I Kulturdepartementet gjør de alt etter boka og i tråd med de statlige lederidealene. Det er derfor det kommer meldinger innefra om at tilstanden er kritisk.

Kronikken til Eivind Tesaker, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet, i Aftenposten i går, har vekket oppsikt. Han gir det byråkratiet han er en del av det glatte lag. I korthet går kritikken ut på at det er for mange beslutningsledd fra saksbehandler til statsråd. Flere steder er det syv nivåer. Den elektroniske  saksbehandlingen som er innført, sparer en ikke tid på. Det flagrer mer papir i departementene enn noen gang. 50 kr papir per ansatt er det i Kulturdepartementet. Det lages stadig håndbøker som skal lette arbeidet, men en skal ha oversikt over «hjelpen» også. Det går mye tid med til diverse interopplæring om alt mulig som ikke bare er kjekt å ha, men også kjekt å kunne. Alle prosesser tar lengre tid. Alle skal arbeides på kryss og tvers og alle hensyn skal ivaretas. Målet er å søke konsensus slik at en unngår kritikk. Og så gjelde det å passe som smeden på at en ikke bryter noen regler, retningslinjer eller pålegg fra i tillegg til at en må passe på at en ikke kan blir kritisert fra Riksrevisjonen, statlige tilsyn eller Stortingets kontroll og konstitusjonskomite. En må også tenke på hva mediene kan komme seg til å interessere seg for. Resultatet er at det brer seg en kultur preget av frykt for å gjøre feil. Det betyr at det blir fattet færre beslutninger. Kontroversielle saker blir liggende. Tresaker mener det produseres for lite i departementet.  Flinke folk vil ikke ha det slik. De vil være med på noe de opplever som viktig og meningsfylt. Tesaker mener byråkratiet svekkes ved at for mange gode folk slutter på grunn av tingenes tilstand. Fortsett å lese Byråkratiet i krise →