltenberg har kommentert utsendelsen flere ganger. Han tar avgjørelsene i Utlendingsnemda (UNE) til etterretning og henviser til reglene. Han vil ikke være med på å endre reglene for hvem som skal kunne få asyl i landet og er opptatt av at alle må gis en rettferdig behandling. Ingen skal ha fordeler av at det aksjoneres for at en skal få bli i landet. En lov er en lov. Et vedtak er et vedtak. Jens Stoltenberg later til å mene at det er umulig for regjeringen å gripe inn når UNE har fattet et vedtak. Slik sett har han bundet seg til masten. Han kan ikke annet enn forsvare vedtak fattet av UNE. Fortsett å lese Skjønn eller regler →

Kommentarer

Stoltenberg visjoner og motbakker

Månelanding på Mongstad, Norge første land som klimanøytrale innen 2030 og global milliardrulling til rensetiltak i uland- Jens Stoltenberg er blitt mannen med de store visjoner i motbakke og nesten ugjennomtrengelig terreng,

Det ser ut til å bli Jens Stoltenbergs lodd her i livet å måtte bakse med visjoner som det er blytungt å gjøre til virkelighet. I dag er han på plass i Addis Abeba for lede gruppen som skal legge fram forslag til finansiering av klimatiltak i u-land. Målet er at det innen 2020 skal skaffes til veie 100 milliarder dollar årlig. Hvis Stoltenbergs gruppe hadde klart å finne en løsning på finansieringsproblemet, ville det vært kort vei igjen til en global klimaavtale. Men de rike landene står langt ifra hverandre når det gjelder hvordan regningen for klimatiltak skal fordeles.

Jens Stoltenberg kan neppe gjøre seg forhåpninger om noe mer enn å ta noen musekritt i riktig retning. Da han sa ja til å lede denne FN- gruppen, var det større optimisme knyttet til mulighetene for å få på plass en klimaavtale. Nå er det pessimismen som rår. For tiden kan vi bare håpe på at hvert enkelt land gjør sitt for å redusere egne klimautslipp. Men uten en forpliktende avtale og en finansieringsplan blir det ikke skikkelig fart på arbeidet. Fortsett å lese Stoltenberg visjoner og motbakker →

Kommentarer

Full gass for mer olje

Regjeringen fortsetter i det gode gamle oljesporet. Det skal tydeligvis ikke mye til for at SV regner noe som en seier. Hvis Jens Stoltenberg vil, er det slett ikke umulig han klarer å snekre et kompromiss om Lofoten som SV hopper på

Det ble bare åpnet for 94, ikke 100 nye blokker i 21.konsesjonsrunde. De seks blokkene som ikke ble utlyst kan SV ta som en liten seier eller ”et klapp på skulderen” som Ketil Solvik Olsen (Frp) kaller det. For fire av de blokkene som det nå ikke blir gitt konsesjon for, ligger nær Lofoten og to av dem ligger nær Rogalandskysten.

– For SV er det viktig at det nå er en felles forståelse av at de blokkene som lå helt oppunder Vestfjorden er av en helt spesiell art. Dette er en innrømmelse som styrker vår argumentasjon om vern av Nordland 6 og 7 og Troms 2. Denne store oljedebatten skal vi ta i løpet av neste år, sier Snorre Valen til NTB. Fortsett å lese Full gass for mer olje →

Kommentarer

Kapitalist Spetalen synger ut

Velkommen etter, sier Jens Stoltenberg til Øystein Stray Spetalen. Men man blir ikke rødgrønn av å mene at staten bør la flere kapitalister gå dundrende konkurs.

Investor Øystein Stray Spetalen mener det går mot undergangen for kapitalismen. I en artikkel i Dagens Næringsliv i går advarer han mot det samrøre som har oppstått mellom finansbransjen og myndighetene. Når staten vil redde banker og finansinstitusjoner fremfor å la de gå konkurs, blir det skattebetalerne som må betale regningen. Spetalen mener den forrige bankkrisen på 90-tallet ble håndtert riktig av norske myndigheter. De som hadde aksjer i banken, tapte sine investeringer. Staten som reddet bankene tjente på at de tok risikoen på å redde bankene. Slik skal det være, . Den som tar risiko, skal også ha gevinsten. Det er en av Spetalens leveregler. Nå krisemaksimerer bank- og finansnæringen med påstander om at det blir et ragnarokk uten like hvis ikke staten stiller med garantier slik at de ikke går konkurs. Og i EU blar man opp hundrevis av milliarder for å hjelpe bankene. Regningen betales ved kutt i de offentlige utgifter og økt skatt. Faren er at økonomiens skrus nedover ved at etterspørselen synker og investeringsviljen forvitrer, ifølge Spetalen.

”Spetalen er blitt enig med oss”, sier Jens Stoltenberg til DN i dag. Han synes det er rørende å se hvor mange representanter for de frie markedskrefter som nå kommer løpende og ber staten regulere markedet. Kristin Halvorsen (SV) sier til VG i dag regjeringen ikke trenger at Spetalen forteller dem noe som helst. Hun mener det Spetalens uttaler er overraskende og i strid med det han til vanlig forfekter. Fortsett å lese Kapitalist Spetalen synger ut →

Kommentarer

Store styringsgrep

Jens Stoltenberg og de rødgrønne bør se Lofoten og Vesterålen i et overordnet industrielt- og energipolitisk perspektiv. Konsekvensene av å gå inn for landing mht. olje og gass og satse mer fornybart må også beskrives

«Oljesølet gjør Jens skeptisk», er tittelen på VGs artikkel om oljeutvinning i Lofoten i dag. Det skulle bare mangle. Men det er nok ikke slik at oljekatastrofen i Mexicogolfen alene er grunn til at Stoltenberg vil sin nei til oljeutvinning i de mest sårbare områdene i Nord. Stoltenberg sier han vil ha samlet inn kunnskap og erfaring fra det som skjer i Mexicogolfen. Skulle regjeringen bestemt seg for Lofoten i dag, er det mye som tyder på at svaret ville blitt nei. Mexicoutslippet har påvirket opinionen. Nei-siden innen egen parti har styrket sin stilling. I helgen sa Aps fylkeslag i Troms nei til boring i Lofoten.

Skal Jens Stoltenberg komme seg videre i prosessen med å åpne for oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen, må Statoil med bred støtte fra annen ekspertise overbevise ham om at noe lignende av det som skjer i Mexicogolfen vil være utenkelig i Lofoten. Det har en del fagfolk sagt, men nå forsvinner dette i støyen rundt gigantutslippet. Fortsett å lese Store styringsgrep →

Kommentarer

Dagens målelandings-høring

Regjeringen har ikke noen plikt til å informere Stortinget om en utsettelse som kanskje vil skje, i alle fall ikke når SV knapt ville godta det. Verden over er det CO2-prosjekter som ikke klarer politikerne tidsplan.

Stortinget har i alle fall så mye makt at de kan tvinge olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til å avbryte sin reise i Kina for å være med på høringen om CO2-rensing som Stortinget i dag skal gjennomføre. Når opposisjonen vil ha ham inn på teppet i dag, er det for å få bekreftet sin påstand om at regjeringen har villedet Stortinget ved å holde tilbake opplysninger om at et fullskala renseanlegg ikke kunne stå ferdig på Mongstad til 2014. Det vil de aldri få regjeringen til å innrømme. Stortinget blir neppe klokere enn de ble etter at statsminister Jens Stoltenberg måtte gjøre rede for månelandingsprosjektets skjebne i Stortinget 5. mai.

SV insisterte

At opposisjonen forsøker å herje så godt de kan med regjeringen i denne saken, er forståelig. Slik er politikken. Men realitetene i saken er det lite grunn til å bråke om. Statoil har fra dag en av sagt at de ikke tror det er mulig å ha et fullskala renseanlegg klart så raskt som politikerne har ønsket det. Det er SV som har insitert på 2014. De sto så knallhard på dette kravet at Jens Stoltenberg oppfattet det som en betingelse for at de ville være med i en rødgrønn regjering. SV mente de kunne kreve dette, for i bakgrunnen hørte de Bellona rope at ”CO2-rensing ikke er noe problem, teknikken finnes, det er bare å legge penger på bordet og gå i gang”.

Gassnova er staten og Statoil redskap for å gjennomføre prosjektet. Først skal det bygges testanlegg, så skal det testes, deretter skal teknologiske løsninger velges, anbud hentes inn og anlegget bygges. Dette skal skje mens det er full drift ved anlegget. Men regjeringens forutsatte at teknikken skulle være så bra at andre land ville kjøpe vår løsning og kompetanse. Vi skulle vise verden hvordan det skulle gjøres.   Fortsett å lese Dagens målelandings-høring →

Kommentarer

Velg storstreik

Hvis arbeidstakerne i offentlig sektor ikke aksepterer et lønnstillegg på ca. 3,5 prosent inklusiv likelønnsretorikk, bør Jens Stoltenberg velge storstreik. En regjering kan ikke oppheve frontfagsrammen når det må kuttes milliarder i de offentlige budsjettene.

Arbeidstakerne i offentlig sektor kjører fram tungt skyts for å presse regjeringen til å legge noen milliarder ekstra på bordet for at de yrkesgruppene hvor det er mange kvinner ansatt skal få økt lønn. Og det skjer altså i en tid hvor det skal kuttes drastisk i de offentlige utgiftene. Det som må skje her hjemme, er kun en mild runde med sparekniven i forhold til hva det legges opp til i de andre landene i Europa. I Danmark går for eksempel fagbevegelsen med på å utvide den ukentlige arbeidstiden med en time. I tillegg kommer selvsagt milliardkutt.

Det spesielle ved årets lønnsoppgjør er at arbeidstakerne i offentlig sektor hevder regjeringen nærmest har lovet at de skal legge friske penger på bordet for å utjevne lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier det motsatte, at regjeringen ikke vil komme med noen likelønnspott ut over rammen for oppgjøret. Men ingen vil høre på henne. I Aftenposten i dag gjentas det at regjeringen har sagt at de vil legge penger på bordet for at avstanden mellom faggrupper i offentlig sektor og i privat sektor skal bli mindre. Det betyr altså at når sykepleiere har fire års utdannelse og jobber i offentlig sektor, så er målet at de skal ha lik lønn som it-ingeniører med like lang utdannelse som jobber i privat sektor. Dette er et nytt prinsipp. Tanken er at dette vil bidra til at den gjennomsnittlige lønnen for kvinner vil bli mer lik menn, fordi det er så mange kvinner som jobber i offentlig sektor. Det er høyst tvilsom om en kan styre lønnsdannelsen på denne måten. Fortsett å lese Velg storstreik →