Vi hører Terje Venold si at de har nulltoleranse for korrupsjon. Skal han beholde jobben, må styret være overbevist om at han har vært på hugget med å sørge for at det han sier blir etterlevd.
Dagsrevyen fortalte i går at konsernsjef Terje Venold selv har stått på en liste over ledere i Veidekke som skal ha deltatt eller visst om ulovlig prissamarbeid. Dette går tilbake til 2006 da Økokrim ga Veidekke en bot for å ha deltatt i et straffbart prissamarbeid. Veidekke aksepterte å betale boten, men Venold tilbakeviste i forrige uke at det var bevist at Veidekke hadde gjort noe ulovlig. Bevist og bevist. Sjefen for Økokrim, Trond Erik Schea, sier til Dagsrevyen at det flere i toppledelsen med stor sannsynlighet har kjent til de ulovlige forholdene. Å betale en bot betyr ikke nødvendigvis at en innrømmer at en har hatt svin på skogen. Det kan være en måte å bli ferdig med en sak på. Det gir mye negativ oppmerksomhet å skulle kjempe i retten for sin uskyld. Men de fleste regner med at Økokrim har rett når en bot blir betalt.
Sakene fram til 2007 dukker nå opp igjen. Det er gjerne slik. Det baller på seg når Økokrim, Konkurransetilsynet eller mediene begynner å grave. Saken ble denne gangen utløst av at Odin Kringen sto fram og innrømmet at han har drevet med ulovlig prissamarbeid i Trøndelag. Ifølge Veidekke truet ham med å fortelle det han visste med mindre har fikk utbetalt 3,7 millioner kroner. Veidekke sier videre at de tok kontakt med Konkurransetilsynet da de forsto at det hadde foregått et ulovlig prissamarbeid. Reglene er slik at den som forteller om brudd på konkurransereglene, ikke blir straffet. Fortsett å lese Veidekke-Venold i tynn tråd→
Statoil er innhentet av fortidens misgjerninger. Det hjelper ikke om doktor Abebe sier han vil gi penger til enker og foreldreløse. Etterbetaler Statoil ham for gammel korrupt moro, risikerer Helge Lund å havne i korrupsjonsklisteret,
Statoil har havnet i en skikkelig kattepine. De er innhentet av fortidens misgjerninger i Nigeria. Da Statoil på 90-tallet skulle få en solid fot innenfor i Nigerias oljeindustri, trengte de hjelpemann og døråpner. De satset på legen John Abebe, ikke på grunn av hans medisinske kunnskaper selvsagt, men på grunn av hans forbindelser til landets maktelite. Han er svoger til Olusegun Obasanjo som var president i Nigeria fra 1976 til 1979 og fra 1999 til 2007. Abebe fikk betalt det mangedobbelte av nigerianske egenandeler for den jobben han påtok seg ved siden av legegjerningen. I tiden 1991 til 2000 utbetalte Statoil 2,2 millioner dollar til Abebe. Ikke dårlig betalt for blant annet å hviske de rette ordene i øret til de rette personene. Fortsett å lese Statoils frynsete lege→
Sp har slått ned teltet sitt i gråsonen fra dag en av. At fakturaen ikke er riktig, er ikke verre enn at de har brutt reglene for partistøtte. Men formaliteter kan være ille nok hvis Økokrim tar saken.
I dag sukker nok Liv Signe Navarsete så pass høylytt over tingenes begredelige tilstand i eget parti at det høres i korridorene i departementet. Hun hadde et håp om at hun skulle kunne legge partistøtteskandalen bak seg etter høringen i Stortinget tirsdag. Hun rodde og la seg flat annen hver gang hun hadde ordet. Olje- og energiminister Terje Riis Johansen bedyret at han viste ingen ting om hvem som hadde gitt støtte til et fornybarhetsprosjekt i Sps regi. Og Navarsetes statssekretær, Sigrid Hjørnegård, bedyret at hun bare hadde lest slutten av en e-post hun hadde fått og dermed «ikke visste hun heller». Grillmester Per Kristian Foss presset på for å få Liv Signe Navarsete til å offentliggjøre et notat som utilsomt ville ha belyst saken. Det ville hun ikke. Dette var interne partianliggender. Fortsett å lese Sps fakturatriksing→
I dag bør Jens Stoltenberg gjøre det klart at ingen statsråder, ikke engang Magnhild Meltveit Kleppa, kommer til å bli avsatt på grunn av gaver de har mottatt som ikke er riktig tollklarert, taksert, registrert eller oppgitt til ligningsmyndighetene. Det er han som er sjefen.
«Den som er uten synd, kan kaste den første steinen.» Det var Jesus som sa dette til fariseerne som kom trekkende med en kvinne som var grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. Det endte med at fariseerne gikk bort, den ene etter den andre, de eldste først.De var ikke journalister.
Journalister har det til felles med fariseere at de er satt til å avsløre kritikkverdige forhold. Fariseerne var nærmest som jurister å regne. Ingen kunne slå dem i lovtolkning.
I vårt samfunn er det ikke ekteskapsbrudd på fersk gjerning som påkaller offentlig interesse. Det skattefusk og regelforsømmelse som er den store saken. Og her er det særlig politikere som er i interessefeltet. Forståelig nok. De er våre tillitsvalgte og vi tar det som en selvfølge at de selv følger de lover de ber andre om å følge. Når de gjør feil, er det journalistenes jobb å avsløre det. Fortsett å lese Oss syndere imellom→
Å trekke inn korrupsjonsbegrepet har en viss relevans i Liv Signe Navarsetes tilfelle, ikke når det gjelder Jonas Gahr Støres teppegaver. Da handler det om smålighet satt i system, skriver redaktør Magne Lerø.
Liv Signe Navarsete fikk i 2006 et armbåndsur til en verdi av 26.500 kroner fra Kjell Inge Røkke som takk for at hun døpte en av Røkkes båter. Hun oppga ikke gaven i Stortingets register for gaver. Det er det ene forhold som gjør dette problematisk. Poenget med registeret er at man gir offentligheten beskjed om hvem man har «økonomiske relasjoner til». Det andre problemet er gavens strørrelse. Og for det tredje er det problematisk at det er Kjell Inge Røkke som gir gaven. Røkke har sterke interesser av å ha gode relasjoner til de rødgrønne. Han vet hva han vil oppnå. Det ble tydelig for alle da staten kjøpte seg inn i Aker i 2007.
En gave til 26.500 kroner blir man ikke upåvirket av. Det betyr på ingen måte at Liv Signe Navarsete er eller var i lomma på Røkke. Men en dyr gave er uttrykk for en relasjon som det i det minste bør være åpenhet om. Det mest kritikkverdige er at Navarsete er opptatt av å holde det skjult for offentligheten at hun har fått en dyr gave fra Røkke. Fortsett å lese Korrupsjon på avveie→
Jonas Gahr Støre en mulig lovbryter, Anne-Grete Strøm-Erichsen nærmest korrupt. Vi er vitne til et politisk gavehysteri som mangler dimensjoner,
Det står nok tindrende klart for Anne-Grete Strøm-Erichsen og Jonas Gahr Støre at de ikke vil kunne ta hjem flere gaver de måtte få på sine utenlandsreiser. De reglene vi i dag har går i korthet ut på at statsråder må betale skatt for slike gaver. Det er en ordning de norske skattebetalerne burde være strålende fornøyd med. Statsrådene betaler jo nærmere 50 prosent skatt for disse gavene. Alternativet er at gavene blir overlevert til departementet. Og hva i alle dager skal Forsvarsdepartementet med ei dameklokke til 7375 kroner? Vi burde jo være sjeleglade for at Anne-Grete Strøm-Erichsen vil «kjøpe» klokken av staten for 3500 kr. Så er det problemet løst. Fortsett å lese Støre i gavefella→