Stikkordarkiv: KrF

Hareides uventede ledergrep

Knut Arild Hareide overrasker med ikke å ta full kontroll, men velger å avstå fra maktposisjoner han kan innta som ny KrF-leder. Han vil bygge team, kjøre fram nye toppfigurer og satser på å gjøre det han selv er best til.

Knut Arild Hareide framstår ikke akkurat som en leder som sikler etter å få makten i KrF. Etter at Dagfinn Høybråten trakk seg som partileder, ble Hareide straks trukket fram som nærmest den eneste som kunne overta. Hareide rakte så visst ikke opp hånden og sa han var klar. Istedenfor ga han intervjuer der han snakket om at han var i tvil om han var den rette typen til å være partileder. Han minnet om at han hadde best erfaring med å være nummer to i ulike sammenhenger. Han trakk til og med fram at han var singel som et argument for å vegre seg for å påta seg oppgaven. Nå er det problemet løst. Han er sammen med en kvinne som ikke akkurat er noen Rachel Nordtømme når det gjelder å søke oppmerksomhet i følge med en mer berømt mann. Ingen vet hvem Hareides utkårede er.

  Fortsett å lese Hareides uventede ledergrep

Mot borgerlig alternativ

Ap og Sp kommer til å få nei til sine frierier til KrF og Venstre om de akter å fortsette det rødgrønne samarbeidet. Etter at partienes landsmøter er gjennomført, ser det ut til at et borgerlig alternativ blir stablet på beina dersom de rødgrønne ikke kaster kortene før 2013.

Knut Hareide gjør det eneste riktige, han avviser bestemt å starte debatten om hvilken regjering KrF skal støtte ved stortingsvalget i 2013 før årets kommunevalg er unnagjort. Sannsynligvis vil han skyve startskuddet for denne debatten til et godt stykke ut i 2012. Hareide har alt å vinne på å få politiske saker i fokus.  Samtidig sier han at KrF skal være mer tydelig enn de var ved forrige stortingsvalg og at han ikke vil være statsministerkandidat i 2013. Det siste sier til tross for at Kjell Magne Bondevik har gitt ham råd om å si det motsatte. Enkelte ser ut til å ville tolke dette som om Hareide vegrer seg for å søke makt. De viser til at han også har latt Hans Olav Syversen ta over som parlamentarisk leder. Hareides trekk vitner mer om styrke enn om svakhet. Det er ikke realistisk at Hareide skulle ende opp som statsminister i Norge etter valget i 2013. Han viser realisme og dømmekraft når han ikke vil overta vokabularet om sentrum fra Kjell Magne Bondevik. Han vil ikke bruke tid på dødfødt markering. Fortsett å lese Mot borgerlig alternativ

Følelser på villspor

 

Desto sterkere følelser, desto større grunn til varsomhet med å utgi i det offentlig rom egne følelser som sannheten om en arbeidsplass, ansatte eller en leder. Følelsene forteller ofte mest om oss selv, våre egne motiv, behov og nederlag, skriver redaktør Magne Lerø.

I forrige uke provoserte BI-rektor Tom Colbjørnsen ved å si at det fikk holde at ledere viste god folkeskikk. Jobben er ikke å løpe rundt som en slags omsorgspersoner og involvere seg i medarbeidernes følelsesliv. Folk som mener å vite bedre, enten de er forskere eller praktiserende innen ledelse, har stått i kø for å ta avstand fra rektorens ubeskyttede utsagn. Det overrasker nok ikke Colbjørnsen. Han ville ha debatt. Han har sett seg lei på en type idyllisering og teoretisering omkring ledelse som ikke harmonerer med det ledere opplever i praksis. Det spesielle med den kritikken Colbjørnsen har fått, er at han kan si seg enig i det kritikerne hevder. Han er for at ledere skal lytte, legge vekt på å opptre samlende, ta hensyn, skape trivsel og la folk få utfolde seg. Fortsett å lese Følelser på villspor

Folkeskikk får holde

På BI har de en rektor som synes det får holde at ledere viser god folkeskikk, ikke løper rundt og bekymrer seg for ansattes følelser. Professor Nedkvitne kjemper for å kunne si rett ut hva han mener selv om noen blir krenket og dypt såret.  

 Det har gått for langt, mener Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøgskolen BI. Ledere skal ikke være omsorgspersoner for de ansatte, ikke løpe rundt for å forvisse seg om at ingen har vonde følelser eller opplever ubehag. Ledere skal lytte, men sørge for å treffe beslutninger selv om noen protesterer. Og de må regne med å bli hengt ut for å være autoritær.

Petter Stordalen synes dette minner om «kondomledelse» – det er den typen ledere som trer beslutninger ned over hodene på folk. Colbjørnsens egne fagfolk har kritisert ham og sagt at den beste form for ledelse, er å få de ansatte med seg, motiver, begeistre og skape trivsel. Det kan ikke Colbjørnsen si annet enn ja og amen til.

I praksis er det ikke så enkelt. Der hersker ikke harmonien. I praksis står ledere rett som det er oppe i beinharde maktkamper.

Med den nye arbeidsmiljøloven har arbeidsgivere fått en omsorgsplikt i tillegg til styringsretten. Arbeidsgiver plikter å legge til rette for et godt psykososialt arbeidsmiljø, og en skal påse at medarbeidere ikke blir dårlig behandlet. Vi hører stadig om ledere som ansatte hevder har en lederstil som ikke harmonerer med arbeidsmiljølovens krav. Som regel fører det ikke til noe mer enn en markering av misnøye.

Følelser mot seg

Ifølge arbeidslivspsykolog Jan Atle Andersen er det en myte at det finne mange ledere som herser med og skriker til sine ansatte. Stort sett er det medarbeidere som rotter seg sammen mot ledere, mener han.

– Mange sier de blir utsatt for mobbing og sier at de er såret. Om man går til kjernen av problemet, viser det seg ofte at personen som mener seg krenket, egentlig bare er sint og furter, sier Andersen som mener at problemet er at folk «føler» for mye i øst og vest. Hvem som helst kan bli anklaget for mobbing, det er nok om noen «føler» seg mobbet.

Vondt i magen

Det opplevde Dagfinn Høybråten i forrige uke. Inger Lise Hansen sa ikke direkte at Høybråten mobbet henne eller er en autoritær leder. Det er imidlertid slik de fleste mediene har tolket det. Det Inger Lise Hansen er helt sikker på, er at hun er blitt utsatt for hersketeknikker. Det er et paradoks at det intervjuet hun ga til TV2, er den reneste studien i hersketeknikk. Den som spiller følesesvåpenet eier arenaen. Hun slo fullstendig luften ut av Dagfinn Høybråten. Han kunne knapt åpne munnen til sitt forsvar. Hva skulle han sagt, at det ikke var hans skyld at Inger Lise Hansen fikk vondt i magen? Fortsett å lese Folkeskikk får holde

Sentrum ved stupet

Vi er i en unntakstilstand ved at Frp har sopt i hop misfornøyde velgere fra alle leirer. Det politiske bildet vil se radikalt annerledes ut etter at Frp blir sluppet innenfor i maktens sirker. Sentrum er henvist til å holde ut, 

Igjen har vi fått en ny meningsmåling som bekrefter den tendensen vi har sett i lengre tid: Høyre, FrP og Ap styrker sin stilling, men de øvrige partiene ligger ned mot sperregrensen. Målingen fra Nordfakta som offentliggjøres i Nationen og Klassekampen gir 26,9 prosents oppslutning til Ap, 26,6 til Frp, 25,5 til Høyre, 4,5 til KrF, 4,2 til Sp, 3,9 til Venstre og 4,9 til SV.   

To av de fire småpartiene er i regjering. Deres tilbakegang kan forklares med at de ikke får tilstrekkelig gjennomslag for sin egen politikk. Det er Ap som dominerer. Over tid er det alltid slik at velgere er misfornøyde med at partiene ikke makter å leve opp til det de lover velgerne. Ved meningsmålinger gir velgerne uttrykk for sin misnøye. Når det er valg, finner en del tilbake til det partiet de ikke er helt fornøyd med, tross alt. Med de meningsmålingene vi har i dag, ligger det an til at alle de fire småpartiene ville kommet over sperregrensen ved et valg. Det får være en trøst. Fortsett å lese Sentrum ved stupet

Når ledere bæres ut

Avgått partiledere holder gjerne fingrene fra fatet etter de har gått av. For Valgerd Svarstad ble det for ille bare å se på at hennes og Kjell Magne Bondeviks utvalgte blir båret ut av KrF-ledelsen mot sin egen vilje.

Ifølge Dagbladet er Inger Lise Hansen for ”vill og sexy” til at de vil ha henne som nestleder i KrF. Det er bare sprøyt. Riktignok fikk noen i KrF fikk hakeslepp da de så henne lettkledd på forsiden i VG, med et blikk som ikke akkurat hører bedehusmiljøet til og med beskjed til at verden at hun liker å kle seg sexy for å provosere. Det er nok av de i KrF som synes det er storveis at de har en nestleder som tar seg bedre ut en de fleste og som er vågal nok til å si det som det er. Det er heller ikke den politiske linje hun står for som gjør at hun ryker ut. Fylkesledere i KrF sier det rett ut: De vil ikke ha Inger Lise Hansen som nestleder fordi hun kjører et sololøp. Hun har flere ganger uttalt seg i strid med KrFs program uten å klarere det med eller informere de andre i partiledelsen. Hun har sagt at de mest konservative i partier gjerne må finne seg et annet part. Man kan tenke det og ønske det. En nestleder kan ikke si det. Inger Lise Hansen har ikke vist den lojalitet som politiske partier kan forvente av en nestleder. Derfor vil 15 av 19 fylkesledere skifte henne ut. Det er så normalt som det kan få blitt.

Skulle vært Sponheim.

Dagfinn Høybråten er blitt anklaget for en kontrollerende og dominerende lederstil. Samarbeidet mellom ham og Inger Lise Hansen har vært anstrengt, men offentlig har tatt på Inger Lise Hansen med silkehansker. Det skulle vært Lars Sponheim, Siv Jensen, Gro Harlem Brundtland, Carl I. Hagen eller Liv Signe Navarsete som hadde hatt en nestleder som gjentatte ganger hadde kommet med overraskende utspill som fikk store deler av partiet til å sette kaffen i halsen. En partiledelse tillater ganske enkelt ikke at nestledere kjører solo.

Inger Lise Hansen har skaffet KrF et problem som Knut Arild Hareide plages med. Han liker ikke at KrF skal bære ut en ung, dyktig politiker som bidrar til å få satt KrF på dagsorden. Det er forståelig. Men som påtroppende leder styrer ikke han KrF slik Lars Sponheim og Carl I. Hagen i sin tid styrte sine partier. Det er mikroskopiske sjanser for at valgkomiteen innstiller en nestleder som fylkeslagene ikke vil ha. Da blåser det opp til strid på landsmøtet.

Takt og tone.

Det er god takt og tone at avgåtte partiledere ikke blander seg inn i hvem som skal lede partiet etter de har gått av. Valgerd Svarstad Haugland klarer ikke sitte stille å se på at hennes og Kjell Magne Bondeviks utvalgte blir båret ut av partiledelsen mot sin egen vilje. Det er et nederlag også for dem.

Valgerd Svarstad opplevde å få så mye kritikk og så liten støtte etter valgnederlaget i 2003 at hun ikke kunne annet enn å trekke seg. Hun ble syndebukken, enda det var den politikken regjeringen Bondevik førte, velgerne tok avstand fra. Valgerd Svarstad Haugland vet hvor bittert det er å få skylden. Hun vil ikke at Inger Lise Hansen skal oppleve det hun opplevde og er overbevist om at KrF vil tape på å ofre Hansen. Om intensjonen er den beste, kan virkningen bli den motsatte, altså mer strid.

Strid og splid.

”Det har vært for mye strid og splid i KrF i det siste. Det skader partiet”, sa Kjell Magne Bondevik til VG i forrige uke. Det finnes ikke er skapning som går i to sko som er uenig med ham i det. Det er ikke godt å forstå hvorfor han sa det. Er det Høybråten eller Hansen han kritiserer eller femti prosent på hver av dem? Uten at det fra hans side var tilsiktet, kan denne uttalelsen fungere som begrunnelse for hvorfor Hansen ikke får fornyet tillit. Hun må ta sin del av ansvaret for striden og spliden.  

Om Knut Arild Hareide skal lykkes, er det avgjørende at partiet nå unngår mer spetakkel. Politikk handler om kamp. Det handler også om å kunne gi seg. I KrF må de nå gi seg og snakke seg sammen på kammerset. Når valgkomiteen legger fram sin innstilling vil partiet ha inderlig godt av å høre et samstemmig halleluja. Hvis ikke kan det bære rett utfor stupet.

Kommentar i Vårt Land 6 des

Hareide – en ekte tviler

Knut Arild Hareide er som tvileren Thomas når det gjelder lederoppgaven i KrF. Han må i alle fall ha lyst, vise muskler og ha klare tanker om hvordan han skal få partiet opp av grøfta.

Syv av tolv fylkesledere i KrF, som Aftenposten har snakket med, vil ha Knut Arild Hareide som ny leder. Ingen går for nestleder Dagrun Eriksen. Onsdag gjorde hun det klart at hun ikke lenger anser seg som kandidat til å ta over som leder. Den andre som har vært nevnt, Hans Olav Syversen, ga for en uke siden beskjed om at han ikke var kandidat. Dermed er det plankekjøring fram mot ledervervet for Knut Arild Hareide. Hvis han vil, da. Her er han imidlertid som tvileren Thomas. Han leter etter bevis på at han kan klare å gjøre det underet som skal til for at KrF komme på offensiven igjen. Han frykter at hans skjebne skal bli å føre partiet enda lenger inn i dødsskyggens dal.

– Jeg stiller spørsmål ved om jeg er den rette. Det går jeg mye og tenker på. Hva kan jeg bidra med? Dette er noe helt annen enn en statsrådspost, sier Knut Arild Hareide til VG. Han rådfører seg med familien og gode venner – og ber til Gud. Fortsett å lese Hareide – en ekte tviler

Høybråten i ørkenen

KrF spenner bein på seg selv hvis de nå skal diskutere om de vil kvitte seg med Dagfinn Høybråten som leder. Først må de finne ut av de politiske flokene de er viklet inn i

Israelsfolket trasket frustrert og slitne i ørkenen i 40 år før de nådde det lovede land. Det er mulig Dagfinn Høybråten henter trøst fra de bibelske fortellinger i den ørkenvandringen han selv gjennomfører. Det er nå seks år siden han ble valgt til leder i KrF, og det er lite som tyder på at han nærmer seg et land som ”flyter av melk og honning”. Det er de i partiet som mener han har gjort sitt. Han har ikke funnet veien ut av den ørkenen partiet havnet i etter det dårlige valget i 2003. Det var det som var oppdraget.

Misnøyen mot Dagfinn Høybråten i KrF er økende, skriver Vårt Land i dag. De har spurt 41 sentrale personer i partiet om Høybråten er den rette til å gjenreise KrF. Kun seks svarer et klart ja. Noen få svarer nei mer eller mindre tydelig. De fleste vil ikke svare eller gir uttrykk for tvil. Fortsett å lese Høybråten i ørkenen

KrF dropper bekjennelsen

KrF dropper bekjennelsen Å droppe kravet om at tillitsvalgte må være bekjennende kristne er ikke noe sesam, sesam for økt velger oppslutning. Det vil være et stort skritt i riktig retning fordi KrF med troverdighet vil framstå som et mer åpent parti som folk flest kan stemme på.

Går det som KrFs strategiutvalg ønsker, dropper de kravet om at tillitsvalgte må være bekjennende kristne. Det er sterkt delte meninger om dette innad i partiet. Derfor er det overraskende at de åtte medlemmene i strategiutvalget er blitt enige. – Vi må lage noe tryggere og sterkere enn dagens ordning. For meg er bekjennelsesparagrafen et veldig diffust lim, sier nestleder i KrF og leder av utvalget, Dagrun Eriksen, til Vårt Land. Hun mener tillitsvalgte i fremtiden bør forplikte seg på formål fremfor tro. Det slår fast at KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen og at formålet er å fremme en politikk bygget på menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalteransvaret.

KrFs nestleder avviser at endringen de foreslår vil svekker partiets kristne profil.

Intens debatt

Strategiutvalgets rapport legges fram i oktober. Det må 2/3 flertall på to landsmøter før endringen kan tre i kraft. Før den tid kan det bli en temmelig intens debatt. KrFs fylkeslag i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal har sagt nei til å fjerne bekjennelsesparagrafen. Eriksen sier at hun har registrert en større vilje til å endre paragrafen enn hun var klar over da utvalget startet sitt arbeid.

 Når utvalget er enstemmig, kan det betyr at denne saken ikke splitter partiet slik en kunne frykte. Begge de to nestlederne, Inger Lise Hansen og Dagrun Eriksen er for endringen. Det vil overraske mye om ikke de to tidligere partilederne, Valgerd Svarstad Haugland og Kjell Magne Bondevik rykker ut med støtte til utvalget. Spørsmålet er hva nåværende leder, Dagfinn Høybråten vil si. Det kan være han vil se hvordan saken utvikler seg, eller han kan nå gå ut og si at han er enig med utvalget. Det kan ta noen av kraften fra motstanden på Vestlandet. Samtidig kan det provosere de som er i mot. De kan da føle at sakene er avgjort før utvalget har lagt fram sin innstilling. Fortsett å lese KrF dropper bekjennelsen

Modig, sexy og ubetenksom

For noen i KrF er Inger Lise Hansen en ”fristerinne” som man skal ta avstans fra.  For andre er det blitt enda viktigere å markere at det er romslighet i KrF. Her skal det være plass til lekre unge kvinner i korte skjørt

Kvinnelige politikere  som  lar seg avbilde med sexy styling på forsiden av et ukeblad ledsaget av tittelen ”Jeg liker å kle meg utfordrende”, må regne med å bli tatt mindre seriøst. KrFs nestleder, Inger Lise Hansen, kan bli et unntak på reglen. Grunnen er at det hun gjør er så overraskende og provoserende at folk tvinges til å stille spørsmål om hva som ligger bak.

Det blir for billig og enkelt å hevde at småbarnsmammaen Inger Lise Hansen er opptatt av å spille på sex. Når Anita Apeltun Sæle i Dagbladet kaller henne en glamourmodell, er motivet å ramme henne. Ektemannen Finn Jarle Sæle går enda lenger. I en samtale med Vårt Land sammenlikner han Hansen med Alessandra Mussolini som er kjent for å spille på sex og som til stadighet å komme i miniskjørt i parlamentet. Fortsett å lese Modig, sexy og ubetenksom