Stikkordarkiv: KrF

Velment fra «horn på veggen»

Tidligere ledere i KrF har noe å lære av Gro Harlem Brundtland og Lars Sponheim. De klarte å la den nye partiledelsen lede i fred. I KrF ser vi «hornet på veggen»- fenomenet utfolde seg

De tidligere lederne i KrF, Kjell Magne Bondevik, Einar Steensnæs og Valgerd Svarstad Haugland har vært så lenge i politikkens toppskikt, at de hjemme antagelig har hengende en plakat der det står «husk du har gått av». Slikt må en minnes på, men det hjelper bare et stykke på vei. På forsiden i Aftenposten forrige uke var hovedoppslaget, utrolig – men sant, at de tre partiveteranene fraråder Knut Arild Hareide å gå inn i regjering med Høyre. Fortsett å lese Velment fra «horn på veggen»

Politiske frisoner

Det spørs om det finnes nok ideologisk kraft hos politikerne til stå i mot selvbestemmelse og liberalisme på verdiladede områder.   

Det er ingen bombe at professor Janne Haaland Matlary nå melder overgang til Høyre. Den tidligere KrF-politikeren meldte seg ut av KrF i fjor fordi hun så seg lei på at KrF ikke gjorde det klart ut det av ideologiske grunner aldri kunne bli aktuelt å samarbeide med Ap. Begrunnelsen for å finne sin plass i Erna Solbergs flokk, er at «Høyre er det eneste partiet i Norge som er fundamentalt opptatt av å gi prinsipielle svar på hvor politikkens grenser går», skriver hun i Dagens Næringsliv (DN). Fortsett å lese Politiske frisoner

Ekteskapsforvirring i KrF

Knut Arild Hareide viste seg som en oppegående leder da han bare brukte noen timer på å legge forslaget fra programkomiteen om å «avlyse kampen mot homoekteskap» stein dødt.

KrF sliter med hvordan de skal forholde seg til homofile. Som parti har de ikke noen mening om mennesker av samme kjønn som blir samboere. Det er definert som en privatsak. Så å si alle i partiet innser også at samfunnet må ha lover som regulerer rettighetene til mennesker som lever sammen uansett om de er heterofile eller homofile. Det KrF er opptatt av, er at samfunnet skal favorisere ekteskap mellom mann og kvinne. Det er det som per definisjon er et ekteskap. Dette synet har KrF felles med kirkesamfunnene i Norge. Prester og forstandere har en offentlig vigselsrett. Den praktiseres nå slik at homofile ikke får inngått ekteskap i kirken. Det kan det politiske flertallet neppe leve lenge med. De håper at kirkene skal komme på bedre tanker og åpne for å la homofile også få vie seg i kirken. En slik avklaring lar vente på seg. Hvis kirkesamfunnene ikke endrer holdning, vil det ende med at de mister vigselsretten. Så kan alle vies borgerlig og de som vil kan gå til kirken og bli velsignet. Det ønsker ikke KrF. Fortsett å lese Ekteskapsforvirring i KrF

KrF tar regien

Med sitt utspill om økt skatt for de rike og påstand om at Høyre ikke lenger er til å stole på i verdispørsmål, posisjonere KrF seg som et krevende vippeparti. De bryr seg selvsagt null om at Frp turer med å droppe de fra en borgerlig regjering.

KrF spiller sine kort godt for tiden. KrF har gjort det klart at det er rede til å gå sammen med de rødgrønne om å øke skattene til de som tjener mest med til sammen 700 millioner kroner. Det gjenstår å se om de rødgrønne vil ta utfordringen eller om KrF sammen med SV skal stå fram som det partiet som ønsker å skatte de rike hardest. Fortsett å lese KrF tar regien

Borgerlig samling

Nå er Høyre, Frp og Venstre i praksis klare for å danne ny regjering. Alt ligger til rette for at KrF vil velge Erna framfor Jens,

 Unge Venstre har gjort det klart at det ikke er noen til hinder for et regjeringssamarbeid med Frp. I dag skriver Klassekampen at ingen av Venstres fylkesledere vil holde døren stengt for Frp. Dermed ligger det an til at partiet kvitter seg med tidligere Venstre-leder Lars Sponheims bastante nei til å regjere sammen med Frp. Fortsett å lese Borgerlig samling

Sortering etter ultralyd

Tidlig ultralyd har minimale helseeffekter. Det er først om fremst et tiltak for å ta abort når prøvene viser Down syndrom eller kromosomfeil. Samfunnet bør ikke bruke penger på å legge bedre til rette for det sorteringssamfunnet vi er på vei inn i.

Det er politisk enighet om at vi ikke ønsker et såkalt «sorteringssamfunn» forstått som er samfunn der staten legger til rette for at kvinner kan fjerne fostre dersom det har en sykdom, et kjønn eller arveegenskaper de ikke ønsker. Utviklingen går imidlertid i denne retningen. Grensene for hva man kan fortelle om et foster, forskyves stadig. Etter at kvinnen (og mannen) har fått den tilgjengelige kunnskap, står det kvinnen fritt til å ta abort dersom det skjer før 12 svangerskapsuke. Etter den tid er det en nemd som tar den endelige avgjørelsen om abort. Her er imidlertid «stor fare for sykdom hos barnet» et av kriteriene.

I dag tilbys gravide under 38 år ultralyd i uke 17-19. Det er stadig flere kvinner som på egenhånd tar ultralyd ved private klinikker tidligere enn dette. Det koster om lag 1000 kroner. Det er flest kvinner i byene som benytter seg av dette tilbudet. Det skjer altså en forskjellsbehandling ved at noen velger å betale for en helsetjeneste som ikke alle får tilbud om.

Det er et problem. Det mener i alle fall Rådet for kvalitet og prioritering i helsesektoren. De vil gi alle tilbud om en ekstra ultralydundersøkelse i  11.-12. svangerskapsuke. De forutsetter at samfunnet vil betale det det koster. De sier ikke noe om hvilke tilbud som skal nedprioriteres når en nå skal bruke noen hundre millioner på dette nye tiltaket. Flere fagfolk reagerer. De hevder at det ikke har noen helsegevinster å ta ultralyd på alle så tidlig. Dessuten er det lite en kan gjøre med sykdom som en oppdager så tidlig i svangerskapet. Det man med stor sikkerhet kan oppdage, er om fosteret har Down syndrom eller en annen alvorlig kromosomfeil.

De som er imot å tilby alle ultralyd så tidlig, mener det kan gi kvinner en falsk trygghet. Det er mye som kan gå galt etter tre måneders graviditet.

Flere aborter

Den praktiske konsekvens av å gi alle et tilbud om ultralyd i 11.-12.-uke, er at antallet aborter vil øke. Vi vil bevege oss et nytt skritt inn i sorteringssamfunnet.  Når samfunnet på denne måten legger til rette for at man skal sjekke fosterets tilstand, oppleves det som et press til å ta abort dersom prøven viser at fosteret ikke er normalt. Politikere står fram og sier dette ikke er meningen. Blant dem er helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen som går inn for å gi dette tilbudet. Om det ikke er meningen, er det praktiske resultat at det færre «unormale barn» vil bli født. Det vil samfunnet spare penger på. Slik sett kan man over tid få dekket kostnadene ved å spandere en ekstra ultralyd på alle.

Det er en avgjørende prinsipiell forskjell på at kvinner skaffer seg kunnskap og velger å ta abort og at samfunnet i praksis oppfordrer til at det skal skje og betaler for det. Samfunnet må gi individene muligheten til å treffe sine moralske valg. Noe helt annet er det at samfunnet i praksis bruker store ressurser på å legge til rette for et sorteringssamfunn.

Kromosomfeil

Debatten er i ferd med å sentimentaliseres. I går lot Anne-Grete Strøm-Erichsen seg avbilde i VG sammen med sin datter Cathrine (39 år) som har en sjelden kromosomfeil. Hun snakker varmt om sitt forhold til sin datter og sier at hun «håper vi ikke får det sånn av vi velger vekk alle barn mede Down syndrom».

          Det skal ikke være slik at å få vite at et barn har Downs syndrom er ensbetydende med abort. Det å ha et annerledes barn, er en gave som ikke er alle forunt. For samfunnet har dette stor verdi, sier Strøm-Erichsen.

I Danmark har en sett en dramatisk reduksjon i barn med Downs syndrom etter at de innførte tidlig ultralyd. Men Danmark er ikke Norge, i følge helseministeren. Eller rettere sagt: Hun håper nordmenn ikke er som danskene.

Strøm-Erichsen velger å bruke seg selv som «bevis» på at de som er tilhengere av tidlig ultralyd ikke står for en frynsete etikk eller at de ønsker seg et sorteringssamfunn. KrFs Laila Dåvøy nekter å la Strøm-Erichsens emosjonelle premisser danne grunnlag for debatten. Til VG og Vårt Land i dag sier hun at hun føler seg lurt og overkjørt av helseministeren.

           Jeg er rasende, opprørt og føler meg helt matt, sier hun til VG. Hun ser ikke noe poeng med å invitere til en videre faglig debatt når hun alt har bestemt seg.

Også familiepolitisk talskvinne i Sp, Christina Ramsøy mener det er dumt av helseministeren å gå så høyt på banen før den faglige debatten er avsluttet.

Når Anne-Grete Strøm-Erichsen har gått ut som hun har gjort, vil dette polarisere debatten. Sp liker tydeligvis ikke det som skjer. De rødgrønne har fått en ny sak som vil tære på det interne samarbeidslimet.  

KrF-ja til Siv

KrF er i ferd med å si nei til Kjell Magne Bondevik-linjen i partiet. De vil ha makt og åpner for et samarbeid med Frp. Det er forståelig at de ikke biter på flørten fra Ap.

Et normalt politisk parti søker makt. Størst makt oppnår en ved å sitte i regjering.  Ingen parti er blitt så mørbanket av velgerne i den perioden de har sittet i regjering som SV. Partiet er i dag en blek skygge av seg selv og henvist til et liv rundt sperregrensen. Likevel tviholder de på regjeringssamarbeidet med Ap og Sp. Det finnes folk i partiet som mener SV bør trekke seg ut og konsentrere seg om å holde fram prinsippene og ideene som partiet er bygget på. Men de blir overhørt. Å ha politisk makt teller mest. Fortsett å lese KrF-ja til Siv

Borgerlig samling

Unge Venstre har påtatt seg en veiviserrolle. De har opphevet sperren mot å sitte i regjering med Frp. Det mest sannsynlige er at Venstre og KrF komme etter.

Det er bare et tidsspørsmål før Frp blir tatt inn i den borgerlige varmen. Vedtaket på Unge Venstre landsmøte om at Venstre må kunne sitte i regjering med Frp, er et første skritt. Nesteleder i Venstre, Ola Elvestuen, går ikke lenger enn å kalle det et «viktig innspill» om hvilket regjeringsalternativ Venstre skal satse på. Han vil ikke forskuttere et resultat før tiden er inne. Fortsett å lese Borgerlig samling

Regningen for fylla

Vil ikke Oslo kommune ta til fornuft og redusere vold og skjenketider, burde det ha kostet dem dyrt. De burde selv ha betalt regningen for at politiet må gjete sørpe fulle folk i byen midt på natten

Politiet har mast i årevis om at landets skjenkesteder bør stenges tidligere enn klokken tre på natten. Det blir for mye vold og bråk når folk får drikke i timevis. Mange kommuner har tatt signalet og stengt en time tidligere. Slik bør det være over hele landet, mente justisminister Knut Storberget og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for vel et år siden. Det var nummeret før de endret skjenkeloven slik at alle utesteder måtte stenge klokken to. Fortsett å lese Regningen for fylla

Kontantstøtten som tapersak

Kristin Halvorsen bør ikke bli overrasket over at det ikke blir full barnehagedekning alle steder når kontantstøtten for toåringer skrotes. Dette kan fort bli en tapersak for de rødgrønne, selv om den ser utmerket ut på papiret og i teorien.

Kontantstøtten ble innført av Kjell Magne Bondeviks første regjering i 1998. Kontantstøtten har vært en flaggsak for KrF og bidro til at partiet i årene før årtusenskiftet tiltrakk seg en rekke nye velgere. SV og Ap har vært i mot fra første stund av. De har imidlertid ikke hatt politisk mot til å fjerne ordningen. Jens Stoltenberg har holdt igjen med henvisning til at en bør være varsom med å fjerne ordninger som tusenvis av foreldre baserer seg på. Fortsett å lese Kontantstøtten som tapersak