Stikkordarkiv: Jonas Gahr Støre

Udramatiske Wikileaks

Det er ikke grunn for oss her hjemme til å falle av stolen etter Wikileaks avsløringer. I det store og hele får vi bekreftet at politikken fungerer slik vi regner med. 

I dag kan Aftenposten fortelle at norsk toppbyråkrater skal ha gitt USA intern informasjon om sine egne ledere. I flere tilfeller har disse diplomatene bedt om amerikansk hjelp til å påvirke norsk politikk i USA-vennlig retning. Her gjelder det å henge med i svingene. Det skal altså være norske tjenestemenn som ikke når fram med sitt syn internt. Derfor går de til ansatte ved den amerikanske ambassaden og ber de gi beskjed til Washington om at de må påvirke deres sjef. De må tydeligvis ha stor tro på USAs påvirkningsmakt. Men Wikileaks-avsløringene de siste ukene har vist at vi er ganske gode til å stå i mot påvirkning fra USA. Jonas Gahr Støre har amerikanerne i alle fall ikke i lommen. Han blir betegnet som en «løs kanon».  Fortsett å lese Udramatiske Wikileaks

Politisk formalisme

Jonas Gahr Støres småprat med Thorbjørn Jagland på gata i New York om de kinesiske myndighetenes advarsel om å gi Nobelprisen til en de selv har buret inne, er nærmest et ikke- problem. Politikerne er i ferd med å ikle hverandre formalistiske tvangstrøyer.

I løpet av helgen er det skapt at bilde av utenriksminister Jonas Gahr Støre som en mellommann mellom de kinesiske myndighetene og Nobelkomiteen. Det har vært like før han er blitt fremstilt som en løpegutt. Han skal ha advart komiteen mot å gi prisen til kinesiske opposisjonelle fordi det ville føre til straffetiltak overfor Norge fra de kinesiske myndighetenes side. Ved å legge press på komiteen skal han i praksis demonstrert at for ham der norske interesser viktigere enn hensynet til fred og menneskerettigheter. Bare hør her. Fortsett å lese Politisk formalisme

Korrupsjon på avveie

Å trekke inn korrupsjonsbegrepet har en viss relevans i Liv Signe Navarsetes tilfelle, ikke når det gjelder Jonas Gahr Støres teppegaver. Da handler det om smålighet satt i system, skriver redaktør Magne Lerø.

Liv Signe Navarsete fikk i 2006 et armbåndsur til en verdi av 26.500 kroner fra Kjell Inge Røkke som takk for at hun døpte en av Røkkes båter. Hun oppga ikke gaven i Stortingets register for gaver. Det er det ene forhold som gjør dette problematisk. Poenget med registeret er at man gir offentligheten beskjed om hvem man har «økonomiske relasjoner til». Det andre problemet er gavens strørrelse. Og for det tredje er det problematisk at det er Kjell Inge Røkke som gir gaven. Røkke har sterke interesser av å ha gode relasjoner til de rødgrønne. Han vet hva han vil oppnå. Det ble tydelig for alle da staten kjøpte seg inn i Aker i 2007.

En gave til 26.500 kroner blir man ikke upåvirket av. Det betyr på ingen måte at Liv Signe Navarsete er eller var i lomma på Røkke. Men en dyr gave er uttrykk for en relasjon som det i det minste bør være åpenhet om. Det mest kritikkverdige er at Navarsete er opptatt av å holde det skjult for offentligheten at hun har fått en dyr gave fra Røkke. Fortsett å lese Korrupsjon på avveie

Støre i gavefella

Jonas Gahr Støre en mulig lovbryter, Anne-Grete Strøm-Erichsen nærmest korrupt. Vi er vitne til et politisk gavehysteri som mangler dimensjoner, 

Det står nok tindrende klart for Anne-Grete Strøm-Erichsen og Jonas Gahr Støre at de ikke vil kunne ta hjem flere gaver de måtte få på sine utenlandsreiser. De reglene vi i dag har går i korthet ut på at statsråder må betale skatt for slike gaver. Det er en ordning de norske skattebetalerne burde være strålende fornøyd med. Statsrådene betaler jo nærmere 50 prosent skatt for disse gavene. Alternativet er at gavene blir overlevert til departementet. Og hva i alle dager skal Forsvarsdepartementet med ei dameklokke til 7375 kroner? Vi burde jo være sjeleglade for at Anne-Grete Strøm-Erichsen vil «kjøpe» klokken av staten for 3500 kr. Så er det problemet løst. Fortsett å lese Støre i gavefella

Ureglementert redningsaksjon

Jonas Gahr Støre nøyde seg med ikke å ville vite alt. Slik kunne Anne Cecilie Hopstock få barna sine ut fra Marokko. Men når saken blir offentlig, må Grete Faremo si at vi selvsagt ikke kan gjøre det slik det ble gjort. 

Khalid Skah mener norske myndigheter regelrette har bortført barna hans fra Marokko og ført dem hjem til barnas mor, Anne Cecilie Hopstock i Norge. Det er ikke rart han oppfatter det slik. Her har både ambassaden, norske diplomater og elitesoldater medvirket. Marokkanske myndighet har også protestert mot at Norge har tatt seg til rette.

På Dagsnytt 18 i går fikk Jonas Gahr Støre forklare seg. Han delte med lytterne noen av de dilemma han sto oppe i. Hva myndigheter kan tillate seg er avhengig av hva de vet og hva som kan komme til å bli kjent. Støre ante selvsagt at en utradisjonell redningsaksjon var på gang. Han kunne da forlangt via ambassaden at han ville ha alle kortene på bordet, ha full oversikt over hva som skulle skje, hvem som skulle medvirke og skriftlige garantier for at norske myndigheter ikke skulle holdes ansvarlig for det som kunne komme til å gå galt. Kunnskap forplikter imidlertid. For en statsråd, og til tider også for sjefer i sin alminnelighet, gjelder det å ikke få for mye informasjon i en del saker. Det begrenser ens handlingsfrihet. Noen ganger er ”det best sjefen ikke vet”. I ekstreme tilfeller etableres det såkalt ”benektbarhet”. Selv om sjefen vet, skal det ikke være noen spor som tyder på det. Han skal kunne benekte det han kjente til. Richard Nixon var i sin tid en som drev med slikt. Fortsett å lese Ureglementert redningsaksjon