Stikkordarkiv: kommuner

Til kamp mot skatteparadiser

Ulstein kommune viser vei. De har vedtatt at de ikke vil ha noe å gjøre med selskaper som har en base i skatteparadiser. Andre kommuner bør hive seg på i kampen for å knekke det uvesenet som skatteparadisene representerer

Et enstemmig kommunestyre i Ulstein har vedtatt at de ikke vil gjøre forretninger med selskaper som base i såkalte skatteparadiser.

– Det offentlige skal ikke bidra til svart og skjult økonomi. Det bør ligge et etisk regelverk til grunn for bruk av offentlige midler, sier ordfører Jan Berset (H) til Nationen. Fortsett å lese Til kamp mot skatteparadiser

De umistelige byråkratene

Når politikere sier de skal redusere byråkratiet, er det tullpreik. Det blir mer byråkrati av den politikken som føres for tiden, enten den er blå eller rødgrønn. Politikerne burde rose byråkratene framfor å framstille dem som hår i suppa og bremseklosser

Frp er verst når det gjelder å rakke ned på kommunebyråkratiet. Siv Jensen har snakket seg i vår varm om at vi må «få bort fettet» og høstet jubel på landsmøtet da hun proklamerte at «Frp skulle være enkeltmenneskets siste skanse i kampen mot byråkratiet». Fortsett å lese De umistelige byråkratene

Radbrekking av kommunalt selvstyre

Selvsagt svarer et stort flertall av folket ja til minstestandard for antall elever per lærer og mye annet Like forståelig som å ønske seg mindre regn og mer sol neste år.

75 prosent av folket vil ha lovfestet standard for lærertetthet og 74 prosent vil at et flertall av ansatte i helse- og omsorgssektoren skal ha høyere utdanning. Dette viser en undersøkelse som Respons analyse har gjort på vegne av fagorganisasjonen Unio. Henholdsvis 70 og 57 prosent av ordførerne sier nei. Fortsett å lese Radbrekking av kommunalt selvstyre

Skatt med folkevett

Høyre og Frp er i mot eiendomsskatt, men i praksis øker
skatten på eiendom i de kommunene de har ansvar for.  Det er tydeligvis fornuften som råder når skattefrykten fordrives.

Høyre vil fjerne eiendomsskatten.  Frp vil forby den. Men det er i prinsippenes
verden. Eiendomsskatten øker jevnt og trutt landet over også i de kommuner hvor
Høyre og Frp har makten. Landets kommuner tok inn 7,1 milliarder i 2010. Det er
en økning fra 3,4 milliarder i 2004. Aftenposten har innhentet tall som viser
at 54 prosent av Høyrekommunene har eiendomsskatt mot 36 prosent i 2004.
Tilsvarende tall for Frp er 47 og 23 prosent. Fortsett å lese Skatt med folkevett

Oss lovbrytere i mellom

Lovbryter og lovbryter, fru Blom. Det er visst slutt på den tiden en skal følge alle lover. I alle fall har de sluttet med det i kommunene.

 Politikerne på Stortinget og i regjering kan ikke få snakke seg varme nok om omsorg,- velferds og verdighetsgarantier for eldre og andre som måtte trege det. De skjerper kvalitetskravene, deler villig ut nye rettigheter, pålegger nye plikter og oppgaver til den store gullmedaljen. Kommunene får jobben med omsette vedtakene i praksis. Kommunene er imidlertid segneferdige av alt godt og velment som kommer ovenfra. De vet snart ikke sin arme råd. De har ikke penger nok. Og mange steder mangler de kvalifisert arbeidskraft.

Denne uken startet med at Helsetilsynet svingte pisken over Kommune-Norge. I fjor ble det avdekket lovbrudd ved to av tre eldreinstitusjoner. Eldre får ikke den pleie og det tilsyn de etter loven ha krav på. Videre ble det konstatert lovbrudd ved 45 av 50 Nav-kontorer.     

Bestemmelsen om arbeidstid brytes over en lav sko i sykehus og kommuner. Ahus ser ut til å være «verstingen» med 10 000 meldte brudd på overtidsreglene. I Arbeiderpartistyrte Hammerfest kommune har 21 ansatte i gjennomsnitt jobbet langt over det dobbelte av det arbeidsmiljøloven tillater. Slik kunne vi fortsette.

Halvorsens barnehager

Kommunene har plikt til å skaffe barnehageplasser til alle som trenger det. Nå kutter flere kommuner i støtten til barnehager. Det kan føre til at en del private legger ned. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kjenner den store skjelven. Henne store prosjekt er truet. I forrige uke krevde hun at kommunene skjerpet seg og slo i bordet med lovens krav.

Kommunene har også plikt til å skaffe sykehjemsplass til alle som trenger det. Staten tilbyr rause tilskudd til kommuner som vil bygge sykehjem. Men over halvparten av det som er satt av til tilskudd står ubenyttet. Kommunene vet at skal de bygge nytt sykehjem, må de ha penger til drift. Det har de ikke. Alarmen har gått i Ap. Hvis de ikke får fart på byggingen av nye sykehjem, blir plikten til å skaffe sykehjemsplass fullstendig uthulet.

Det er et styringssystem som knirker i sammenføyningene vi er vitne til. Det hjelper fint lite å pøse på med tilsyn og aviksrapporter.

Politikerne sentralt er fristet til å øremerke midler til eldreomsorg. Da blir det mindre frie midler til andre oppgaver. Det vil kunne føre til at kommuner reduserer antallet barnehageplassser eller at  elever med læringsvansker ikke får den undervisning de har lovbestemt krav på.

Gapet mellom lov og garantier gitt sentralt og det ulike grupper tilbys kommunalt, ser ut til å vokse. Av erfaring vet kommunene det ikke følger tilstrekkelig med bevilgninger med nye oppgaver og plikter staten pålegger dem. Motstanden mot stadig nye underfinansierte oppgaver topper seg nå i kampen mot den nye samhandlingsreformen.

Ledere som lovbrytere

Vi er på ville veier når stadig flere kommunale ledere blir gjort til lovbrytere. Noen får dårlig samvittighet. De orker ikke ha en jobb der de må fronte tjenester som ikke holder mål. Når offentlige virksomheter fremstår som lovbrytere, bidrar det til å undergrave respekten for landets lover. 

Det er en parodi å høre politikere og fagforeningsledere forlange at en skal avvikle samarbeidet med Adecco fordi en «ikke kan samarbeide med folk som bryter loven». Problemet for Adecco er at de opptrer i strid med interessene til fagorganisasjonene. Derfor fremstilles Adeccos lovbrudd som mye verre enn kommunenes lovbrudd. Skal lovbrudd først graders, må i alle fall de som rammer eldre og syke regnes blant de groveste.

De eldre ved Adeccohjemmene var storfornøyde. De merket ikke noe til lovbruddene som skjedde blant de ansatte. Det er et paradoks at i offentligheten fremstår det som langt mer alvorlig at friske arbeidsføre bryter loven med å jobbe for mye enn at det rundt om på sykehjem er så lav bemanning at eldre og syke ikke får den omsorg og tilsyn de har krav på ut fra norsk lov.

 Kommentar i Vårt  Land  16.mars

Fallskjermrådmenn

Gjermund Hagesæter (Frp) surrer om sluttpakker til rådmenn. Det er ingen grunn til å fremstille kommuner som ubevisste fallskjermprodusenter. 

VG har denne uken listet opp 21 rådmenn som de siste fem årene har fått det avisen kaller ”store sluttpakker”. Blant dem som trekkes fram er Edvard Bolstad (63) som får 90 prosent av lønnen i tre år inntil han fyller 65 år. Her finner vi også Mette Bjune (51) som fikk er en årslønn på 933 000 kroner da hun måtte slutte på grunn av interne samarbeidsproblemer, Einar Gaustad som fikk lønn i 18 måneder, til sammen 1,5 millioner kroner da han sluttet i Asker og Jorun Gjørwad fikk en årslønn på rundt en million da hun sluttet i Nittedal.

Er dette noe å bråke om? 12 måneders lønn er nærmeste standard når ledere må slutte. Er ledere over 50 år og/eller har vært lenge i stillingen, er det slett ikke uvanlig med 18 måneders etterlønn, eventuelt man avkortning dersom en får, ny fast jobb. Det skjer også at arbeidsgiver tilbyr ledere som må slutte andre stillinger og at man beholder lønnen. I næringslivet er sluttpakkene gjerne større enn det rådmenn får. Fortsett å lese Fallskjermrådmenn

Smått ikke godt

Nå er det på tide at små kommuner innser at de ikke er effektive nok og at de det de tilbyr unge og eldre ikke er godt nok. Staten bør øse ut millioner ekstra til de som slå seg sammen. Det er god samfunnsøkonomi……

Små kommuner har status som hellig ku blant de rødgrønne. Det er nesten like viktig for Sp at små kommuner ikke skal tvinges til å slå seg sammen som at Norge ikke søker medlemskap i EU. Sp ser ut til å forbli upåvirket av stadig nye rapportersom viser at innbyggerne i små kommuner blir tapere i samfunnsutviklingen.

I Dagens Næringsliv i dag brummer lederen for Akademikerne, Knut Aarbakke, om at rettsikkerheten er truet fordi to tredjedeler av kommunene ikke har en jurist på lønningslisten. Administrerende direktør i Kommunenes Sentralforbund, Sigrun Vågeng, avviser selvsagt påstanden og peker på at rådmennene henter inn juridisk kompetanse når det er behov for det. En undersøkelse Akademikerne har fått foretatt, viser imidlertid at to tredjedeler av rådmennene ønsker å ansette en eller flere jurister.

Aarbakke tar til ordet for at små kommuner må slås sammen med tvang. Skal man få jurister og andre fagfolk til å jobbe i kommunene, må en ha så pass store enheter at det gir rom for å ansette flere med samme kompetanse. Jurister ønsker ikke å være enslige svaler i kommunene.  Aarbakke har rett, men det han peker på er i seg selv ikke et så stort problem at det krever at kommuner slås sammen med tvang.  Det er andre argumenter som bør teller mer. Fortsett å lese Smått ikke godt