Stikkordarkiv: Jens Stoltenberg

Stoltenberg i krigen

SVs nestleder Bård Vegar Solhjell vil ha debatt om de norske styrkene i Afghanistan. Jens Stoltenberg kaller det et ”brutalt svik” å ville trekke ut soldatene nå. SV snakker for døve Ap-ører. 

SVs nestleder Bård Vegar Solhjell vil ha debatt om de norske styrkene i Afghanistan, skriver VG i dag. Det må SV gjerne debattere, men hva SV mener her, betyr null og niks i forhold til det faktum at norske soldater befinner seg i Afghanistan som en del av NATOs styrker. Jens Stoltenberg, som i all hemmelighet reiste til Afghanistan for å feire 17. mai sammen med de norske soldatene, sparer ikke på konfekten når han karakteriserer holdningene i SV.

–        Det vil være et brutalt svik å trekke seg ut nå og se på at Taliban igjen tar over, sier Jens Stoltenberg til Aftenposten. Han forteller at han møter folk i kvinneorganisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner som innstendig ber om at de internasjonale styrkene ikke må trekke seg ut av landet. Til NRK sier Jens Stoltenberg rett ut at det ikke er aktuelt å trekke de norske styrkene ut før Nato starter med å redusere sin tilstedeværelse i landet. Ingen kan kritisere Stoltenberg for ikke være tydelig nok i denne saken.

Spørsmålstegn?

SV slår til mot Stoltenberg, skriver VG i dag i forbindelse med Solhjells uttalelser og konferansen ”Exit Afghanistan?” som SV skal arrangere i juni. Det er et slag i tomme luften. Ellers står det er spørsmålstegn bak emneformuleringen. SV er vel ikke kommet i tvil? Fortsett å lese Stoltenberg i krigen

Stoltenbergs uberegnelige kompromisser

Kompromisskunstner Stoltenberg i oljelandet Norge ville bli verdensmester både i CO2-rensing og klimanøytralitet. Nå spøker det stygt for planene hans.

Jens Stoltenberg er flasket opp med kompromisser og gode råd om at det som regel er lurest å fire på kravene fremfor å føre stadige kriger for å vinne fram med egne meninger. I 2007 ga far og sønn, Thorvald Stoltenberg og Jens, ut boken ”Samtaler” der de priser kompromissets velsignelser og advarer mot den uforsonlige stahetens forbannelser. Jens og Thorvald tror på dialog, at løsninger kan dukke opp underveis, at veien kan bli til mens man går. I politikkens verden er det slik at den som hele tiden turer fram med absolutter, når som regel kortere enn den som viser vilje til smidighet når det trengs. Gode ledere kombinerer gjerne evnen til diplomati når det trengs med evnen til å kjøre hardt og målbevisst i viktige saker. Ledere som lykkes velger sine kamper med omhu og kjemper ikke for hva som helst.

”Jens har evnen til å være omtrentlig og snakke uklart av og til”, sa Thorvald Stoltenberg om sønnen da de lanserte boken. Dette mente han var en gode egenskap for en som vil opp og fram i politikken.  Fortsett å lese Stoltenbergs uberegnelige kompromisser

Pinlig om månelanding

Pinlig for de rødgrønne å måtte utsette Mongstad-rensing. Men hverken politikere eller miljøentusiaster kan vedta teknologiske gjennombrudd.

CO2-rensing er tydeligvis mer kostbart og komplisert enn antatt. Morten Lind, en ekspert på området tilknyttet Tekniska Høgskolan i Stockholm, opplyser til Dagsavisen at også Svenska Vattenfall vil utsette sitt renseprosjekt på Jylland til 2020. Når en hører på Marius Holm og Frederic Hauge i Bellona, virker det som om CO2-rensing ikke er noe problem. Teknologien er der. Det er bare å gå i gang, slik de gjør i andre land. Holm nevner Polen og USA. Når regjeringen utsetter rensing på Mongstad til 2018, skyldes det udugelighet, ifølge Bellona. De vil gi olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) får sparken sammen med de som har hatt ansvaret for prosjektet så langt.

Bellona forenkler. Forklaringen regjeringen gir på utsettelsen virker troverdig. Det er snakk om å investere 30 milliarder kroner. Det vil være meningsløst å gå i gang med et halvgodt prosjekt med den begrunnelse av regjeringen har bestemt at det skal stå ferdig i 2014. Forutsetningen for Mongstadprosjektet er at det skal bli så bra at andre land kan ta den samme teknologien i bruk. På sett og vis er CO2-rensingen også en forretningsidé.

Det er fristende å dra en parallell til Jernbaneverket. Det virker nesten som om enkelte mener at man allerede neste år kan ordne opp i alle problemene. Så raskt går det ikke om det skal gjøres skikkelig og holdbart i mange år fremover. Det tar 10 år å få gjort alt som bør gjøres, minst.

 

Opposisjonen og miljøbevegelsen er alt annet enn imponert over at regjeringen forskyver igangsetting til 2018. Det er forståelig. Dette er blitt en pinlig sak for de rødgrønne. Når Jens Stoltenberg lanserte CO2-rensing som sitt månelandingsprosjekt, ga han nærmest en garanti for at det skal gjennomføres, koste hva det koste vil. Da man bestemt seg for å lande på månen, hadde man ikke vedtatt budsjettene for det. Man bare antok at det ville bli lønnsomt fordi et dristig mål   utløser  innovasjon og teknologiske nyvinninger.

 

Sosialøkonomen Jens Stoltenberg er egentlig ikke en månelandingsmann. Han vurderer kost-nytte av det meste. Han vil kjøpe klimakvoter istedenfor å kutte oljeproduksjon her hjemme, for eksempel. Fordi det er mest effektivt og best for miljøet. Slik argumenterer han nå også. Han hevder miljøet er tjent med en utsettelse av CO2-fangstanlegget på Mongstad.

– Det vil være å gjøre miljøet en bjørnetjeneste å presse på tidsfrister våre beste og nærmeste fagfolk sier er gale å holde, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til NRK søndag.

Utsettelsen gjør vondt i sjelen for SVs medlemmer i regjeringen. Men de bøyer seg for de faglige argumentene. I denne saken er det ikke Jens Stoltenberg som overkjører SV. Jens Stoltenberg må betale en pris for utsettelsen. Dette var Jens Stoltenbergs store sak.

Det virker som om miljøbevegelsen helt lukker ørene for de argumenter som bringes til torgs for å utsette prosjektet. Grunnen er sannsynligvis frykt for at hele prosjektet kan bli skrinlagt. Det er ikke noe tyder på det. Det er bred enighet om å satse på CO2-rensing.

Vi risikerer selvsagt at andre lander med gode renseløsninger før oss. Det får så være. Hvis andre finner fram til en bedre teknologi enn vi klarer, bør vi selvsagt gå for den. Det kan ikke være slik at norsk C02 skal renses på ”norskemåten”.

Det mest alvorlige ved denne saken er at regjeringen mangler en klar plan for hvordan vi skal få ned klimautslippene. Hvordan skal vi klare å kompensere for at Mongstad vil spy ut store mengder CO2 kanskje helt fram til 2020?

Når CO2-rensing skyves ut i tid, blir ny aktivitet i Lofoten enda mer kontroversielt. Det satt langt inne å få SV til å akseptere Mongstadutbyggingen. Det var rensing i 2014 som gjorde at kamelen ikke ble større enn at e klarte å svelge den. Når rensingen nå utsettes, må SV notere seg for et nytt nederlag. SVs ungdom mener SV nå må vurdere om en er bedre tjent med å gå ut av regjeringen.

For Jens Stoltenberg er også dette blitt er tapersak. Hans sterke vilje til å satse å CO2-reising har gitt han troverdighet i klimapolitikken, både nasjonalt og internasjonalt. Den utsettelsen det nå legges opp til, vil svekke Stoltenbergs klimaprofil. Han vil gjerne være blant de beste i klassen når det gjelder klimapolitikk, men den posisjonen vil han ikke klare å holde.

Stoltenbergs reformsfamling

Som reformator er Jens Stoltenberg er blek skygge av seg selv. Slik måtte det gå da han bandt seg opp til SV og Sp. Det meste blir som før- så lenge det varer.

I partilederdebatten på NRK i går pekte Dagfinn Høybråten (KrF) på at de rødgrønnes svakhet er at de ikke makter å gjennomføre nødvendige reformer. Han brukte Nav-reformen og den såkalte samhandlingsreformen som eksempler. Da Jens Stoltenberg dannet sin første regjering, var reform av offentlig sektor en hovedsak. Jens Stoltenberg frontet privatisering av Statoil og flytte sykehusene fra fylkeskommunen til statlige helseforetak. Det var betydelig motstand mot disse ”moderniseringene” i eget parti, særlig fra venstrefløyen i partiet. Da det ble kjent før valget i 2001 at Stoltenberg også hadde vært inne på tanken om å stramme inn på sykelønnsordningen, fikk velgerne nok. Valget i 2001 ble en katastrofe for Ap. De fikk under 25 prosent av stemmene. Entusiasmen for å gjennomføre omstridte, men nødvendige reformer falt dødt til jorden.

1 2005 var Jens Stoltenberg tilbake i regjeringskontorene. Den første store reformen de rødgrønne måtte legge på hylla, var regionreformen. Det har vært jobbet i årevis med å slå sammen fylker til større regioner. Sp hadde ikke sittet på regjeringstaburettene lenge før de gjorde det klart at en forutsetning var at fylkene ble enige om å slå seg sammen. Det ble de selvsagt ikke. Det endte med at de rødgrønne la hele reformen på hylla. Fortsett å lese Stoltenbergs reformsfamling

Stoltenbergs oljeseier

Jens Stoltenberg har avvist å ta stilling til om det bør åpnes for oljeboring i Lofoten og Vesterålen før alle fakta er på bordet og konsekvensene er utredet. Han har blitt kritisert for unnfallenhet og for å skyve ubehagelige saker foran seg. Nå ser det ut til at Jens Stoltenberg har valgte en lur strategi.

I dag og i morgen får miljøvernminister Erik Solheim rapporter om hvor mye olje og gass som er i det aktuelle områdene og hvilke konsekvenser det kan ha for miljøet og fiskebestanden dersom oljeboring startes opp, og i verste fall det skjer en alvorlig ulykke.

Ekspertene konkluderer med at selv alvorlige oljeutslipp neppe vil ha dramatiske konsekvenser for fiskebestanden. Og konsekvensene er ulike for de aktuelle områdene.

– Vi har brukt 150 millioner kroner på å kartlegge bunnen utenfor Lofoten. Det gjør at vi for første gang kan differensiere hva som er sårbare områder og hva som ikke er det, sier forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet til VG.no. Nordland 7 og Troms 2 er de mest sårbare områdene. Mens risikoen ved aktivitet i Nordland 6 er mindre enn i Nordland 5 der det allerede er åpnet for oljeboring.

Jens Stoltenberg har sans for kompromisser. En mulig løsning i denne omgang, er at det blir åpnet for olje- og gassproduksjon i Nordland 6, men at Nordland 7 og Troms 2 holdes stengt, i alle fall for en del år. Det kan nok oljeindustrien leve med. Sannsynligvis også dem som ivrer mest for utvidet oljeaktivitet i Nord.

Men det ser ikke ut til at SV kan leve med den slags kompromisser.

–          Selv om det skulle finnes olje og gass i Lofoten og Vesterålen for hundrevis av milliarder kroner, er ikke det en avgjørende grunn til å si ja til boring, sier miljøvernminister Erik Solheim til Dagsavisen. Fortsett å lese Stoltenbergs oljeseier

De rødgrønne taper

Det er nå så mye internt strid blant de rødgrønne at Jens Stoltenberg bør forberede seg på å lede en mindretallsregjering. Det er nok en bedre posisjon for å ta kampen opp mot Høyre enn å ha bremsekloss-Sp med på laget.

 På den siste meningsmålingen som TV2 offentliggjorde i går, får ikke Ap mer enn 29.1 prosents oppslutning. Mer oppsiktsvekkende er det at Høyre nå bare ligger tre prosent bak. Den tendensen vi har sett en tid, forsterker seg. De rødgrønne har tapt flertallet. Høyre er i støtet. Frp går litt tilbake og det er lite hurrarop å høre fra småpartiene. Alt tyder på at Ap vil falle ytterligere i ukene fremover. Grunnen til det er at striden mellom Ap og Sp om lokalsykehusene. Vi har ikke tidligere sett en statsråd gå til frontalangrep mot den regjeringen man er del av slik Liv Signe Navarsete gjør. Hun beskylder Ap både for bløff og løftebrudd. Hun har nærmest stilt som ultimatum at akuttberedskap og fødeavdeling ikke skal røres ved noen lokalsykehus. Hvis det skal skje endringer i det lokale sykehustilbudet, så må helseforetakene få aksept hos befolkningen. Sp støtter det folk vil ha, og hevder det er dette Soria Moria II legger opp til. Det er nærliggende å tolke regjeringserklæringen slik, men Sp vet at Ap aldri har tolket det slik.

Bremseklossen

Sp er også en bremsekloss når det gjelder å få iverksatt den nye samhandlingsreformen. Her henger mye på at Sp på død og liv ikke vil legge opp til en politikk som i praksis vil tvinge små kommuner til å slå seg sammen.

Ap opplever i økende grad Sp som en bremsekloss. Motstand mot diverse EU-direktiver kan Ap leve med. Jens Stoltenberg aksepterer også at både Sp og SV benytter alle anledninger til å markere sin motstand mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Den slags møter Jens Stoltenberg med stoisk ro og minner om at ”først skal vi ha alle fakta på bordet”.

Nå spisser situasjonen seg til. SV og Sp har satt foten ned for å sette i gang en konsekvensutredning. Nå krever LO, Norges Rederiforbund, Norsk Industri og Oljeindustriens landsforbund at Jens Stoltenberg skjærer igjennom og går i gang med konsekvensutredningen. Frp kommer også med et utspill i dag om at det bør settes fortgang i arbeidet med å komme i gang med oljeboring nye steder. Fortsett å lese De rødgrønne taper

Jens freder hijab

SV og Frp får kjempe mot hijab med de orker. Noe forbud mot hijab i skolen blir det ikke. Det har nå Jens Stoltenberg bestemt.

Jens Stoltenberg er blitt kritisert for ikke å være skikkelig på banen i debatten om muslimer og innvandring. Han lot Jonas Gahr Støre fronte regjeringen i debatten om Muhammedkarikaturene og de heftige protestene som fulgte. Da den unge islamisten Koyheldeen Mohammad dro ut av landet og debatten døde hen, malte Siv Jensen fortsatt videre på sin bekymring om islamisering.I forrige uke endte vi opp i en debatt om hijab og burka. Da rykket Jens Stoltenberg tidlig ut og sa at han ikke hadde tro på et sentralt forbud mot bruk av hijab i grunnskolen. Men det ble ikke noen ”Jens har talt, debatt slutt”- effekt utav det. Debatten fortsatte. Fortsett å lese Jens freder hijab

IA-avtale med tante Sofie-profil

 

Den nye tynne og bleke IA-avtalen er en dokumentasjon på Jens Stoltenbergs avmakt på arbeidslivspolitikkens område. Men noe mer tante Sofie i forhold til leger, arbeidsgivere og ansatte skader selvsagt ikke.

10 av landets mektigste innen arbeidslivet innkalte i går til pressekonferanse for å skryte av den nye IA-avtalen de er blitt enige om. Alle parter er selvsagt strålende fornøyd. Det er ikke måte på hvor mye det nå skal satses på å få ned sykefraværet.

Det lyder hult. For Jens Stoltenberg grenser det man så langt har oppnådd til det pinlige. Han startet debatten før nyttår med å lansere de svenske tiltakene for å få ned sykefraværet. De sa enkelt og greit LO nei til. Jens Stoltenberg orket ikke ta en kamp med LO på dette området. Han ville ikke fått støtte fra SV og deler av sitt eget parti. Det ble for risikabelt.   Fortsett å lese IA-avtale med tante Sofie-profil

Bondeopprør og småpartispenninger

Vanligvis ønsker ikke partiledelsen bråk i egne rekker. Det kan være en fordel for Liv Signe Navarsete at Per Olav Lundteigen og bondeflokken hans snakker om et skikkelig opprør.

I meningsmålingen som Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå, glir KrF under sperregrensen med 3,9 prosents oppslutning. Denne meningsmålingen viser i det minste at det fortsatt går den gale veien for KrF. Spenningene er så sterke i partiet at Dagfinn Høybråten er i ferd med å miste kontrollen. Ingen kan si hva som blir nestleder Inger Lise Hansens skjebne. Hun står imidlertid sterkere i den liberale fløy i partiet enn på lenge. Det spørs om KrF kan komme seg helskinnet gjennom den situasjonen de har havnet i uten at det skjer en avskalling enten til venstre eller høyre. Det kan bli dramatisk når oppslutningen på de fleste meningsmålinger for tiden ligger rundt fem prosent. De har ikke noe å tape før katastrofen er et faktum.

SV ser ut til å leve rimelig godt med spenningene internt. I forrige ble det tatt til orde for at SV bør vurdere å gå ut av regjeringen dersom regjeringen fortsatt skal føre asyl- og innvandringspolitikk som SV opplever som en provokasjon. Men debatten tok ikke av. SV tilpasser seg. Grensen går med oljeboring i Lofoten. Det spørs om ikke SV også vil ha større problemer med svelge unna budsjettet for neste år enn innvandringspolitikken. Fortsett å lese Bondeopprør og småpartispenninger